Tyge Nielssøn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.


Tyge Nielssøn (født omkr. 1610, død 1687) var Norges første boktrykker. Dette ble en kort karriere, men det er sterke argumenter for at han var identisk med Tyge Nielssøn Castberg, sorenskriver og stamfar til slekta Castberg. Det har ikke vært mulig å finne det endelige beviset for at de to var en og samme person, men i denne artikkelen vil vi ta for oss de to separate livsberetningene, og se på årsakene til at det er grunn til å tro at det handler om én person. Med andre ord, dette vil være en biografi om en eller to personer, med sannsynlighetsovervekt for at det dreier seg om ett individ.

Boktrykkeren

Boktrykkeren ble født omkring 1610, trolig ved Kallø på Jylland. Olav Myre forestiller seg at Tyge Nielssøn gikk i lære hos boktrykker Henrik Waldkirch (d. 1629) i København.[1] Det er imidlertid ikke funnet bevis for dette i kilder. I 1634 fikk han kongelig privilegiebrev så han kunne starte eget trykkeri, men det eldste kjente trykk fra hans presse er fra 1631. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som Niels Mikkelsøn Aalborg, Holger Rosenkrantz, Hans Wandal og Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, Jens Bjelke, benyttet også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av ettertrykk av folkelige skrifter, i «tarveligst mulig utstyr». [2]

I Norge satt sognepresten i Romedal, Christen Steffenssøn Bang (d. 1678), på et manuskript han hadde forfattet og som han ønsket å få trykt.  Det kan være gjennom sitt bekjentskap med Jens Bjelke at Bang ble gjort oppmerksom på boktrykker Tyge Nielssøn i København. [3] Bang gjorde en avtale med Nielssøn som gikk ut på at han skulle flytte fra København og sette opp trykkeriet sitt i Christiania slik at han kunne trykke Bangs manuskript. Tittelen nevnes ikke i kildene, men trolig dreier det seg om Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Ved å etablere et trykkeri i Christiania, kunne Bang lettere overvære trykkingen av den planlagte bok uten å reise den lange veien ned til København. Det hadde han gjort tidligere mens han var sogneprest i Romedal; I 1640 fikk han utgitt andaktsboken Solens oc Wgens Circkel i København i kompaniskap med bokhandler Jørgen Holst og trykt av Henrik Kruse. Det kan være dårlige erfaringer med dette som gjorde at han nå ønsket en kortere reisevei til trykkeriet. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at det nærmest var Bang alene, som privatperson, som sørget for at Nielssøn brøt opp fra København for å etablere sitt trykkeri i Christiania. Det er særlig Melhus[4], Myre[5], Øverland[6] og Amundsen[7] som står for et slikt syn. Ernst Bjerke setter imidlertid etableringen av Nielssøns trykkeri inn i en bredere kontekst. Det var den sentrale (stattholder) og den lokale (domkapitlet) myndighet som la forholdene til rette for å opprette og drifte et trykkeri i byen. Bang hadde nære kontakter til skolemiljøet, og han må ha hatt domkapitlet i ryggen da han inviterte Tyge Nielssøn til Christiania. Etablering av gymnaset i byen i 1636 var en direkte foranledning til at det ble gitt et boktrykkerprivilegium til Christiania, ikke at Bang personlig ønsket et trykkeri i byen for å trykke bøker for seg.[8]

I de skriftlige kildene begynner historien om Tyge Nielssøns inntreden på bokmarkedet i Christiania tidlig i 1643. I februar søker han stattholderen, Hannibal Sehested, om å få trykke almanakker etter Christianias polhøyde, samt skolebøker. Til svar fra stattholderen får han vite at han må forholde seg til det kongelige missiv (lukket kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli) som allerede er gitt i saken. Dette missivet, som må ha inneholdt bestemmelsene for Nielssøns privilegium, er tapt, og med det forblir det ukjent hva som ble bestemt fra høyere hold om Nielssøns virke som trykker i Christiania.[9] Siden Nielssøn tok kontakt med stattholderen i februar 1643, antas det at Tyge Nielssøns privilegium må ha blitt utstedt i løpet av høsten 1642 og at Nielssøn omtrent samtidig må ha installert sitt trykkeri i Christiania.[10]

Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde Bangs manuskript ferdig trykt innen avtalt tid. Nielssøn trodde han skulle få 200 riksdaler årlig som lønn. Noe av dette hadde han fått på forskudd av Bang i den tro at pengene skulle dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Bang på sin side hevdet at pengene Nielssøn hadde fått skulle kun gå med til å trykke boken for ham. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn hevdet at han ikke hadde fått papir, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.

Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dom i kapitlet falt 11. mai 1644; Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe.[11] Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop Oluf Boesen refererer til en del papir som er brukt til Bangs boks fortsettelse, men som ikke var fullbyrdet. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av sin bok, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», som må være manuskriptet til boken.[12]

Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn. Harboe[13] og Melhus[14] mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687. Se "Sorenskriveren" under.

I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de først måtte ha stattholderens godkjennelse og avvente svar fra ham. Det ble ikke noe handel av trykkeriet. Det neste vi vet er at domkapitlet høsten 1646 forhandlet med universitetsboktrykkeren i København, Melchior Martzan, om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.

I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn oppholdt seg i Christiania som trykker, kjenner man til åtte trykk av ham som er bevart, alle trykt mellom 1643 og 1644. De fleste er på mellom 10 og 50 sider. De tre første trykkene fra hans presse er datert 1643 og er en sørgevise (Encke-Such), en vise om dommedag (En Merckelig Vjse om den yderste Dommedag), samt en almanakk for 1644 (uten trykkeår) som trolig ble trykt året før. Sørgevisa er om en enkes sorg etter å ha mistet mannen på havet. Forfatteren er bare identifisert som H.F., og enken navn er skrevet som akrostikon, altså med første bokstav i hvert vers, og er Helle Nielsdatter. Almanakken er en sedes på 48 sider som er bundet i ryggen. Derfor blir den gjerne kalt den første bok som ble trykt i Norge. Den første egentlige bok, en bok i oktav på 303 sider, lot Tyge Nielssøn trykke i 1644. Det var en preken av den omstridte teologen Niels Svendsen Chronich som Chronich holdt i Hellig Trefoldighets kirke julen 1642 og som han ønsket å få trykt (Aandelig Jule-betenkning). Prekenen ble dedisert til stattholder Hannibal Sehested. Også biskopen i Trondheim, Erik Andersen Bredal (1607–1672), benyttet seg også av trykkpressen trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 der han lot trykke en samling med åndelig sanger på 30 sider, med hans initialer E.A.B. på tittelsiden (Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen).

Disse tekstene er kjent trykt av Tyge Nielssøn mens han var i Christiania 1643 til 1644:

