Storgata 97 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Peder Wilhelmsen drev forretning fra 1880-tallet til sin død i 1907.
Foto: Ukjent.
Café Norden skal ha blitt etablert i 1908.
Foto: Chr. Hansen
Et flott bilde av krysset Storgata-Skippergata.
Foto: Mittet (Ca. 1920).
Kaféen var her fremdeles ca. 1960
Foto: H.A. Brandt
I 2013 er skateboard som gjelder på hjørnet.
Foto: Stig-Lennart Sørensen
I fløya oppover Storgatbakken har det tidligere vært urmakere og gullsmeder, i 2013 har det blitt boliger her
Foto: Stig-Lennart Sørensen

Storgata 97 i Tromsø, matrikkelnummer 465, på hjørnet mot Skippergata, ble skilt ut fra Skippergata 2 i 1856.

Lampe

Skjøte fra enkemadam Ragnhild Høegh til kjøpmann Joachim Lampe på den del av grunnen som har erholdt matrikkelnummer 465, i 1856.

I 1850-årene drev Joachim Lampe «Lampe & Co», «En av de finere kjøpmenn» som snart overgikk de fleste gamle forretninger. Drev utsalg, russehandel, kommisjon. Da han døde i 1860 ble firmaet oppløst.

Skjøte fra Lampe til D. Meyer, 1863.

I 1865 bodde Rasmus Nielssen her med kona Kathrine og fem barn, samt handelsmann Jacob Andreas Dinesen med Anne Helena og en datter.

Skjøte fra D. Meyer til Aagaard og Wadel, i 1865. Samme år solgte de videre Thorvald Pettersen.

Thorvald Pettersen, bror av Hillebert Pettersen i Storgata 112, etablerte eget firma i 1868. «Agentur- og kommitionsforretning. Handel med alleslags husholdningsartikler, vin, tobakk og sigarer», (1869). Forretningen fikk snart ry som en av byens beste, men ved krisen i 1881 måtte Pettersen gi opp og dro fra byen.

Auksjonsskjøte etter Thorvald Pettersen til P.L. Wilhelmsen, 1882. - Wilhelmsen bodde i nabogården, Skippergata 2.

Wilhelmsen

På slutten av 1800-tallet drev P.L. Wilhelmsen en altmulighandel med klær og møbler, men også gotterier, vin og tobakk. I lang tid drev han også en ishavsskute, men solgte i 1902. Firmaet kom i vanskeligheter og var konkurs da Wilhelmsen døde i 1907. Wilhelmsen var kjent som en hjelpsom mann og satt mange år i fattigstyret.

I 1900 bodde kjøpmann Peder Wilhelmsen her med kona Marie og fire barn, to butikkdamer og to tjenestepiker.

Erklæring fra Tromsø Privatbank, som angivelig eier av denne eiendom og Skippergata 2, om at den frie passasjen mellom dem ikke må hindres og at eiendommene ikke ytterligere utbygges, 1908.

Café Norden ble startet i 1908 av Bjarne Sjølin, drevet av Margit Sjølin (2008).

I 1910 bodde disse her: Kjelesmed Harald og kafévertinne Elise Josefine Myhre, kokepike Antone Emilie Nilsen, oppvartningspike Anna Katrine Posti, læregutt Peder Johannesen, fyrbøter Odin Hjalmar Olsen, Elise Olsen, søm, tollbetjent Knut og Andrea Okkenhaug.

Myhre

Auksjonsskjøte i P.L. Wilhelmsens bo til fru Elise Myhre, 1914.

Ektepakt mellom Harald Myhre og Elise Josefine Myhre hvorved denne eiendommen er hennes særeie, 1914.

I 1916: Norden hotell, mekanisk arbeider Harald, Elise Josefine, enke Pauline Kristine Myhre, lærerskoleelev Kristian S. Husby, enke Anna Alusine, mekaniker Theodor, Marie og tjenestepike Lolly Johannessen, elektriker Andreas Mathisen, montør Petter Torgersen, Aslaug Ingeborg, tjenestepike Amalie og syelev Aslaug Olsen.

