Vestoplandenes Sangerforbund

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommunelege Ole Helliesen med sans for korsang.

Vestoplandenes Sangerforbund ble stiftet på Jaren 17. september 1909. Da møttes representanter for fem Opplandskor på Horns Hotell. Etter hvert sluttet rundt 60 kor fra Vestoppland seg til forbundet. Forbundet arrangerte sangerstevner nesten hver sommer. 50-årsjubileet ble markert med stevne på Jaren 21. juni 1959 under mottoet «Det var på Hadeland det begynte».

Doktor Helliesen

Ole Johan Knudsen Helliesen (1864-1928) var Stavanger-legen som ble Hadelands og Vestopplands store kor-mesén i betydningen velgjører for korbevegelsen gjennom sitt engasjement og innsats som leder, dirigent og sanger. Helliesen kom til Nordre Land i desember 1890, som amanuensis hos kommunelege Omdahl. Året etter, i desember 1891 ble han ansatt som kommunelege i Gran kommune. I Gran ble han snart «den ledende ånd» i Mannskoret KK,[1] som han fikk stiftet i 1901.[2] På samme tid var han også engasjert i Gran blandede kor, både som instruktør og dirigent.[3]

Styret i Vestoppland Sangerforbund 1959.

Horns hotell

17. september 1909 møttes representanter for Brandbu blandede kor, Gran Avholdslags kor, Gran bl. kor, Lunner Ungdomslags blandede kor og Mandskoret KK, på Horns Hotell på Jaren på foranledning av dr. Helliesens innkalling med det for øye å få stiftet et sangerforbund for «Vestoplandene».

Edvard P. Bilden og Marie Gullerud møtte for Brandbu blandede kor, Ole Helliesen og Emil Nilsen for Gran blandede kor, Kari Flatla og dyrlege Thorstein Svinning[4] for Lunner Ungdomslags blandede kor, Juul Larsen og August Enger for Gran Avholdslags kor og M. Munthe og Tron Horn for Mandskoret KK. Dessuten møtte dirigentene Knut Rogne og Lars Vinger. Møtet vedtok å danne Vestoplandenes Sangerforbund med mottoet «Vestoplandenes Sangerforbund har til formaal at fremelske interessen for sangen inden distrikterne». Som et middel til å fremelske sangen ble det i lovenes paragraf 5 bestemt at det hvert år skulle forsøkes holdt et felles sangerstevne for korene innen forbundet.[5]

Det første styret

Som ventet ble Ole Helliesen valgt til sangerforbundets første formann, et verv han bekledte til han forlot Gran i 1911. Sammen med seg fikk Helliesen Lars Vinger, nestformann, M. Munthe, sekretær, Emil Nilsen, kasserer og styremedlemmene Kari Flatla, Marie Gullerud og Juul Larsen.[6]

Det første sangerstevnet

Det ble Gran som fikk æren av å være vertskommune for forbundets første sangerstevne, som ble avviklet på ungdomslokalet Lidskjalv den 5. mai 1910. Arrangementskomiteen besto av dr. Helliesen, Emil Larsen og Juul Larsen. Disse korene deltok: Mandskoret KK, Brandbu blandede kor, Gran Avholdslags kor og Gran blandede kor. Dessuten var barnekoret «Stjernen», som den gang virket på Gran under fru Helliesens ledelse, innbudt sammen med Gjøvik Haandverkersangforening. Lunner blandede kor hadde under vinteren mistet sin dirigent og møtte derfor ikke. Det fortelles og at dette koret heller ikke deltok i seinere arrangementer – og at det skal ha blitt oppløst.

157 sangere deltok på konserten i det vakreste vårvær. Til å underholde i pausene hadde man fått musikerne W. Gjerdrum, Lars Bleken, Knut Rogne, fru Lindbæk og Julius Svensbakken. Dette salongorkesteret fikk man også gjort bruk av i seinere forbundsarrangement på Hadeland .

