Første verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Sjømennenes minnehall i Stavern ble reist i 1926 til minne om falne sjøfolk under første verdenskrig, senere også for falne under 2. verdenskrig.
Foto: Stig Rune Pedersen (2009)
Skonnerten «Svanen» fra 1916 klarte seg gjennom krigen. I 2017 ble det, i anledning 100-årsmarkeringa for at Tyskland erklærte uinnskrenka ubåtkrig, malt på nøytralitetsmerker.
Foto: Chris Nyborg (2017)

Første verdenskrig var en av de blodigste krigene som noensinne har blitt utkjempet i Europa. Den varte fra begynnelsen av august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av Europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatprinsippet, Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater og Tyskland ble omformet fra monarki til republikk. Første verdenskrig anses også som en av de utløsende faktorer til den russiske revolusjon. Krigen er kjent i store deler av Europa som «Den store krigen» (eng. «The Great War»), men må ikke forveksles med russernes «den store fedrelandskrigen», som sikter til andre verdenskrig.

Nøytralitet

Norge var, på lik linje med de andre skandinaviske landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar 1915 erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var minelagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.

Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret nøytralitetsvakt.

Siden Norge var nøytralt ble store mengder av europeisk post sendt via postkontoret i Bergen, deriblant post fra Tyskland til USA (før USA kom med i krigen).

Sjøfart

Ved krigsutbruddet ble alle norske skip beordra til havn. Den 21. august 1914 var man klar med en tvungen krigsforsikring som gjorde det mulig å seile igjen. Gjennom denne ordninga var alle sjøfolk forsikra, slik at det ble utbetalt en sum til etterlatte dersom de skulle bli ofre for krigshandlinger.

Norsk sjøfart var sterkt involvert på britisk side. Det ble verre etter at Tyskland i 1915 erklærte alt havområde rundt de allierte som krigsfarvann. Dette forårsaket en britisk frykt for at norske redere skulle trekke seg ut av konvoifarten. Derfor etablerte britene en politikk kalt «skip for skip»; ingen norske skip fikk forlate britisk havn før man visste at ett annet norsk skip hadde lagt til. Den 1. februar 1917 ble tilstanden betydelig forverra da tyskerne erklærte uinnskrenka ubåtkrig. Dermed ble også skip under nøytralt flagg ansett som legitime mål, og tapstallene for den norske handelsflåten økte sterkt.

Hele 50 % av den norske handelsflåten ble senket under krigen, det største prosentvise tapet av en handelsflåte under hele første verdenskrig, og 1 892 sjøfolk døde[1]. Under krigen fikk en del norske redere kritikk for å «gamble» med menneskeliv ved å godta godt betalte risikooppdrag for stormaktene.

Rasjonering

På grunn av knapphet på enkelte varer ble det innført rasjonering under krigen. Drivstoff ble tidlig rasjonert. Matvarerasjonering var ikke nødvendig før i januar 1918, og varte til sommeren 1919. Under krigen var det en betydelig økning i matvareproduksjonen i Norge, for å unngå problemer som følge av stopp i importen.

Rundt krigsutbruddet oppsto det en akutt varemangel som følge av hamstring. Det ble også problemer for Norges Bank da et stort antall menneker ville veksle inn sedler i gull for å sikre verdiene sine.

Referanser

  1. minnehallen.no