Café Norden

I 1918 solgte Elise Myhre gården til Ole Todal.

I delen oppover i Storgatbakken holdt Spitzbergen Syndikalistiske Føderasjon til på 1920-tallet, et organisasjonskontor for svenske gruvearbeidere i Svea. Senere overtatt av urmaker J. Paulsen.

I 1917-20 drev konditor Ole Todal Café Norden, fra 1921 overtatt av familien Larsen. De hadde til da drevet kafé i Skippergata 10.

Skjøte fra Ole Todal til Anna Larsen, 1921.

Eid av Anna Larsen i 1932.

Gavebrev fra Anne Larsen til sønnen Bjarne Larsen i 1939.

Skjøte fra Bjarne Larsen til søsteren Margit Sjølin på en ideell ½-del, i 1939.

Tordis Johnsens «Vega» frisersalong, (1940), Hildur Svenning, syforretning, (1940), Optisk instrumentmaker Thorstein Thomassen, (1940/46).

Eid av Bjarne Larsen og Margit Sjølin i 1946.

Kafé Norden (Bjarne Larsen), husmor Margit, Anton, steinhugger Jentoft og hjv. Kirsten Sjølin, montør Steinar Kolsrud, Paul Paulsens skomakerverksted, husmor Helfrid og messegutt Olav Rappana, (1946).

Bjarne Larsen omkom ved en flyulykke i 1948. Hjemmelen til hans ½-del gikk til Margit Sjølin, Laila Silsand, Aksel og Hjalmar Larsen, i 1951.

Margit Sjølin

Skjøte fra medarvingene til Margit Sjølin i 1951.

Margit Sjølin drev lunch-kafé med spisesal i 2. etg., drevet av Kirsten Sjølin i 1957/72. Margit Sjølin startet også Promenadekafeen i Kirkegata 10.

I 1955 kom Bentsop & Hermansen hit fra Fredrik Langes gate 20 med sitt maskin/bil-agenturfirma. Verkstedet var i Fredrik Langes gate 14. Nedlagt ca. 1957.

Fiskarservice, konsulent/regnskap for fiskere, (Gunnar Hagerup og Ragna Lund), (1957), regnskapsfører Jentoft Sjølin, bestyrer Sigrid Lysen, assistent Gyda Hansen, kontorassistent Vivi Hansen, (1957).

Ur-service, (Jan S. Nilsen & Co), (1972/82) holdt til i fløya oppover Storgatbakken. Nilsen kom fra Storgata 13. – Ble etterfulgt av gullsmed Fosse.

Lolita frisersalong, (Helga Brox), (1977/86), se også Storgata 145, Skars Eftf, Arne W. Ekmann frisersalong, (1977/86), Margit Sjølin, (1977), Marie Antoinette (Inger Pettersen), (1982).

Margit Sjølin døde i 1984 og arvingene var Jentoft Arnold og Kirsten Margaret Sjølin, samt Anne-Marie Fugleberg.

Fugleberg

Kirsten Sjølin døde i 1985 og hennes 1/3 gikk over til Geir og Yngve Fugleberg.

Skjøte fra Geir til Anne Fugleberg på ideell 1/6 i 1986.

Dalelvs Felt & Fritid A/S, (1986), gullsmed Knut Fosse, (1986/93), Inter Almo, agentur, (1986), Militæreffekter og Partivarer A/S, (1986), Trotek Industrier A/S, (1986), Up and Down, (1986).

Ing. Torgeir Bjørn, eiendomstaksering, (1990), Colours-Tromsø (Merethe Hansen), (1990), Husqvarna, (1990/93), Salong Hair, (1990).

Anne Fugleberg, (1993), Eirik Holand, (1993), Tormod Holand, (1993), Scorpius, (1993/99).

Marg og Bein AS, snow-skate-clothing, (97b), (1996), Tromsø Klubbservice/Sportshjørnet, (1996).

Storgatbakken Healing, (1999).

Fra tidlig 2000-tall: «50/50», forretning for skateboard o.l

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
  • Birkeland, H.: Tromsø bys utelivshistorie. Tromsø 2008-