Konserten som innbragte kr. 329,45 netto, skal ha blitt godt mottatt i lokalpressa, og festen etterpå skapte god stemning med sangerhumør av det gode slaget.[7]

Ellers finner vi at fru Martha Helliesens innsats for barnekorsangen på Hadeland ikke er berørt i forbundets 50-årsmelding. Men i den lokale pressen finner vi at det var hun – ikke den pianospillende fru Sundt (slik 50-årsberetninga forteller), som var leder for barnekoret som opptrådte under forbundets første sangerstevne på Gran. Her meldes det at Martha Hoff var solist og at også hennes søster Helga, som langt seinere ble mor til sangerforbundets glimrende solist Ole Skiaker også var med i fru Helliesens barnekor.[8]

Fra et sangerstevne i Gran kommune på 1950-tallet. Foto Arthur Nielsen / Randsfjordmuseet.

Økt korsang i Vestoppland

Det kan konstateres at passusen om å fremelske sangen ikke ble gjort til skamme i åra som fulgte. Forbundet fikk ikke bare tilslutning av kor fra Hadeland; de kom fra Toten, Land, Gjøvik, Vardal, Biri og Snertingdal. Og «De hvite luers dag» har helt siden oppstarten vokst til etter hvert å bli en av sommerens store festdager; et symbol på sommer og fest.[9]

Annonse i avisa Hadeland 17. juni 1920.

Kor tilsluttet Vestoppland sangerforbund opp gjennom tidene

Denne oversikten er laget alfabetisk etter korene navn – slik vi har funnet dem i aviser, tidsskrift og bøker. andet kor]], Gjøvik. Bjørklund blandet kor, Bleiken, Gjøvik. Brandbu blandede kor, Brandbu, Gran. Brandbu Mannskor, Brandbu, Gran. Dalheim blandet kor, Snertingdal (?) Dokka damekor, Dokka. Eina blandet kor, Eina, Vestre Toten. Einastrand Mannskor og musikkorps, Eina, Vestre Toten. Enger blandet kor,? Fredheim ungdomskor, Vardal, Gjøvik. Freidig ungdomskor, Vardal, Gjøvik. Gjøvik Korforening, Gjøvik. Gran Avholdslags kor, Gran. Gran blandede kor, Gran. Gran blindeforenings kor, Gran. Gran Husmorkor, Gran. Gran korforening, Gran. Granavoll Blandet kor, Gran. Grande mannskor,? Hadelands Glassverks Mannskor, Jevnaker. Hadelendingen, Oslo Hoff Damekor, Lena, Østre Toten. Hoff Korforening, Toten. Holmen blandet kor, Fall, Søndre Land. Hov blandet kor, Søndre Land. Hov Mannskor, Søndre Land. Hunndalen blandet kor, Gjøvik. Hunndalens Mannskor, Gjøvik. Ihle Ungdomskor, Vestre Toten. Jaren Mannskor, Jaren, Gran. Jaren Sanglag, Jaren, Gran. Jevnaker Damekor, Jevnaker. Jevnaker Korforening, Jevnaker. Kapp blandet kor, Østre Toten. Kolbu Mannskor, Østre Toten. Landåsbygda blandet kor, Søndre Land. Lausgarda Blandet kor, Søndre Land. Ligarda blandet kor,? Loge Vaarsols kor, Gjøvik. Lunner Ungdomslags blandede kor, Lunner. Lunner Mannskor, Lunner. Mannskoret Brand, Odnes, Søndre Land. Mannskoret Fossegrimen, Biri, Gjøvik. Mannskoret KK, Gran. Mannskoret Nøkken, Snertingdal, Gjøvik. Nordsinni blandet kor,? Raufoss Mannskor, Raufoss, Vestre Toten. Raufoss Korforening, Raufoss, Vestre Toten Reinsvold blandet kor, Vestre Toten. Sangkoret Nøkken,? Snertingdal Mannskor, Snertingdal, Gjøvik. Solgløtt blandet kor,? Sollys blandet kor, Skreia, Østre Toten. Trevatn Mannskor, Fall, Søndre Land. Varde Mannskor,? Vestre Gran blandet kor, Gran. Vindingstad korforening, Vardal, Gjøvik. Vårsol blandet kor, Gjøvik. Åslendet Mannskor, Vardal, Gjøvik. Åsmarken blandet kor, Åsmarka, Ringsaker.

Jaren Mannskor. 1950-åra. Foto Arthur Nielsen / Randsfjordmuseet.

