Totning (dialekt)
Totning er dialekta som talas i Østre Toten og Vestre Toten. Foruten Toten-kommunene brukes totning også i store deler av Gjøvik, Søndre Land og Nordre Land. Dialekta blir også kalt Toten-dialekt eller totenmål.
I 2000 ble det gitt ut en egen grammatikk for totning; Totenmålet av Jan Terje Faarlund. Boka ble gitt ut samtidig som det ble utlyst en stilkonkurranse for elever i videregående skole og samtidig som det skulle fastsettes veinavn på Østre Toten. Målet var å få totning fram i lyset, skape debatt og gi folk trygghet til å bruke dialekta si.
Totning forveksles ofte med Hedmarks-dialekt og særlig Alf Prøysens Ringsaker-dialekt. Totning er, i likhet med dialektene rundt Mjøsa, en typisk østlandsdialekt. Disse dialektene har mye til felles, men det er også mye som skiller dem. For eksempel skiller totning seg fra hedmarking (sør for Brumundelva) ved at den har diftonger. Ringsaker har også diftonger, men forskjell mellom Ringsaker og Toten er at på Ringsaker uttaler de ikke r i presens av svake verb: Mens Prøysen sier «Så seile vi på Mjøsa», vil en totning si «vi seiler».
Totenmål i skrift
- Brodal, Svein Erik: Tre skodespel: Høre heme enstann, Ælle menneskja mine, Je og Gud, Tiden 2000.
- Nøkleby, Olaf: «Den gongen var det liv uti åsa».
Kjente folk som talar totning
- Eldar Vågan, Viggo Sandvik og andre i Vazelina Bilopphøggers
- Knut Anders Sørum
- Gustav Nilsen og de andre i Urbane Totninger
- May Britt Andersen
- Bjørn Holm
- Leif Anders Wentzel
Kilder og litteratur
- Faarlund, Jan Terje:Totenmålet. Stiftelsen Toten økomuseum og historielag, 2000. ISBN 8290557108. Digital versjon på Nettbiblioteket.