  • Encke-Suck huorudi Et Gudfryctigt Menniske sin Hierte-kiere Ectefellis uformodende oc hastige affgang væmodel- beklager; trøster sig selff oc venter effter Gud. Til et tacknemmeligheds Tegen for meget velgiort Componeret oc offereret aff. H. F. Vnder Melodi. Bedrøffuelig leffuer jeg hen min tid etc. Prentet i Christiania aff Tyge Nielszøn / Aar 1643. (Et eksemplar finnes i Karen Brahes bibliotek i Odense.)
  • En Merckelig Vjse/ Om den yderste Dommedag. Nu nylige vdgaaet paa Prenten.Christiania/ Prentet aff Tyge Nielszøn / 1643. (Et eksemplar finnes i Karen Brahes bibliotek i Odensee.)
  • En Ny Allmanach / paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel. 1644. Christiania | Aff Tyge Nielszøn.
  • Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet oc for- fattet. Tryckt i Christiania aff Tyge Nielszøn Aar 1644. 
  • [Bredal, Erik Andersen]: Bønne-Røgelse mod Kriegs-væsen. Anstilled i trende Supplicationer / baade med ord oc sang/ at bruge ... For Trundhiems Stigt / Aff E. A. B. M. DC. XL. IV. Prentet i Christiania Aff Tyge Nielszøn.
  • [Brochmand, Jesper Rasmussen]: Formaning Til Geistligheden Udi Sielands Stict ... Først Prentet i Kiøbenhauffn / oc nu igjen oplagt for Geistligheden udi Christianiæ Stict. Prentet Christiania/ aff Tyge Niel- szøn/ Anno 1644.
  • Chronich, Niels Svendsen: I Jesu Christi Naffn. Aandelige Jule-Betenckning/ Om den Allerstørste Glæde/ oc Allerhøyeste Ære /at bekomme oc beholde / udi vor Frel- sere JESV CHRISTO/ formedelst hans Hellige oc Glædelige Fødsel / oc Men- niskelige Naturs annam- melse. Fremsat oc Prædicket / ved GVDS hellige Aand oc Naade / for Christianiæ Menighed / til en Tolffprædi- cken udi Christianiæ Kircke / paa første Juledag / ANNO DOMINI JESU CHRISTI, 1642. aff Niels Suendszøn C. Lector oc GVDS H. Ordis Rin- ge oc w-værdige Tienere vdi Christi- aniæ Gymnasio. Cum Pri. Ser. Reg. Maj. ad decenn. Prentet i Christiania / aff Tyge Nielszen / Aar 1644.
  • Danmark-Norge Kongen (1588–1648: Christian IV): Krigs Artickle Som VI CHRISTIAN den Fierde / med Guds Naade / Danmarckis / Norgis / Wendis oc Gottis Konning / Hertug udi Sleszvig/ Holsten Stor- marn oc Ditmersken / Greffue udi Oldenborg oc Delmenhorst / etc. Vore Officerer oc Soldater til Hest oc Fod / huad heller de ere verffuede eller vdskreffne Danske saa vel som andre Natio- ner : ville forestillet haffue/ huilcke de loffue oc suerge skulle / oc dennem der effter udi alle maade haffuer at forholde. Prentet i Christiania / aff Tyge Nielszøn / ANNO M. DC. XLIV.

Sorenskriveren

Sorenskriveren er også identifisert som født ved Kallø omkring 1610. Trolig forlot han Jylland i 1627 på grunn av krigstilstand der. I 1646 dukker han så opp på Sunnmøre, der han er gift med Maren Nielsdatter Knag, datter av fogd Niels Jacobssøn Knag og Cecilie Jørgensdatter. Årstallet for giftermålet varierer mellom 1642 og 1649. Han arbeida som fullmektig hos svigerfaren, og fra 1650 drev han også handel som borger i Bergen. I 1656 måtte Niels Knag fratre sitt embete på grunn av sykdom, og lensherre Ove Bjelke satte inn Tyge Nielssøn i sorenskriverembetet.

I 1658 var han involvert i gjenerobringa av Trondheims len. Han var også med på å utvikle matrikkelen fra 1666/1667 for Sunnmøre. I 1671 søkte han om at sønnen Niels Tygessøn Castberg kunne få ta over sorenskriverembetet.

Han brukte lenge ikke noe slektsnavn, kun patronymet Nielssøn. Men i et segl brukt i 1668 står initialene T.N.S.R., som tyder på at han hadde et annet navn også. Fra samme år dukker det opp nok et segl med initalene T.N.S., og dette ble brukt fram til 1677. Initialen S står i begge tilfeller for -søn. Så kom i 1679 et tredje segl med T.N.K.B., som er tolka som Kastberg. Dette er et kirkesokn i Danmark, omkring tre mil fra Kallø. Det var ikke uvanlig at dansker tok slike navn; vi kjenner for eksempel Riiber fra Ribe, Wedel fra Vejle og Cold fra Kolding.

Ifølge sønnen Henning Tygessøn Castberg sto han i embetet til sin død. Den siste saken han signerte er datert 18. juni 1687, og første sak under ny sorenskriver er datert 5. november samme år - så han må antas å ha gått bort i dette tidsrommet.

En eller to personer?

Når teorien om at boktrykkeren og sorenskriveren var én og samme person oppsto, skyldtes dette først og fremst to ting: Det er ingen direkte motstrid mellom de to personenes kjente livsløp, og det er sammenfall som gjør det naturlig å tenke i de baner. Fraværet av kunnskaper om boktrykkeren etter at han ga seg i Christiania, og sorenskriveren før han opptrådte på Sunnmøre, gjør det også naturlig å tenke seg at dette kan skyldes at boktrykkeren går på sitt andre nederlag - først liten suksess i København, og så dommen i Christiania, og så gjenoppfinner seg selv som fullmektig og etter hvert sorenskriver. Teorien ble framsatt noen år før Alf C. Melhus skrev om den i sin bok fra 1943, og fikk senere støtte fra blant andre Henrik Harboe og S.H. Finne-Grønn.

Hovedargumentet for at det dreier seg om to personer er selvsagt at man ikke har en eneste kilde fra samtida som sier at det var slik. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det - fraværet av bevis er talende i seg selv, og er ikke noe man kan komme videre med inntil det øyeblikk en slik kilde eventuelt dukker opp.

Det er flere ting som styrker teorien om at det handler om én person, og vi skal her se litt nærmere på disse:

  • Fødselsåret er i begge tilfeller anslått å være omkring 1610. Dette er årstall som dukker opp før noen på 1900-tallet begynte å koble de to sammen.
  • Begge er knytta til området ved Kallø på Jylland. Sorenskriveren sier det rett ut at han var derfra; boktrykkeren antas å være derfra blant annet på grunn av sin tilknytning til den rosenkrantzke krets, med slottet Rosenholm i nærheten av Kallø. Rosenholm er også en av de mulige forklaringene på at sorenskriveren brukte initialene T.N.S.R. en periode. Det senere navnet Kastberg/Castberg knyttes til samme område som Rosenholm.
  • En alternativ tolkning av det eldste seglet er T.N.S.B; seglet er noe utydelig. Det er foreslått at B her sto for boktrykker, og at han etter hvert forkasta dette seglet.
  • Boktrykkeren trykte før han kom til Norge for kansler Jens Bjelke, og sorenskriveren nevnte at han var i Bjelkenes tjeneste og hadde tydeligvis Ove Bjelkes tillit.
  • Navnekombinasjonen Tyge Nielssøn er svært sjeldent forekommende, slik at man ikke har funnet andre kandidater til å være identisk med boktrykkeren eller sorenskriveren.

Litteratur og kilder

  1. Myre, Olav. Presten og trykkeren. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo: Aschehoug.
  3. Melhus, Alf C.. Tyge Nielssøn. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Melhus, Alf C.. Tyge Nielssøn. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. Myre, Olav. Presten og trykkeren. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Øverland, O.A.. Norske bogtrykkerforening 1884-1909 . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. De første boktrykkere i Norge. Utg. Grøndahl. Oslo. 1925. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Bjerke, Ernst. 2017. «Et dansk-norsk provinstrykkeri. Nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.» Fund og Forskning 56: 147–171.
  9. Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo: Aschehoug.
  10. Bjerke, Ernst. "De lærdeste lægers urtegaarde". Trekk av farmasiens og botanikkens bokhistorie i Andersen-samlingen ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Utg. Stiftelsen Oslo katedralskole og Bibliofilklubben. Oslo. 2018. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Øverland, O.A.. Norske bogtrykkerforening 1884-1909 . Utg. Den Norske bogtrykkerforening. Kristiania. 1909. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Myre, Olav. Presten og trykkeren. Utg. Dybwad. Oslo. 1945. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. Harboe, Henrik. 1949. «Tyge Nielssøn.» Norsk biografisk leksikon, bind 10. Oslo: Aschehoug.
  14. Melhus, Alf C.. Tyge Nielssøn. Utg. Halvorsens bokhandel og antikvariat. Oslo. 1943. Digital versjonNettbiblioteket.