Gjøvik bibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet Hele Gjøvik leser ble lansert. Borggården var pyntet til fest.

Gjøvik bibliotek har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har Oppland fylkesbibliotek vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble Gjøvik bibliotek og litteraturhus det offisielle navnet.

Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra Arbeidersamfundet til 3.etasje i Gjøvik rådhus, i krysset Øvre Torvgate/Hunnsvegen. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til Strand Hotel. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i byens nye rådhus.

I 2012 hadde Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek en samling på ca. 200 000 medier. Gjøvik bibliotek har et årlig utlån på ca. 114 000 og over 100 000 besøk i året. Det er 12 ansatte fordelt på 9,4 årsverk, og i 2011 ble det avholdt ca. 60 ulike arrangementer for barn og ca. 50 for voksne.

Hvordan det hele startet

I 1861, da Gjøvik by ble grunnlagt, fantes det et leiebibliotek i byen. Eieren var boktrykker Jens Chr. Christensen. Ved siden av boktrykking, leiebibliotek og egen avis, drev han med utstopping av fugler, salg av hestekjøtt og kålhoder, og var også agent for en av amerikalinjene. I 1875 inneholdt biblioteket etter hans egne beregninger 1200 bind.

I 1875 ble Gjøvik Forening startet. Senere ble navnet forandret til Gjøvik Arbeidersamfund. Foreningen hadde i mange år en dominerende stilling i byens kulturliv. Utpå høsten 1875 kunne foreningens bibliotek åpne med de første 250 bindene. Da boktrykker Jens Chr. Christensen en gang fikk innbydelse til å delta i debattmøte i Arbeidersamfundet, svarte han for øvrig at han «frabad seg agitation af et rødt & pietistisk parti».

Styret ble angrepet for noen bokinnkjøp. Det forarget kandidat Møller at moderne norske forfattere var kommet inn i biblioteket, og kritikken gjaldt ikke minst Bjørnstjerne Bjørnson sin bok Det flager i byen og på havnen (1884).

I 1884 tiltrådte Agnethe Amsrud som bibliotekar. Cathinka Eger begynte omtrent samtidig med innsamling av føljetonger fra avisene. De ble bundet inn og innlemmet i Samfundsbiblioteket, som på den måten fikk en tilvekst på flere hundre bind i årenes løp.

Kommunen overtar

Rådhuset sett fra Hunnsvegen. Biblioteket flyttet inn i toppetasjen i 1927.
Foto: Nelly Westby Knutsen (1948)

På grunn av sviktende interesse for Arbeidersamfundet og vanskelig økonomi ble boksamlingen i 1910 solgt til kommunen for 1000 kroner. Det dreide seg om 2100 bind etter at en del verdiløse bøker var sjaltet ut. Disse skulle danne grunnstammen i et folkebibliotek for byen. Faktisk finnes denne grunnstammen av bøker i dag nesten inntakt i kjelleren på Gjøvik bibliotek. Kommunen forpliktet seg til å leie lokaler til folkesamlingen i Arbeidersamfundet, og her begynte virksomheten i 1912 med lærer Peder Brudevold som bibliotekar. Biblioteket var bare åpent på kveldstid, så bibliotekarstillingen var en bigeskjeft for Brudevold. Biblioteket het nå Gjøvik Folkeboksamling.

Folkeboksamlinga flyttet i 1927 fra Samfundet til det nye rådhuset. Ellers er det ikke så mye å si om biblioteket i mellomkrigstida. Bevilgningene var få og små og kulturlivet lå nede. Likevel ble utlånet fordoblet i denne perioden, og bokstammen økte også jevnt og trutt.

Samarbeid

Bibliotekets lokaler i 3. etasje i rådhuset, ca. 1940-50.

Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i «de harde 30-åra». I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen Vardal sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I 1936 ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Selv om bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, ble tilbudet på lesestoff bedre.

Krigsårene

Under okkupasjonen foretok tyskerne en større utrenskning av bøker i biblioteket, og i 1942 fikk lærer Peder Brudevold avskjed som bibliotekar på grunn av «sin opptreden» ved Gjøvik skole den 8. april. Han og andre var pålagt å ta timer for lærerne som var sendt til Kirkenes, men nektet, og Brudevold oppfordret en del barn til å gå hjem.

I fredsåret 1945 kom 275 av 400 bortkomne bind til rette igjen, mens nazilitteraturen ble plassert i kjelleren på biblioteket. Sjefsbibliotekaren fortalte i et intervju at folk under krigen leste mye geografi og historie. Nazilitteraturen som biblioteket ble forsynt med, ble boikottet, bortsett fra det nazistene selv lånte. Etter krigen kom det en voldsom oppsving i folks leselyst. Biblioteket kjøpte inn Nordahl Grieg, Sigurd Evensmo med flere.

