Sofie Parelius
Sofie Marie Parelius (født 18. september 1823 i Bergen, død 18. september 1902 i Kristiania) var skuespiller, i siste halvdel av 1800-tallet en av de mest markante skuespillere på Christiania Theater. Hun var blant annet den første Mor Aase i Henrik Ibsens Peer Gynt ved urfremførelsen i 1876.
Familie
Sofie Parelius var datter av skipsfører Henrich Kjønning Parelius (ca. 1778–1827) og jordmor Sophie Dahm (1791–1877), og forble ugift. Hun var svigerinne til skuespilleren Georg Herman Krohn (1831–1870) og tante (mors søster) til skuespilleren Henrik Klausen (1844–1907). Merk at kildene spriker når det gjelder fødselsåret hennes (ikke datoen), og både 1822, 1823 og 1837 er benyttet. I denne artikkelen benyttes 1822 fordi både gravminnet og den nærmeste folketellingen (for 1900) bruker dette årstallet.
Liv og virke
Sofie Parelius debuterte som skuespiller i 1852 ved Den norske dramatiske Skoles Theater, som var en konkurrent til Christiania Theater. I 1855 gikk hun over til nettopp Christiania Theater, hvor hun debuterte som Ragnhild i Adam Oehlenschlägers Dronning Margrethe.
I 1857 dro Sofie Parelius til Bergen for å arbeide ved Det norske Theater, hvor hun var to sesonger. Etter et påfølgende opphold i Paris vendte hun tilbake til Christiania Theater. Her ble hun mesteparten av sin resterende karriere med unntak av to sesonger (1870–1872), da hun var med i en utbrytergruppe av skuespillere fra Christiania Theater som spilte under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse på Kristiania norske Theater i Møllergata.
Da Christiania Theater ble nedlagt i 1899 og Nationaltheatret åpnet samme år, ble Parelius ansatt der. 14. mai 1900 sto hun på scenen for siste gang. Hun døde et par år senere, nøyaktig på sin egen fødselsdag.
Sofie Parelius hadde en variert teaterkarriere. Blant annet fremstilte hun en rekke av Holbergs komiske rollefigurer, hun spilte Grethe i Johan Herman Wessels Kiærlighed uden Strømper og Ammen i Shakespeares Romeo og Julie. Parelius spilte også den første Mor Aase i Henrik Ibsens Peer Gynt ved urfremførelsen i 1876.
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Sofie Parelius oppført på adressen Torvgade 10. Ved folketellingen samme sted for 1885 er hun oppført på adressen Tollbugata 22, og ved folketellingen for 1900 er hun oppført i Løkkeveien 4.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenpostens aftenutgave 18. september 1902, samme dag som hun døde, ble hun beskrevet slik (utdrag):
I fjor havde man næsten regelmæssig set hende i Nationaltheatret, og ved indvielsen af Johannes Bruun monumentet nu i sommer havde hun kunnet overvære den. Men saa begynte kreftærne at svinde, selv om hendes nærmeste neppe havde troet, at avsluftningen skulde være saa umiddelbart forestaaende. Paa selve fødselsdagen blev det da, vi kom ogsaa til at bringe dødsbudskabet – det vedmodige budskab, der atter gjenfalder i erindringen baade hvad frøken Parelius gjennem en lang aarække var for vor nationale kunst og tillige – ogsaa dette skal nævnes – det exempel paa alt godt og hæderligt, paa trofast pligtopfyldelse, paa uegennyttig og opofrende virke, hun i hele sit liv gav. … Med aarene og med opgaverne voxede hendes kunst. Hendes Mor Aase blev en præstation af en eiendommelig dyb værdi, med noget saa gribende, at det streifede ind paa den mægtigste tragik. | ||
Sofie Parelius er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Skuespillerinde er benyttet på gravminnet.
Hun var mottaker av den svenske kongelige medaljen Litteris et Artibus, som siden 1853 har vært utdelt for fortjenester innen kunst, særlig musikk, scenisk opptreden og litteratur.
Kilder
- Aftenposten 18. september 1902, aftenutgaven, nekrolog over Sofie Parelius. Merk at her er 1823 oppgitt som fødselsår, mens folketellingen for 1900 og gravminnet sier 1822. I Norsk biografisk leksikon benyttes 1823, mens noe annen litteratur oppgir 1827 som fødselsår. 1827 benyttes også i folketellingene for 1875 og 1885.
- Thoralf Berg om Sofie Parelius i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Christiania 1875
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900