De neste sangerstevner

14. mai 1911 ble forbundets andre stevne arrangert på Folkvang på Jaren. Her møtte forbundets legendariske kor fra Toten; Hoff Korforening med sin dirigent kirkesangeren Knut Kolsrud og

Jaren Mannskor. 1950-åra. Foto Arthur Nielsen / Randsfjordmuseet.

De neste sangerstevner

14. mai 1911 ble forbundets andre stevne arrangert på Folkvang på Jaren. Her møtte forbundets legendariske kor fra Toten; Hoff Korforening med sin dirigent kirkesangeren Knut Kolsrud og avholdskoret Klang fra Brandbu med den ikke mindre kjente John Wien som dirigent.

Tredje gang korene i forbundet møttes til stevne var på Østre Toten. Da ble det sunget i Prestegårdshagen, og sangermiddagen ble inntatt på Lena Hotell. Hvor de var i 1913 har vi ingen informasjon om, men under første verdenskrig alternerte man mellom Brandbu, Østre Toten og Søndre Land. Det var rimelig god oppslutning om konsertene, og når man tar i betraktning rasjoneringene ble tilmed sangermiddagene vellykket. På stevnet i Østre Toten i 1918 heter det at det ble særs vellykket; sanglig så vel som pekuniært.

Fra et tidlig sangerstevne på Nesbakken i Jevnaker. Foto Arthur Nielsen / Randsfjordmuseet.

I 1919 utvida man grensene, da ble det første forbundsstevne holdt på Gjøvik, og igjen kom det nye kor til som medlemmer og stevnedeltakere: Gjøvik Korforening, Raufoss Mannskor, Hundalen bl. kor, Hov Mannskor, Eina bl. kor, og Åsmarken bl. kor.

1920 ble et strålende korår; stevnet på Raufoss ble særs vellykket, med både konsert og fest på Stueløkken. Men året etter ble sangerstevnet avlyst; det ble for få påmeldinger. Dessuten skal flere av korene da ha opphørt. Jubileumsmeldinga 1959 forteller at dette gjaldt Eina bl. kor, Hov bl. Kor, Åsmarken bl. kor, Sangkoret Klang og Hoff korforening.[10] Men dette kan ikke stemme for alle disse korene. Eina-koret var påmeldt til sangerstevnet på Gran i 1922 som da var henlagt til ungdomslokalet Lidskjalv.[11] Når det gjelder koret fra Hov har vi funnet at det søkte om medlemskap igjen – i 1943.[12] Avholdskoret Klang og Åsmarken bl. kor opphørte begge i 1920. For Hoff korforenings vedkommende, som hadde vært med i forbundet fra 1911, og altså opphørte i 1920, finner vi at også de må ha fått nytt liv litt seinere, for fra 1929[13] og framover ser vi at de omtales i lokalpressa, i alle fall til og med november 2021.

Stevnet på Gran i 1922 var igjen et stevne som ble vellykket – med masse mennesker til stede, riktig nok hadde Gjøvik Korforening gått i oppløsning, men det at to nye; Biristrandens blandet kor og Raufoss Korforening hadde meldt seg bøtte godt på.[14] Antagelig hadde forhåndsomtalen i avisene virket.[15]

Forbundsstevnet 1923 ble holdt på Hov i Land. Der ble for første gang utdelt medaljer til de sangere som hadde stått i forbundet i 10 år, men uten at vi får vite hvem disse var. Anmeldelsen i avisa Hadeland var imidlertid så å si uten minustegn med unntak av fellessangen «Zions vakter», som ble avsunget «uten den stemningsfylde man ventet».[16]

Det ble satt opp billigtog på Valdresbanen til sangerstevnet på Dokka i 1935. Velgeren 13. juni 1935

Bortsett fra litt mudder i 1925 og 1927 skal vi her konstatere at korforbundet gikk gode tider i møte hvert år man nærmet seg 1940. Ja, under andre verdenskrig fortsatte man det gode arbeidet med sangerstevne hver sommer, unntatt i 1940.

