Tove Åshill Knutsen (1954–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Tove Knutsen 56 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Tove Knutsen (født 31. juli 1954 på Roverud i Kongsvinger, død 22. juli 2011 i Oslo) var administrasjonssekretær ved forbundskontoret i El & IT-forbundet.

Knutsen flyttet som ung til Oslo, der hun bodde de siste førti årene. Her tok hun først svennebrev som frisør og senere Sagene lærerskole.

Hun var på vei fra jobb da hun ble et tilfeldig bombeoffer i terrorangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo. Knutsen befant seg i Grubbegata ved Einar Gerhardsens plass i Regjeringskvartalet.

I minneordene ble hun omtalt som et varmt og godt menneske som spredte glede og humør rundt seg og som var godt likt av alle. Hun etterlot seg mann og en sønn.[1]


Bisettelsen

Knutsen ble bisatt fra Ullern kirke torsdag 4. august 2011, der sokneprest John Egil Bø forrettet. Etter familiens ønske representerte justisminister Knut Storberget regjeringa. Han sa blant annet i sine minneord:

– Tove ble et tilfeldig offer for nådeløs ondskap.

– For Tove skal vi vise at vi tar Norge tilbake.

Nestleder i LO Tor- Arne Solbakken og stortingsrepresentant for Hedmark Tone M. Sønsterud (Ap) var også til stede. Knutsen ble gravlagt på Grefsen kirkegård ved sin sønn Sivert, som døde få år etter sin fødsel i 1979.[2]

Minneord Tove Åshill Knutsen (56)

Tove kom aldri hjem. Et tilfeldig offer i regjeringskvartalet. På vei til T-banen fordi sykkelen ikke ble ferdig som avtalt. Noen minutter forsinket fordi hun forsøkte å rette opp en skjermfeil som oppsto ved avloggingen. Men i målgruppen for ugjerningen som ansatt i fagbevegelsen og sitt politiske ståsted. (...)

Alle likte Tove. Og hun likte alle.

Positiv og glad. Åpen og inkluderende. Morsom og inspirerende og gledet seg over livet. Trøstende og støttende når hun så det var behov for det.

Lekende vesen og smittende humør. Blid og imøtekommende. Glimt i øyet. En energikilde vi andre nøt godt av. Et naturlig midtpunkt også blant dem som var langt yngre enn seg.

Allsidige interesser. Glad i å reise, gå, sykle, lese bøker, lage god mat, et glass god vin, levende lys og blomster, musikk, samvær med familie og venner. Hun trivdes og skapte trivsel.

For Tove var det viktig å leve i nuet, selv om drømmen var å bli gammel sammen med sine kjære. Ikke lenge før 22. juli snakket hun om døden. Det var en tid for å sørge, men så måtte vi love hverandre å gå videre og etablere et godt liv med grobunn i de gode minnene.

Vi gleder oss over myriader av gode, glade minner, men savnet, det er sårt.

Tor, ektefelle.[3]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Oslo takka nei til den anonyme gaven fordi byen skal få et nasjonalt minnesmerke.

22. juli-senterets bursdagsmarkering

Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Nedenfor er bursdagsblomstene til Tove Åshill Knutsen og Kai Hauge, som ble satt i resepsjonen 31. juli 2023.[4]

  • Tove Åshill Knutsen 1954–2011 og Kai Hauge 1978–2011 22. juli-senterets bursdagsblomst 31.07.2023.JPG

Referanser

  1. ↑ Tove og Kai ble tilfeldige ofre. VG, onsdag 27. juli 2011, s. 16-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Fogelstrand, Lars: Tok farvel med bombeoffer. Glåmdalen (Odal), fredag 5. august 2011, s. 6–7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Østbø, Tor: Tove Åshill Knutsen (56). Fra Oslo. Mistet livet i Regjeringskvartalet. Dagbladet, mandag 22. august 2011, s. 38. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ 22. juli-senterets bursdagsblomst til Tove Åshill Knutsen og Kai Hauge, 31.07.2023.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tove_Åshill_Knutsen_(1954–2011)&oldid=2527455»