Slettbråten under Varaldskogen (Kongsvinger gnr. 71/1)
| Slettbråten | |
|---|---|
| Alt. navn: | Sletbraaten |
| Sokn: | Austmarka |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | Umatrikulert under gnr. 71/1 |
| Type: | Nedlagt finnetorp og husmannsplass |
Slettbråten er et nedlagt finnetorp og husmannsplass under Varaldskogen på Austmarka i Kongsvinger kommune. Plassen lå omlag 200 meter nord for Kask.
Slettbråten ble ryddet omkring 1852 av Henrik Kristofferson født 1814 på Aronstorpet. Foreldrene var Kristoffer Olsson (1780–1869) fra Vittjärn i Sverige og Helene Henriksdatter (1774–1850) fra Søndre Aronstorpet. Henrik Kristofferson var gift med Kirsti Olsdatter født omkring 1820 i Lekvattnet, Sverige.
Ved folketellingen 1865 er Henrik benevnt husmann med jord. På Slettbråten sammen med foreldrene bor nå Peder født 1851, Kristian 1856, Lars 1858, Marte 1861 og Johan 1863. Ekteparets tre eldste barn, Henrik født 1841, Ole født 1844 og Lisa født 1846 har flyttet hjemmefra. På Slettbråten har de dette året sådd ½ tønne bygg og satt 2 tønner poteter. De har 1 hest, 1 ku, 5 sauer og 5 geiter.
Ti år senere er familien fortsatt på Slettbråten. I tillegg til driften av plassen er Henrik nå også sysselsatt som dagarbeider. Hjemmeværende barn er Lars, Marte og Johan. I 1875 har de sådd 1 skjeppe bygg, ¾ tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter. De er eiere av 3 kyr og 5 sauer.
Familien emigrerte til Amerika i 1883, og det kom nye folk til Slettbråten. Trolig var Olaf Engebretsen den første som etterfulgte Henrik Kristofferson. Olaf var født i Sverige i 1860 og gift fra 1884 med Karen Johannesdatter (1859–1931) fra Larbekkvelta. Ekteparet fikk to sønner her på Slettbråten, Karl i 1885 og Johan i 1889.
Ved folketellingen 1891 bor Karen og hennes to sønner fortsatt på Slettbråten, men ikke hennes ektemann Olaf Engebretsen. Karen har ansvaret for "Kreatustell og husgjerning". Før tellingen hadde Karens far, Johannes Olsen født 1836, flyttet fra Larbekkvelta og hadde nå overtatt som husmann her på Slettbråten etter svigersønnen Olaf. I tillegg til kona Marie Amundsdatter født 1838 fra Mellom-Fløytberget var også deres to yngste barn med på flyttelasset; Julius født 1874 og Hilda 1878. Her bor også "Skomager", Erik Eriksen født 1829.
I tiden fram mot folketellingen år 1900 er det få endringer på Slettbråten. Ved tellingen er Johannes fortsatt husmann på plassen. Kona har feilaktig fått navnet Marie Johannesdatter. Her finner vi også sønnen Julius, datteren Hilda, ekteparets to dattersønner Karl og Johan samt et tredje barnebarn. Det er Karl Torleif Karlsen født 15. juni 1900 som kan være sønn av Hilda som i 1905 giftet seg med Karl Johan Martinsen født 1875.
Marie Amundsdatter døde 1902, og ved tellingen i 1910 er enkemann Johannes Hansen titulert "Plassmand". Sønnen Julius er skogsarbeider mens datteren Karen er benevnt "Arbeiderkone". Jenny Johansdatter født 18. januar 1900 og nå ti år gammel har også tilhold her.
Johannes Hansen døde 1917, og Julius og søsteren Oline født 1870 tok over på Slettbråten. Ved folketellingen 1920 har søsknene to barn boende hos seg: søsterdatter Ida Mathilde født 1894 og dattersønn Oskar Albin født 1918 – begge med Sletbraaten som familienavn.
Julius Johanessen døde på Slettbråten i 1923. Oline Johanessdatter på Skotterud Sykehus i 1954. Hun skal ha blitt omtalt som forpakter av Slettbråten.
Senere bodde ekteparet Johan Martinsen (1896–1977) fra Nordre Svartberget og Olga Olsdatter (1913–1991) fra Nordby i Eidskog her i noen år. De hadde barna Oddvar født 1936, Jorun Aslaug 1937, Mabel Synnøve 1939 og Mari Åse 1941. De brukte Svartberget som familienavn. Familien var i Sverige under krigen og bosatte seg senere i eget hus på Larsmovangen.
Plassen ble etter dette liggende øde. Våningshuset på Slettbråten ble flyttet ned til Lunderbye, Varaldskogen, og blir brukt som fritidsbolig.
Plassen er i 2026 en del av Statskog SFs eiendom Varaldskogen gnr. 71/1.
Se også
- Flere bruk og plasser på Varaldskogen.
- GPS posisjon: EU89 UTM33 6669863N/0358995Ø
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (3). Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. 1992 Solør-Värmland Finnkulturforening. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Henrik Christoffersen, Sletbaaten i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hendrik Christoffersen, Sletbraaten i folketelling 1875 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Johan Olsen, Varildskogen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Johannes Hansen, Sletbraaten i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Johannes Hansen, Sletbraaten (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Julius Sletbraaten, Sletbraaten1920 i folketelling Vinger herred fra Digitalarkivet