Trondenes Samvirkelag

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Vågen Samvirkelag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Her i Kvitbrygga i Vika var det at Vågen Samvirkelag hadde sitt første utsalg, fra 1945 til ca 1955
Foto: Roald Ivar Thunberg - januar 2011
Erling Evensen ble lagets andre bestyrer (Bilde hentet fra Kooperative portretter, 1952)

Trondenes Samvirkelag ble stiftet 2. september 1945 under navnet Vågens Samvirkelag og etablerte utsalg i det som er blitt kjent som ”Kvitbrygga i Vika”. Man ville bygge eget forretningslokale, men det gikk i langdrag. Først på 1950-tallet ble det bygd forretning ved veien, da var foretaket også omdøpt til Trondenes Samvirkelag, men i daglig tale fikk foreningen navn etter beliggenheten: «Samvirkelaget i Vika». En kan at si det var utviklingen som stoppet «vågenværingenes» kooperative eksperiment allerede tidlig i 1960-åra. Bygda var for øvrig godt beslått med kolonialbutikker, slik at det nye samvirkelaget måtte komkurrere med Alfred Solbakkens butikk i Ervik og Brødrene Aronsen på Gamnes. I tillegg hadde Agda Wikstrøm hatt butikk i Vika helt til samvirkelaget startet opp. Også konkurrentene ble innhentet av utviklinga i varehandelen i Harstad-distriktet.

Ekspeditør Birgit Bjørnstad og bestyrer Erling Evensen med frue på trappa til Trondenes Samvirkelag da den var nybutikken i Vika.
Foto: Bjørn Bjørnstad 1953

Laget stiftes

Lagets konstitusjonsprotokoll, som befinner seg i Riksarkivets samling, forteller oss at laget ble stiftet i møte på Sjøvollen (Harstad) søndag den 2. september 1945. Det møtte 32 forhåndstegnede interessenter som vedtok at lagets navn skulle være Vågens Samvirkelag: Her følger de som også undertegnet protokollen, oppstilt i alfabetisk rekkefølge

  • Anathon Arnesen, Møkkeland (Lia)
  • Asbjørn Bergersen, Møkkeland
  • Erling Bergersen, Grunnvassbotn
  • Reidar Berglund, Berg
  • Alfred Bjørkholt, Møkkeland
  • Hilberg Enoksen. Berg
  • Kaare Ervik, Bergseng
  • Angel Hansen, Gamnes
  • Kristoffer Hansen, Møkkeland
  • Leif Johansen, Berg
  • Karl Killengreen, Ervik
  • O. Kristiansen (kan være Odin Kristiansen, Møkkeland)
  • Sigurd Kristiansen, Vika
  • Ole Kristoffersen, Berg (også kalt Ola-Markus)
  • Leif Kulseng, Undlandet
  • Kristian Kulseng, Røkenes
  • Leonhard Lauritsen, Møkkeland
  • Johan Mikalsen, Berg
  • Karl Myreng, Ervik
  • Terje Normann, Røkenes
  • Arthur Olsen
  • Bernhard Olsen
  • Julius Olsen
  • Norvald Olsen
  • Rikard Olsen, Bergsodden
  • Sigurd Olsen
  • Øivind Olsen
  • Konrad Pedersen, Kaltdalen
  • Peder Pedersen
  • Per Pedersen
  • Haakon Solsvik, Årnes
  • Birger Vaskin, Årnes.

Det første styret

Rikard Olsen, Berg ble med 20 stemmer, valgt til lagets første formann. De øvrige styremedlemmer ble besluttet valgt kretsvis:

  • Krets 1, Berg – Gamnes: Aksel Ervik (27 stemmer). Vara: Reidar Berglund (19 stemmer)
  • Krets 2, ErvikÅrnes: Terje Normann ( 22 stemmer). Vara: Kristian Kulseng (18 stemmer)
  • Krets 3, Ervik – Grunnvassbotn: Konrad Pedersen (23 stemmer). Vara: Alfred Bjørkholdt (26 stemmer)
  • Som revisorer ble valgt Kristian Isaksen (16 stemmer) og Einar Eilertsen (12 stemmer) og med Kristoffer Hansen og Leif Kulseng som varamenn.

Det første driftsåret

Ut fra lagets første regnskapsoversikt, som går fra 4. mai til 31. desember 1946, er det nærliggende å anta at butikken åpna da; lørdag 4. mai 1946. Drifta dette året ga et overskudd på kr 1.458,96. De kilder vi har vært i kontakt med hevder at Karl Killengreen som hadde drevet butikk i Vika ble lagets første bestyrer – og det stemmer da også overens med regnskapsoversikten som er signert av bestyrer K. Killengreen – sammen med Leonhard Lauritsen i egenskap av å være lagets formann, og sekretæren; Konrad Pedersen.

Men vi får ikke vite når Lauritsen overtok formannsvervet fra Rikard Olsen. Kan hende har Olsen trukket seg fra vervet, eller også har det vært avviklet årsmøte med nyvalg. Det siste virker å være mest sannsynlig. For den ene av revisorene; Einar Nymoen som undertegnet regnskapet for 1946 sammen med Kristian Isaksen var heller ikke blant dem som ble valgt den 2. september 1945. Dette konfirmeres da også av at flere av de øvrige styrmedlemmene som også skrev under, er ny (her markert med ”x”: Terje Normann, xOle Kristoffersen, xKarl Myreng, xKristian Kulseng og xPeder Klaussen

Bestyrer Kåre Nilsen på søndagstur med kone og barn i Samvirkelagets lille lastebil
Foto: Ukjent

Ny butikk og betjening

Man ble tidlig enige om at laget måtte bygge egen forretningsgård, og helst med bestyrerleilighet. Det viste seg da også snart at hverken butikkens beskaffenhet eller beliggenhet svarte til kundenes forventninger om moderne forretningsvirksomhet. I 1947 gikk man til innkjøp av ei tyskerbrakke med innredning som målte 8m x 27m. Den sto i leiren på Trondenes og ble betalt med kr 3.970,75. Den skulle plasseres på dertil leid tomt hos Angel Hansen, Gamnes. Det ble derfor søkt til myndighetene om byggetillatelse og kjøp av sement. Imidlertid; denne prosessen dro i langdrag, og i 1949 ble tyskerbrakka solgt – til noe i overkant av kostpris, og det ble igjen søkt myndighetene om byggetillatelse og materialkjøp. Men salget av brakka var også foranlediget av vansker med å få den frigitt. Samme prosedyren ble gjentatt i 1950 – også da med uforrettet sak. Men av beretningen for 1954 framgår det at forretningsbygget nå straks var ferdig ved fylkesveg 867Ervikveien. Bestyrerboligen ble tatt i bruk 31. august 1954 og butikk med finlager ble innviet 11. oktober. Man regnet da med at Husbankens lån kunne utbetales byggebanken i løpet av første kvartal 1955. Og i 1950 vedtok styret/generalforsamling å bygge ny butikk Samme år som nybutikken ble innviet, i 1955 kom det også ny bestyrer. Det ble Kåre Nilsen, som da kom fra Bardu Samvirkelag hvor han var avdelingsbestyrer for jernvareavdelingen. Elsa Olsen var en av butikkdamene som har vært ansatt i Vika. Hun var i cirka ett år.

Bestyrere

  • Karl Killengren: April 1945 – 31. desember 1946.
  • Erling Evensen: 1947 – 1955
  • Kåre Nilsen: 1955-1961.
  • Bjarne Martin Pettersen

NKL

Vegoppsynsmann Agnar Nilsen, Ervik var lagets formann i 1954 og møtte for Trondenes Samvirkelag på årsmøtet til Troms Kooperative Fylkeslag sammen med Leonhard Lauritsen, Møkkeland.
Foto: Utlånt fra familien.

Allerede på det konstituerende møtet vedtok man å slutte seg til Norges Kooperative Landsforening. Dette innebar også at man sluttet seg sammen med de øvrige Samvirkelagene i Troms i Troms Kooperative Fylkeslag, og i henhold til de årsmeldinger vi har hatt tilgang til møtte laget med

  • Terje Normann i 1948
  • Leonhard Lauritsen (Samvirkelaget) og Judith Pedersen (Kooperative kvinneforening) i 1949
  • Ole Kristoffersen i 1950
  • Agnar Nilsen og Leonhard Lauritsen i 1954.

Renovering av brygga

Butikken i Hoelbrygga, som seinere er gitt betegnelsen «Kvitbrygga» var både trang og uhensiktsmessig, og etter som tida gikk før de fikk tillatelse til å bygge egen gård ble det i 1948 foretatt vesentlige utbedringer som også medførte utvidelser av utsalget. Dette påførte laget en kostnad på om lag 6.000 kroner, som ikke omfattet annet enn bygningsmaterialer, etter som alt arbeidet ble utført på dugnad «(...)av en del medlemmer og bestyreren».

Kvinner selv sto opp og strede som de vare menn

I 1949 fikk Harstad Kooperative Kvindeforening i følge sin protokoll anmodning om å bistå kvinner i Ervik med omegn med å starte sin kvinneforening. Dette må være en misforståelse – eller feilføring i protokollen, for i årsmeldinga 1948 til Trondenes Samvirkelag heter det at «I året er det også stiftet en kooperativ kvinneforening; Trondenes Kooperative Kvinneforening med fru Judith Pedersen som formann». Året etter fortelles det at kvinneforeningen var innmeldt i Norges Kooperative Kvinneforbund. I 1954 var det denne foreningen som serverte middag; rømmegrøt til de 80 delegatene som møtte Distriktskonferansen som det året ble avholdt ved Trondarnes Folkehøgskole, men serveringa foregikk på Oldersletta.

Men i lagets styre var det tydeligvis ikke plass til så mange kvinner. De første (og eneste) kvinnelige styremedlemner vi fant var i 1954 der Sigvarda Bjørkholt og Johanne Olsen hadde kommet inn. Det betyr ikke at det kan ha vært flere, men vi har ikke hatt tilgang til noen av lagets protokoller og bare et fåtall årsmeldinger.

Rigmor Jensen fra Gryllefjord, ekspederte kunder i Vika fra 1957 til 1960. Hun sluttet som yrkesaktiv da hun giftet seg med Julius Andreassen fra Kasfjord.

Vareomsetning og økonomi

  • Av tilgjengelige årsmeldinger og regnskap ser vi at vareutvalget ikke var særlig å skryte av det første driftsåret. Likevel klarte man i løpet av nær åtte måneders drift i 1946 å få et overskudd på kr. 1.458.96.
  • Fra driftsåret 1947 vet vi bare at omsetningen per medlem i gjennomsnitt utgjorde i overkant av 1.000 kroner. Vi kjenner ikke det eksakte medlemstallet i 1947, men i årsberetningen for 1948 framgår det at det da var kommet 10 ny medlemmer til, slik at man var kommet opp i 91 medlemmer. Dermed kan vi anslå omsetningen i1947 til å ha vært ca i underkant av 90.000 kroner om vi regner salg for ca 1.100 kroner per medlem.
  • I 1948 økte omsetningen med hele 79% til kr 161.508,90 og bruttofortjenesten ble kr 20.830,42, uten at beretningen forteller noe om årsakssammenhengene. Men bare halvparten av bruttofortjenesten ble brukt til avskriving på inventar, fondsavsetninger og 2% kjøpeutbytte til medlemmene.
  • I 1949 ble omsetningen på kr 161.939,45, og bruttofortjenesten ble kr. 22.479,14, men driftsutgiftene tok da godt og vel 14.000 kroner, slik at bare litt i overkant av 8.000 ble anvendt til fonds og kjøpeutbytte. Årsmeldingen forteller at man «(…) etter hvert har opptatt salg av flere varegrupper, og står nå godt rustet til å skaffe medlemmene alle slags varer»”.
  • 1950 ga en liten omsetningsøking, til kr. 194.339,68 med en brutto varefortjeneste på kr. 23.113,06. Når man så ser at utgiftene er steget betraktelig og at nettofortjenesten bare på kr. 7.170,37 så aner man at noe galt er i ferd med å utvikle seg.
  • Dette til tross; medlemmene synes å ha tillit til laget. For både ansvars- og låneinnskuddene økte jamt og trutt, fra samlet kr. 10.129,- per 1. januar 1946 til kr. 25.291,15 i 1954.
  • Et annet moment er lønnsutgiftene: Det var kan hende ikke så merkelig at den første bestyreren ikke varte lenger enn et års tid? Lønnsutgiftene for mai til desember 1946 er bokført med kr 2.315,-. Så om vi antar at bestyreren var alene på butikken fikk han altså ikke mer enn om lag 260 kroner per måned. Men i 1950-åra forstår vi at det må ha vært flere som delte på å ekspedere i butikken; lønnsutgiftene ble i 1954 bokført med kr 13.125,92. Og i 1954 hadde da også nettofortjenesten sunket til kr 3.912,43 selv om brutto varefortjeneste var økt til 25.177,49 etter en omsetning på kr. 218.683,83.

Medlemsutviklingen

Vi har sett at det var 32 forhåndstegnede medlemmers som møtte på Vaagens Samvirkelag konstitueringsmøte på Sjøvollen den 2. september 1945.

  • For 1947 har vi beregnet oss fram til at det må ha vært 81 medlemmer – ut fra at det
  • i 1948 kom 10 nye medlemmer året som ga 91 medlemmer.
  • I 1949 kom det ytterligere fem nye, slik at de kom opp i 96 medlemmer
  • 1950 ga bare tre nye; totalt 99 medlemmer.
  • Per 31. desember 1954, som er den siste tilgjengelige oversikten, hadde laget etter en tilvekst på tre fått 105 medlemmer.

Vareutvalget utvides, også med Norsk Tipping og det blir lager for Harstad i Vika

Årsmelding for 1954

Så seint som midt i 1950-åra var Vågens Samvirkelag/Samvirkelaget i Vika som da hadde skifta navn til Trondenes Samvirkelag en nokså typisk utstyrt landhandel. Her foregikk selvsagt all kolonialhandel per løsvekt i tillegg til at den også førte manufaktur og noe sten- og krustøy inklusive annet husgeråd. Gunnar Reppen husker at det armbåndsuret han fikk til konfirmasjonen i 1952 var kjøpt på Samvirkelaget i Vika. Butikken var særs tungvint og da heller ikke økonomien var den beste, ble det et slit å søke og få til lønnsom drift.

I 1949 ble Samvirkelaget i Vika antatt som kommisjonær for Norsk Tipping, og «(…) For våre kooperatører skulle det således ikke være nødvendig å levere inn sine tippekuponger hos andre kommisjonærer».

Det ble foretatt en utbygging av samvirkelaget, som ble benyttet som varelager for Harstad Samvirkelag, og sannsynligvis ble den lille lastebilen som laget anskaffet blant annet brukt til å frakte varer fra dette lageret til Harstad Samvirkelags mange underavdelinger rundt om i byen.

Nybutikken i Vika etter at den ble solgt. Nå med galleri der det før var lager. (Foto:Gunnar E. Kristiansen )

Utkonkurrert

Selv med sin nye beliggenhet i lokaler beregnet på å møte konkurransen fra private kjøpmenn, så klarte ikke Samvirkelaget i Vika å møte framtida. Det er blitt hevdet at byggekostnadene med nybutikken var det som tok knekken på laget. Men det kan vel også ha vært selve utviklingen: Det at folk som bor i områdene rundt byen begynte å gjøre sine innkjøp i byens større spesialforretninger med bedre utvalg av varer. Etter som tida gikk var det jo også stadig flere som fikk privatbil, som igjen gjorde det lettere å handle lenger unna heimen. Den eksakte slutt for laget i Vika har det ikke lykkes å finne ut av, men flere nevner året 1965. Bygningen ble solgt, og etter en tid etablerte Leif Ringberg seg med fiskematkjøkken, og enda seinere kom det et galleri der det tidligere hadde vært lager for kooperativene i Harstad.

Kilder

Samtaler med

  • Rigmor Andreassen (født Jensen)
  • Bjørn Bjørnstad (gift med Birgit Bjørnstad)
  • Sverre Kulseng (sønn av Kristian Kulseng)
  • Kåre Nilsen (bestyrer ved Trondenes Samvirkelag 1955-1960)
  • Tore Engdal Normann (barnebarn av Terje Normann)
  • Gunnar Reppen
  • Loyd Lauritsen (sønn av Leonhard Lauritsen, Møkkeland)
  • Perny Andrea Strømme (søster av fru Svanhild Nilsen)
  • Harstad Kooperative Kvindeforening: Protokoll for13. februar 1945 – 11. januar 1966.
  • Norges Kooperative Kvinneforbund: 40 års beretning : Samt (deres) beretninger og regnskaper for 1948 og 1949, Oslo 1950
  • Riksarkivet: Arkivverket – Felleskatalogen for Arkivverket PA-1394 Coop NKL BA . som omfatter avskrift av konstitueringsmøtet og diverse årsmeldinger og regnskap.