Sønjueie (Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

«Sønjueie er en betegnelse som det har vært vanlig å bruke om husmannsplasser under matrikkelgården Sønju, gnr.180 i Øvre Eiker.

Dette matrikkelnummeret omfatter også den gamle navnegården Håre, slik at en del av plassene vekselsvis har vært omtalt som «Håreeie» og «Sønjueie». I tillegg har mange av dem hatt andre navn på folkemunne, og disse navnene brukes også ofte i de skriftlige kildene. Når et plass blir omtalt som «Håreeie» eller «Sønjueie» i kildene, kan det derfor i mange tilfeller være uklart hvilken av de mange plassene under gnr.189 dette gjelder. Enkelte av plassene var opprinnelig setre, der de i perioder har vært fastboende.

Sønju har vært en gård med relativt mange husmannsplasser, men flere av dem har på et tidspunkt blitt utskilt som selveierbruk med eget bruksnummer. I matrikkelen kan de da beholde det gamle navnet, gis et nytt navn av eieren eller eventuelt bli kalt «Håre» eller «Sønju».

Registrerte plasser

I Eiker Arkivs register over setre og boplasser er det registrert 18 plasser under gården. Dette er plasser som i kildene også kan være omtalt som «Sønjueie» eller «Håreeie»:



Husmannsplasser før 1800

Det er ikke nevnt husmenn under gården verken i matrikkelforarbeidet i 1723 eller i ekstraskattmanntallet i 1765, da gården var delt i seks bruk. I løpet av de siste tiårene av 1700-tallet må det imidlertid ha blitt etablert flere plasser.

1800-cirka 1870: Husmannsvesenets største utbredelse

Fra slutten av 1700-tallet og fram til 1860-tallet var det jevnt over 6-7 husmannsplasser under Sønju. Deretter gikk imidlertid husmannsvesenet tilbake.

1801 og 1803

I 1803 var Sønju ifølge jordkommisjonen fortsatt delt i seks bruk, men bare to av disse hadde husmannsplasser. Begge plassene hadde «kommet fra Gaarden ved Livøre». Disse opplysningene stemmer ikke helt med det som står i folketellingen 1801. Der er det nemlig oppført tre stykker som var «Husmand med Jord», i tillegg til to som var «Jordløs Husmand» og en enke som «bruger Plads»;

  • Hans Olsen - «Huusmand med Jord». Han var bruker av Håreplassen og er oppført som «husmann» til tross for at dette var en skyldsatt eiendom i matrikkelen.
  • Gullich Larssen - «Huusmand med Jord». Han var bruker av plassen Myrbråtan under {{Adams-Sønju 1723-1929|Adams-Sønju]], som han i 1801 makeskiftet med Mastebråtan under samme gård.
  • Didrich Hanssen - «Huusmand med Jord». Han brukte en plass under farens gård, Smed-Sønju. Den fikk navnet «Didriksplassen» etter ham.
  • Rasmus Olsen - «Jordløs Huusmand». Han var 75 år gammel og tidligere eier av Fram-Sønju, som han overlot til sønnen i 1796. Han hadde trolig livøreytelser av gården.
  • Ole Sørensen, Jordløs huusmand. Han bodde trolig på Søndre Biringvad, som han fikk skjøte på som selveier i 1802.
  • Eline Pedersdtr. - «Enke, Bruger plads». Hun var enke etter Søren Christophersen på Labråtan, som i likhet med Håreplassen var en skyldsatt eiendom i matrikkelen.


1825 og 1835

Ved folketellingen 1825 var det 6 husmenn «som bruge uskyldsat Jord», mens det var 16 selveiere som brukte skyldsatt jord.

Ti år seinere, ved folketellingen 1835, var det 10 gårdbrukere som eide matrikulert jord under Sønju, men bare en husmann med jord. Derimot var det 6 husstander i kategorien «Daglønnere og Jordløse Huusmænd». Dette gjenspeiler vel først og fremst at det ikke var noe klart skille mellom en «husmann med jord» og en «jordløs husmann», men at de som utførte tellingen plasserte folk i den ene eller andre kategorien etter skjønn. Plassen med jord var under matrikkelløpenummer 582, altså Fram-Sønju. To av dem uten jord bodde under løpenummer 596, som var Vestre Håre, mens en tredje bodde på Håreplassen. For de tre siste gårdene er ikke matrikkelløpenummeret oppgitt.[2]

1865

Ved folketellingen 1865 var Sønju delt i 11 bruk med til sammen 6 husmenn:

  • Anders Andersen - husmann med jord under Stor-Sønju, antakelig på plassen Stormyr, som han fikk husmannsseddel på i 1861.
  • Jens Lagesen - skomaker og husmann med jord på Myrbråtan under Stor-Sønju
  • Hans Hansen - skredder og strandsitter under Stor-Sønju
  • Anders Rasmussen - husmann med jord under Stor-Sønju
  • Ole Thoresen Kinnes. Han er oppført som husmann med jord, selv om Kinnes på denne tida for lengst var blitt skyldsatt og matrikulert.
  • Ole Andersen - husmann med jord på Humlehageneie under Nedre Humlehagen



Etter 1870: Husmannsvesenet forsvinner

Husmannsvesenet på Eiker nådde sin største utbredelse rett etter midten av 1800-tallet, og deretter gikk tallet på husmenn raskt tilbake. Den samme tendensen finner vi på Sønju.

1875, 1891 og 1900

Ved folketellingen 1875 var Gunnar Torstensen leilending på det matrikulerte bruket Mastebråten, og i tillegg var det to husmenn med jord og en inderst med eget hus:

Ved folketellingen 1891 var det ikke lenger fastboende på Sønjusetra, men begge plassene på Tajet var fortsatt bebodd - av Hans Helgesen og Anders Olsen. Sistnevnte bodde fortsatt på Tajet under Smed-Sønju ved folketellingen 1900, og dessuten var «Spillemandsplassen» under Stor-Sønju bebodd av enken Kari Olsdatter Steffensæter og hennes datter og datterdatter. Antakelig var dette de to siste plassene på Sønju som kan betegnes som «husmannsplasser» og som kan ha blitt betegnet som «Sønjueie» i kildene.

Referanser

  1. Panteregister V-12, pag.39: Bygselseddel fra Ole Rasmussen (Fram-Sønju) til Anders Andersen og hustru paa Pl. Stormyr - thl 8 apr 1861
  2. RA, Folketellingen 1835, bind 4: Buskerud amt og Jarlsberg og Larvik amt, 1835, s. 143




Eiker Leksikons logo.jpeg Sønjueie (Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!