Splittelse

På årsmøtet 1939 ble det ikke bare behandlet, men måtte ta til etterretning av fire mannskor betraktet seg som utmeldt; ja de hadde tilmed dannet eget korforbund: Vestoplandenes Mannskorforbund, disse var Hunndalen Mannskor, Raufoss Mannskor, Varde Mannskor og Vardal og Snertingdal Mannskor. Begrunnelsen de ga overfor styret i Vestoplandenes Sangerforbund var at dette forbundet nå var blitt så stort og omfattende at det var umulig å håndtere. Især var det vanskene med å arrangere forbundets sangerstevner for enkeltstående kor.[17] Det var og innløpt forslag fra Fossegrimen Mannskor på Biri om å dele forbundet i to, men dette forslaget var kommet inn for seint - og kunne av reint praktiske årsaker ikke behandles.[18]

Det at man i seinere år hadde delt sangerstevnet i to, var tydeligvis ikke godt nok, og dette ble da også snart gått bort fra i Vestoplandenes Sangerforbund.

Jubileumsstevnet 1959

Fellessang av deltagende kor på jubileumssangerstevnet på Jaren 21. juni 1959. Foto: Kr. Enger. / Randsfjordmuseet.

I 1959 markerte Vestoppland Sangerforbund sitt 50-årsjubileum med sangerstevnet på Jaren søndag 21. juni. Formelle arrangører for sangerstevnet var Jaren Sanglag.

Stevnets hovedkomite besto av Reidar Framstad, formann, Alfred Hellerud, sekretær og Karsten Thingelstad var stevneleder. I middagskomiteen var fru Aasta Kvernerud formann, mens Hans Lehre var formann i plasskomiteen. Reidar Framstad var og formann i programkomiteen, og mens fru Anna Sørvang var formann i festkomiteen hadde man utnevnt Kjell Fallang til parkeringssjef.[19]

Navneendring

Det er på det rene at forbundet gjorde en modernisering av navnet, fra «Vestoplandenes Sangerforbund» til «Vestoppland Sangerforbund», men når skjedde det? Saken er undersøkt gjennom mer enn 200 avisklipp i tidsrommet 1910 til 1971 – uten at det har lyktes å finne svaret. Det mest konkrete er at i avisa Hadeland for 3. mai 1921 skrev man at sangerstevnet det året var '''Vestopland Sangerforbund''' som skulle ha stevne i Gran. På den annen side brukes betegnelsen Vestoplandenes Sangerforbund i et oppslag i samme avis så seint som i 1952.[20]

Forbundsledere

Referanser

  1. ↑ «Sølvbrude-parret Helliesen og frue Stavanger» i avisa Hadeland 21. juni 1919 s. 1
  2. ↑ «Mandskoret KK feirer i dag sit 25-aarsjubileum» i avisa Hadeland 11. desember 1926 s. 1
  3. ↑ «Sølvbrude-parret Helliesen og frue Stavanger» i avisa Hadeland 21. juni 1919 s. 1
  4. ↑ «Veterinærkorpset» i Den Norske hær og flaate.
  5. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år.
  6. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år.
  7. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år.
  8. ↑ «Det første sangerstevne i Vestoppland Sangerforbund» i avisa Hadeland 28. juni 1949 s. 1
  9. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år.
  10. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år.
  11. ↑ «Sangerstevne i Gran» i avisa Hadeland 30. mai 1922 s. 2.
  12. ↑ «Vestoppland Sangerforbund» i avisa Vestopland 28. januar 1943 s. 3.
  13. ↑ 17. mai (annonse) i Totens Blad 16. mai 1929.
  14. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år.
  15. ↑ «Sangerstevne i Gran» i avisa Hadeland 30. mai 1922 s. 2.
  16. ↑ «Et sangerstevne i sommersol» i avisa Hadeland 19. juni 1923. s. 2
  17. ↑ «Fire mannskor bryter ut av Vestoplandenes Sangerforbund» i avisa Hadeland 17. januar 1939.
  18. ↑ «Sommerens store sangerstevne skal i år holdes i Gran» i avisa Hadeland 17. januar 1939.
  19. ↑ Vestoppland Sangerforbund 50 år
  20. ↑ «Sangkoret Hadelendingen» i avisa Hadeland 11. september 1952. s.2.

Kilder

  • Vestoppland Sangerforbund 50 år - 1909-1959, U.å.
  • «Veterinærkorpset» i Den Norske hær og flaate. [1] : Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914, utgitt av A/S Abels kunstforlag reproduksjonsanstalt. 1914.
  • Lokalaviser fra 1910 til 1971.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestoplandenes_Sangerforbund&oldid=2390749»