Stortyttebær i Østfold
| Stortyttebær | |
|---|---|
| Vaccinium vitis-idaea L. subsp. vitis-idaea | |
| Lyngfamilien | |
| |
| Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 218 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 3452 av 4682 km-ruter | |
| 5522 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1873 |
| Sist funnet: | 2023 |
Stortyttebær er i Østfold en hjemlig art som vokser i lyngskog, mest furuskog.
Hyppighet og utbredelse
Tyttebær er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og ekstremt vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt[1]. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for Sarpsborg og de større jordbrukslandskaps-områdene i Rakkestad, Skiptvet, Eidsberg, Askim og Trøgstad[2].
Økologi
Tyttebær finnes i skog, først og fremst tørre furuskog hvor den kan være dominerende, men også i fattige sumpskoger og på myr, både baserik og basefatting grunn.
Oppdagelseshistorikk
Tyttebær omtales først i litteraturen av Jacob Nicolai Wilse som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»[3]. Det eldste herbariebelegget er samlet fra Skjolden i Hobøl 1873 av Nordal Wille[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Alle tidligere lokalfloraer i Østfold omtaler tyttebær som vanlig, Hvaler 1868[5], Rakkestad 1964[6], Onsøy 1981[7], Kråkerøy 1982[8]. I Bohuslän omtales tyttebær som meget vanlig med lavere frekvens ved havet[9]. Arten trives ikke i bestandsdrevet granskog og skygges ut når grantrærne kommer i hogstklasse III og IV så populasjoner av tyttebær har nok gått tilbake der, mens den klarer seg godt på bestandsskogsbruk på furuskogsmark.
Forvaltningsstatus
Tyggebær regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[10]. De samme tilfelle for Østfold da den er relativt tolerant for skogbruk.
Kommentarer
Tyttebær deles i to raser, hhv. stortyttebær som vokser i Østfold og småtyttebær som finnes i høyfjellet eller nordlig vil neppe noen gang bli funnet i Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.
- ↑ Wille, Nordal, 1873. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84. Christiania.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-natur 11. 103s.Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær Vaccinium vitis-idaea for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.