Sundgata (Lillehammer)

Sundgata sett mot Mjøsa. Sundgata 9A til venstre.

Foto: Simen Skafløtten (2025).

Lillehammer brygge ved Sundgata. Det hvite huset midt på bildet er Sundgata 4A, til høyre er Sundgata 7 og bak det skimtes 9A. Øverst på bildet er Thorstadvegen 3. Tårnet til Lillehammer kirke sees i bakgrunnen.

Foto: Leif Aas (ca 1920–1930).

Sundgata er en historisk gate i Lillehammer som går fra Bryggevegen ned til den gamle dampskipsbryggen ved Mjøsa. Gaten, som er bratt, bred og delvis sprengt gjennom fjell, har spilt en sentral rolle i byens havnetrafikk og sosialt liv fra tidlig 1800-tall og fram til sundtrafikken opphørte ved åpningen av Vingnesbrua i 1934. I våre dager er den en rolig boliggate med godt bevarte hus fra 1800-tallet.

Historisk utvikling

1800-tallet: Havnegate og hotell

Fra rundt 1830-årene ble Sundgaten byens viktigste havnegate. I denne perioden bygde handelsmann Sødberg et hotell og bevert­ningssted i nedre del av gaten. Etter hvert overtok T. Finsand stedet som sin residens, og i det såkalte Finsandsalen tok lysttur­deltakere inn for dans og drikke på idylliske søndagsturer fra Nes, Toten og Stange.

Ved innføring av Mjøsbanen i 1854 økte trafikken ytterligere. I 1863 anla jernbanen nytt godshus og bryggeanlegg for person- og godstransport, og Lillehammer brygge ble en viktig stasjonsplass med stasjonsmester og full betjening.

Kart fra 1934 over Lillehammer Brygge og nærliggende gater som Sundgata og Bryggevegen.

Under kaptein Berg på «Kong Oscar» og kaptein Raabe på «Skibladner» var Sundgaten et samlingspunkt når dampskipene ankom. Byens borgere fulgte spent med på manøvrene, talte slepebåter og ventet for å møte sine kjære eller delta i de populære lystturene.

Ved siden av Finsandsalen oppstod madam Bækkens sjenkested i «Bækkens have» som et mer ansett møtested for byens borgerskap. Bækken fungerte også som auksjonarius og offentlig kunngjøringsmann fram til politiet overtok oppgaven med ringing og kunngjøring.

1900-tallet: Avvikling av sundtrafikk

I 1934, da Vingnesbrua sto ferdig, falt behovet for dampskips- og slepetrafikk over sundet bort. Sundgaten mistet gradvis sin rolle som havnegate og er i dag en rolig boliggate.

Bevarte bygg

Flere av husene langs Sundgaten er bevart fra 1800-tallet, blant dem Sundgata 1, opprinnelig bolig for byens ferjemann, som i stor grad står uforandret fra forrige århundre.

Se også

• Gater og veger i Lillehammer kommune