Tørmoen (Brandval vestside)
| Tørmoen | |
|---|---|
| |
| Nærmest Tørmoen gamle skole med lærerbolig, nå som privatbolig Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Tuskinn skolejord |
| Rydda: | Før 1844 |
| Utskilt: | 1886 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 79/9 borte |
| Type: | Skoletomt (tidligere husmannsplass) |
Tørmoen er en tidligere husmannsplass under Hynnen i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte naturlig nok Tørmoen skolekrets.
Plassen – som ligger langs Tuskinvegen og 300 m sør for garden Hynnen, lå opprinnelig under Breen, men da den ble matrikulert i 1886, ble den ble utskilt fra Hynnen.
Gunder Eriksen, født 1815 fra Geiterud giftet seg i 1840 med husmannsdatter Eli Nilsdatter fra Østbøl, mens begge var i tjeneste på Breen. Når datteren Berthea ble født samme år, bor de på Geiterud. Gunder fikk rydde en plass under Tuskinn, og de var etablert her da sønnen Erik ble født i 1844. Gunder var i ferd med å kjøpe en part av Kirkhus i 1862, men dro i stedet til Amerika i 1863 etter å ha solgt Tørmoen til Brandval kommune. Med på reisen var kona Eli og barna Erik, Jon født i 1847, Nille Marthea i 1850, Maren i 1853 og Gunder i 1858, mens eldstedatteren Bertha ble igjen og gift her i 1864.
Andreas Olsen Spilhaug, lærer født i Aurskog 1837, flyttet inn på Tørmoen i 1863.I 1865 bor han på plassen sammen med kona Maren Svendsdatter, 25 år og døpt i Høland. De har to barn – døpt i Vinger: Hugo Einar 3 år og Svein Olaf 2 år. Ved tellingen 1875 har Anton Torp overtatt både lærerstillingen og plassen. Dyrkingsjord hørte med som en del av godtgjørelsen til lærerne, og de fleste hadde både husdyr og avling. I 1865 hadde plassen 2 kuer, 1 sau, 1 geit og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug og 1 tønne havre. I 1875 hadde Anton Torp 1 ku, og satte 2½ tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1½ tønne havre. Anton Torp bor fortsatt her med sin familie i 1891.
På 1890-tallet kom nytt skolebygg og hele gamleskolen ble lærerleilighet. Ved tellingen 1900 bor to enslige losjerende folkeskolelærere på plassen. Henrik Henriksen, født 1875 på Vang i Hedmark, oppgis også å være gardbruker. Maren Kibsgaard, født 1868 fra Frøya i Trøndelag, er lærerinne. I 1910 har Olof K. Lommerud overtatt som lærer og plassbruker. Han bor her med kone og to barn, og har i tillegg en tjenestepike som tar seg av fjøs- og husstell. I tillegg bor den ugifte lærerinnen Magda Olsen på plassen. Skolevirksomheten er for lengst avviklet. Kommunen står som eier av skoletomtene i 1950, senere overtok Ragnar Kolsrud både denne parsellen og skolejorda som er omtalt under plassen Liset.
| 9 | Tuskinn | 0 mark 13 øre | Brandvalds annex Skolevæsen |
Tørmoen skole
_skole_Brandval_vestside.jpg)
Kommunen fikk skjøte på plassen i 1862 og bygde en en-etasjes skolebygning med et klasserom og en liten lærerleilighet. Ny skole sto ferdig i 1894 like i sør og på østsiden av Tuskinvegen. Den hadde 1,5 etasje med to klasserom og et værelse beregnet som hybel til småskolelærerinnen… som var forutsatt å være ugift så lenge hun var i tjeneste! Gamleskolen ble da i sin helhet brukt til lærerbolig.
Barnetallet i kretsen vokste mer enn antatt, og kretsen hadde behov for flere klasserom. Dette ble løst ved leie av lokaler på Holt og Fossmoen. Tørmoen skole var i dårlig forfatning alt før krigsutbruddet og det ble planlagt bygd nytt. Skolen var imidlertid i bruk til 1960 da sentralskolen på Årnes ble tatt i bruk. Nyskolen ble deretter «ofret» i en brannøvelse, mens gamleskolen fra 1862 fortsatt står og er i bruk som bolighus.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Seglsten, Johan: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger.