Vestfossen meieri

Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet.

Vestfossen meieri var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel.

Stiftelse og organisering

Det første styret i Vestfossen meieri.

Selskapet ble stiftet den 19. oktober 1884 under navnet «Vestfossen Aktiemeieri», med en aksjekapital på 7000 kroner, fordelt på 70 aksjer. De 62 aksjonærene var lokale melkeprodusenter, og i løpet av de første 15 årene ble den opprinnelige aksjekapitalen bortimot firedoblet, blant annet ved at 50 nye leverandører tegnet aksjer.

I februar 1885 kjøpte selskapet Hus no.23 (49/23), som var en trebygning i Storgata i Vestfossen og startet produksjonen av melk og smør der i mars samme år. En kort periode ble det også produsert ost. Arbeidsstokken besto av en meierske, en maskinist og en pike. Fra 1891 var det også ansatt en bestyrer. Transport av melk til stasjonen og av is til meieriet ble satt bort på anbud, mens kjørsel av melk fra gårdene til meieriet ble utført av leverandørene, som dannet kjørelag fordelt på 11 roder.

Fra starten var meieriet drevet med dampmaskiner. I 1890 ble det bygget om til ismeieri, og i 1905 ble det gjennomført en større utvidelse. Da kjøpte en naboeiendommen, Hus no.18 i Vestfossen (49/18), og den gamle trebygningen ble erstattet med en større mursteinsbygning. Samtidig ble det investert i nytt maskineri, slik at meieriet ble et moderne «centrifuge- og ismeieri», samt ysteri. Osteproduksjonen ble imidlertid kuttet ut alt i 1909.

Fra bortforpaktning til innkjøpslag

Bakgården i meierigården

I perioden fra 1897 til 1909 ble driften av meieriet satt bort til en forpakter mot en årlig avgift. Fra 1909 overtok imidlertid selskapet ansvaret for driften selv, med en ansatt bestyrer på fast lønn. Samtidig ble det bestemt å starte en forretning med utsalg av melk og andre dagligvarer. Det førte til etableringen av et nytt selskap året etter - Vestfossen Meieri & Handelsforretning - som seinere endret navn til Vestfossen Meieris Innkjøpslag. Samtidig meldte en selskapet inn i Kristiania Melkeforsyning, som i 1946 fusjonerte med Kristiania Meieribolag under navnet Fellesmeieriet.

Av modernisering i mellomkrigstida kan nevnes anskaffelse av «hoffgårdske» melkerenner, nytt kjøleanlegg og et reduktasjeapparat til bestemmelse av melkekvaliteten. For øvrig deltok meieriet i den såkalte «melkestreiken» i 1937.

I 1942 ble selskapet pålagt å gå over fra aksjeselskap til andelslag. Samtidig kom det forbud mot å omsette melk utenom meieriet, noe som førte til at rundt 30 nye andelseiere kom til, slik at praktisk talt alle melkeprodusentene i Vestfossens omegn var medeiere.

I 1948 kom det pålegg fra helsemyndighetene om pasteurisering av melken, etter at meieriet hadde levert smitteinfisert melk, som førte til et dødsfall. En annen viktig milepæl var et det fra og med sommeren 1952 ble innført melkehenting med bil fra leverandørene.

På begynnelsen av 1950-tallet var årsproduksjonen rundt 1 million liter, og omtrent halvparten av dette ble solgt lokalt, mens resten ble omsatt via Fellesmeieriet i Oslo.

Utvidelser eller sammenslutning?

I 1946 var to naboeiendommer blitt kjøpt inn - Hus no.92 i Vestfossen (49/84), den såkalte «Kolberggården», og Hus no.16 i Vestfossen (49/17). I Kolberggården ble det opprettet en egen avdeling for skotøy og manufaktur, og det ble også innredet et boksefryseri, der folk kunne leie fryseboks til private matvarer. En del av aksjonærene hadde ønske om betydelige utvidelser, men disse ble aldri gjennomført.

I 1953 startet diskusjonen om en sammenslåing med Drammens meieri, og året etter ble det lansert et forslag om sammenslutning av meieriene på Eiker. Dette resulterte i etableringen av Eiker meieri i 1957, der Vestfossen meieri gikk inn sammen med Hokksund meieri og Fiskum meieri. Bygningene i Vestfossen ble overdratt til Vestfossen Meieris Innkjøpslag, og den siste generalforsamlingen i Vestfossen meieri ble avholdt den 29. mars 1958.

Bestyrere og forpaktere

Bestyrere 1891-1897:
1891-1894 Johan Hoel
1894-1897 Nils A. Ellingsen

Forpaktere 1897-1909:
1897-1899 Nils A. Ellingsen
1899-1903 Johan Grøthe
1903-1906 Ruud
1906-1909 Brødrene Lund

Bestyrere 1909-1957:
1909-1910 Rødland
1910-1911 P.M. Andvik
1911-1942 Harald E. Lauten
1942-1952 Arne Bøifot
1952-1956 Ole Foss
1956-1957 Fridtjof Ristvedt

Bildegalleri

• 

  Vestfossen Meieri & Handelsforretning. Fasaden mot Storgata.

• 

  Aksjonærene i meieriet ved 50-årsjubileet i 1934

• 

  Meieribestyrer Harld E. Lauten

• 

  Innkjøpslaget, med melkeutsalg og egen avdeling for manufaktur og skotøy (nærmest)

Kilder

• Det norske næringsliv 9: Buskerud fylkesleksikon Utg.1951
• Statsarkivet Kongsberg. Eiker Modum, og Sigdal sorenskriveri (A-123): Firmaregistrering/Kac - Registreringsprotokoller - Rekke III: Aksjeselskaper
• SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003b: Panteregister nr. V 3b
• Nils Johnsen: Eker : træk av en storbygds saga
• Stenshorne, Johan O. og Ek, Bent: «Vestfossen meieri». I «Mjælkekuer og meieridrift - et gløtt inn i Eikerbygdenes landbrukshistorie». Utg. 2007. Red. Bent Ek.