Vestre Viker (Kongsvinger gnr. 118/3)
| Vestre Viker | |
|---|---|
| |
| Småbruket Vestre Viker på flyfoto 1962. Plassen ble driftet av husmenn til etter 1910. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Vestre Viker med skog, Mellom-Viker, Søndre Viker |
| Først nevnt: | Før 1800 |
| Utskilt: | Før 1886 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 118/3 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Vestre Viker er et småbruk (gnr. 118/3) i Kongsvinger kommune. Det het opprinnelig Vikerplassen, og var da en husmannsplass under garden Vestre (Søndre) Viker på Brandval østside i tidligere Brandval kommune. Plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.
Stedet ligger på vestsiden av Nuguren og var opprinnelig tunet på hovedbruket, men gardeierne kunne holde til på andre garder. Plassen ble en tid omtalt som Mellom-Viker. Senere ble plassen matrikulert som bnr 3, men fra rundt 1820 var det husmenn som holdt til her, og vi velger å omtale dette som Vikerplassen.
Anders Pedersen, født 1792 og gardmannssønn fra Digernes, giftet seg i 1823 med enke Olea Hansdatter fra Vestre Viker. Hun var født 1798 på Skara i Grue og var blitt enke samme år da jeger Ole Kristiansen fra Fjeld døde. Olea var i tjeneste på Viker ved første ekteskap og fikk i 1824 bosette seg her som føderåd.
Her på plassen fikk Anders og Olea Peder i 1824, men han døde 2 år gammel. Hermane ble født 1826, Martin kom i 1828 og Gunne ble født i 1830. Martin døde i 1833, 6 år gammel. Svenning ble født i 1833, en ny Martin i 1835, Ole i 1839, Kristian i 1841, Halvor i 1843, men han ble bare vel 1 år. Så kom Jon i 1846.
Ved tellingen 1865 er familien registrert under Vestre Viker. Anders Pedersen er da husmann og 75 år, kona Olea er 69 år, og sammen med dem bor sønnen Jon som er 20 år og skomaker. En Halvor Andersen som dette året er 19 år og dreng på Botner, er mest sannsynlig sønn til Anders. I 1870 reiser Halvor til Durand i Amerika, sammen med enke og tante Karin Pedersdatter fra Digernes.
I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig 1/2 tønne blandkorn, 6/8 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku og 1 sau, og sådde 1/8 tønne blandkorn og satte 1 tn. poteter. Men da var Olea Og Anders borte og nye folk har overtatt.
Martin Andersen, født 1835 på Viker, og kona Karen Kristiansen, født 1836 på Bolneset, er husmenn med jord ved tellingen 1875. De bor sammen med barna Olea født 1864, Arne 1865, Laurits 1868, Hilda 1870, Karen 1872 og Ole 1874. I 1865 hadde familien bodd på naboplassen Vikerhagen der Martin var dagarbeider.
Martin og Karen er her også i 1891. Ole bor hjemme og i tillegg har de fått Magnhild i 1877, Elen i 1879 og Karen i 1881. År 1900 bor Elen og Karen hjemme, og nå også dattersønnen Kristian Lauritsen født 1896. Martin og Karen er fortsatt husmenn her i 1910, og Elen og Karen er med. I tillegg en 10-åring fra Grue som forsørges av det offentlige.
Søndre (Vestre) Viker var alt før 1886 delt opp i seks bruk, noen med skogsparseller som interessante investeringsobjekt uten at brukene hadde fast beboelse. Gunerius Andersen fikk i 1886 skjøte på dette bruket av sin far, Anders Gundersen. Gunerius og kona Marie var gardbrukere på Bukkåsen, og ved tellingen 1910 var svenskfødte Henning Hellikson og Emma Johnsdatter i tjeneste her. De ble gift og fikk i 1920 overtatt bnr 3.
Ved tellingen samme år er de etablert her og Henning, født 1893 på Østmark i Sverige, er gards- og skogsarbeider, kona Emma, født 1894, er husmor, og de har barna Eivind født 1916, Gudrun 1918 og Alf 1920. Ida Paulsdatter tar seg av husarbeidet. Henning Helligsen står også som eier i matrikkelutkastet fra 1950. I 1964 ble bruket overtatt av sønnene Eivind og Kåre Viker.
| 3 | Viker vestre med skog | 1 mark 70 øre | Henning Helliksen |
Se også
- Husmannsordningen i Myrer krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.