Trygve Gulbranssen (1894–1962)
Trygve Emanuel Gulbranssen (født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var forfatter, idrettsorganisator og tobakksgrossist. Han var blant de mestselgende norske forfatterne i sin samtid, kjent for romantrilogien om Bjørndalsfolket. Innen idretten hadde Gulbranssen flere verv, han var blant annet aktiv i arbeidet for innføringen av skoleidrettsstevner nasjonalt, og når det gjaldt etableringen av orienteringssporten i Norge. I flere år drev han dessuten landets største engrosforretning innen tobakk.
Familie
Trygve Gulbranssen var sønn av snekkermester Christen Gulbrandsen (1863–1943) og Alette Antonsdatter Dahl (1863–1941). Han giftet seg i 1928 med Lilly Ragna Haneborg (1903–1967), datter av brukseier Petter Asbjørn Aarnæs Haneborg (1873–1955) og Ragna Slang (1879–1965). Han endret selv etternavnet fra Gulbrandsen til Gulbranssen etter at han fylte 18 år.
Liv og virke
Trygve Gulbranssen ble født i Molstadgården i Enebakkveien på Vålerenga i Kristiania. Faren var snekker, men oppveksten var preget av økonomisk usikkerhet og skiftende bosteder.
Etter folkeskolen begynte Gulbranssen i 1908 som ekspeditør på Excelsior Limfabrikk i Lørenskog. Han gikk samtidig på kveldsundervisning innen handelsfag og bokholderi, og fra 1913 til 1916 var han bokholder ved limfabrikkens kontor i Kristiania. Mellom 1909 og 1916 var han dessuten kveldselev ved Den kongelige Kunst- og Haandverksskole.
I 1916 ble Gulbranssen han ansatt ved The British American Tobacco Company som kalkulatør. I 1917 ble han avdelingssjef ved H. Petterøes Tobaksfabrik, deretter var han bestyrer ved W. Hartogs Tobakfabrik, før han i 1920 startet sin egen engrosforretning sammen med forretningsmannen Harald Hansen, kalt Harald Hansen & Co (navneskifte til Tobakkcompaniet foretatt i 1934). Firmaet ble etter hvert landets største i sin bransje. I 1940 solgte Gulbranssen seg ut av firmaet på grunn av forventede vanskelige handelsforhold under krigen, og flyttet med familien til Hobøl gård i Eidsberg, som han drev livet ut (er fortsatt i familiens eie). I 1955 arvet dessuten kona Jaren gård i Marker, som familien satte i stand fra grunnen av.
Som skjønnlitterær forfatter debuterte Gulbranssen i 1921 med novellen Prestebud, publisert i Aftenposten julaftennummer. Parallelt med arbeidet i tobakksfirmaet fortsatte han med skrivingen, og i 1933 kom romanen Og bakom synger skogene ut på Aschehoug forlag. Den hadde undertittelen Noen historier fra 1760-årene til frem mot 1810, og var den første av tre bøker i det som skulle bli kjent som Bjørndaltrilogien.
Og bakom synger skogene fikk mye oppmerksomhet i pressen og blandede kritikker, både gode og dårlige. Boken ble uansett etter hvert en storselger, særlig etter at den ble oversatt og utgitt i Sverige i 1934. De to oppfølgerne, Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935), solgte også meget godt. Trilogien ble oversatt til flere språk og utgitt i en rekke land, og den endte med et salg på mer enn 12 millioner eksemplarer på verdensbasis. Gulbranssen ble den mestselgende norske forfatteren i sin samtid. På grunn av hans øvrige forpliktelser i årene fremover, og de vanskelige forholdene under krigen, fulgte han imidlertid ikke opp suksessen med nye verk, kun gjennom mindre, spredte bidrag.
Trygve Gulbranssen var i tillegg aktiv innen idretten, gjennom en rekke verv. Han var formann i friidrettsavdelingen i Kristiania Idrætsforening 1915–1918 og samtidig styremedlem. Han bidro til opprettelsen av skoleidrettsstevner på landsbasis, og skrev for Idrætsliv, et blad som han eide sammen med Einar Staff og P. Chr. Andersen. Sammen med Nils Dahl bidro Gulbranssen til å få etablert orienteringssporten i Norge. Det første orienteringsløpet ble avholdt i 1925 på Hurumlandet. Mellom 1919 og 1927 var han visepresident i Norges Friidrettsforbund. Ved OL i Antwerpen i 1920 var han medlem av juryen. Han bidro også til Holmenkollstafetten i flere år.
Ettermæle
I et minneord over Trygve Gulbranssen i Nationen 12. oktober 1962, signert N. Chr. B., ble han beskrevet slik (utdrag):
| Gulbranssens store litterære bedrift var hans nasjonalromantiske trilogi fra 1700-tallets Norge ... Romanene ble 1930-årenes ubetinget største litterære suksess i vårt land, og ble oversatt til en lang rekke språk. ... Den sakkyndige kritikk var imidlertid svært sur og smålig, og ville ikke anerkjenne den dramatiske kraft som Gulbranssen var så dyktig til å legge inn i sine bygdskildringer fra fjell og dal - angivelig bygd på gamle slektspapirer han hadde funnet. ... I dag kan vi godt ha romslighet nok til å innse at romanene gav djerv og spennende underholdning, og at Gulbranssen ikke kom ufortjent til sitt ry som internasjonal bestseller. Personlig var han et varmt og stillferdig menneske, beskjeden og likevel i besittelse av en storslått gjestfrihet, på gamle norske storbønders vis. | ||
Trygve Gulbranssen ble i 1985 hedret med en byste i Mysen sentrum, laget av Arne Durban og avduket av kulturminister Lars Roar Langslet. En vei i Eidsberg kommune, som passerer Hobøl gård, har navn etter ham; Trygve Gulbranssens vei.
Gulbranssen er gravlagt på Eidsberg kirkegård. Tittelen forfatter er benyttet på gravminnet, sammen med hans signatur.
Kilder
- Hoel, Tore: «Trygve Gulbranssen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2025 fra https://snl.no/Trygve_Gulbranssen
- «Trygve Gulbranssen» hos Wikipedia (omfattende artikkel)
- «Tobakksmann og Olympiadommer som liker skrønt og troll». Arbeiderbladet 1933.09.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Trygve Gulbranssen død». Nationen 1962.10.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.