Sentralbibliotek, tilgjengeliggjøring og bakeren på Toten

I 1947 ble det bestemt at sentralbiblioteket for Oppland fylke skulle knyttes til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Det var lenge diskusjon om sentralbiblioteket skulle legges til Gjøvik eller Lillehammer. Valget falt på Gjøvik blant annet fordi en mente dette ville gjøre biblioteket lettere tilgjengelig for bygdefolk. I 1973 ble fylkesbiblioteket en fylkeskommunal institusjon som skulle samlokaliseres med Gjøvik bibliotek. Samarbeidet mellom de to institusjonene var regulert i en egen avtale. Ordningen med felles sjef for begge institusjonene varte helt frem til 1999.

Det var et problem hvordan en best mulig skulle formidle lesestoff til den som bodde langt unna biblioteket. Muligheten av en bokbil ble drøftet. Tanken var å fylle en bil med bøker fra biblioteket og kjøre rundt på bygdene. På den måten ville avsidesliggende grender med dårlig forbindelse med byen også få mulighet til regelmessig kontakt med biblioteket. En baker på Toten kjørte selv bøker i «kakubilen», altså brødbilen.

Sentralbiblioteket skulle bidra til å forbedre bibliotektjenesten i Oppland. Dette skulle skje gjennom kurs og opplæring til ansatte ved folkebibibliotekene, og gjennom formidling av et bredere utvalg bøker. De fleste som først arbeidet ved folkebibliotekene i Oppland, hadde ikke bibliotekutdanning. Sentralbiblioteket arrangerte derfor årlige kurs for deltidsbibliotekarer. Etterhvert arrangerte sentralbiblioteket kurs i samarbeid med Oppland biblioteklag, som er en sammenslutning av folke og skoleboksamlinger, bibliotekarer og andre interesserte. Fra 1959 ble det holdt jevnlige kurs for samlingsstyrere/skolebibliotekarer. Fra vinteren 1953-54 ble sentralbiblioteket depot for samlingen «statens vandreboksamling». Samlingen besto av bokkasser med vanlige folkebibliotekbøker, billedbøker, barnebøker, bøker på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk, som folkebiblioteker og institusjoner kunne låne. Sentralbiblioteket hadde også en samling med boksett til studieringene i Oppland. Fra 1951 hadde sentralbiblioteket skolefilmsentral. Pedagogisk senter i Gjøvik overtok ansvaret ved årsskiftet 1979/80.

Fra 1951 arrangerte sentralbiblioteket samrådsmøter for folkebibliotekene. Fra 1975 arbeidsmøte for biblioteklederne, fra 1982 samrådsmøtet for skolebibliotek og fra 1983 barnebokmøter. Fra 1970 utgav Fylkesbiblioteket Opplandsstikka - meldingsblad for Oppland fylkesbibliotek.

Flytting

I 1961 flyttet biblioteket inn i lokaler ved siden av kinoen.

Med økt bokstamme og utvidet åpningstid steg utlånet ved Sentralbiblioteket raskt. Biblioteket hadde i alle år holdt til i Arbeidersamfundets gamle lokaler. I 1927 flyttet biblioteket inn i byens nye rådhus noen hundre meter lenger bort i gata. Biblioteket ble henvist til noen ledige rom i tredje etasje. Gjøvikavisen Velgeren fortalte i 1949 om «et trekkfullt loft med redselsfulle lokaler» og «de 41 trappetrinn», ikke noe standsmessig tilholdssted for et fylkesbibliotek.

Situasjonen ble atskillig bedre da biblioteket i 1951 kunne flytte ned til første etasje. Rådhuset fikk et tilbygg, og biblioteket overtok lokalene til Vinmonopolet på gateplan. Her disponerte biblioteket 200 kvadratmeter gulvflate og cirka 400 meter hylleplass. Det ble innredet egen barneavdeling. Denne fikk enormt stort besøk, og det ble snart behov for større plass. I 1955 hadde biblioteket ca 3000 barnebøker medregnet utlån til skolebibliotekene. Det fantes også et rommelig og velutstyrt leserom med atten til tjue leseplasser. Det var egen skranke for tidsskrifter. Magasinet i kjelleren var Vinmonopolets gamle lager, der hyllene viste seg å være midt i blinken for lagring av bøker, så kjellerlokalene kunne tas i bruk som de var.

Årene i Gjøvik rådhus ble bare en mellomstasjon på vei mot nybygg. I 1961 kunne biblioteket flytte inn i nye lokaler ved siden av byens kino. Her var det 400 kvadratmeter gulvflate, 150 kvadratmeter magasinrom og cirka 1300 meter hylleplass. Lokalene var innredet med barneavdeling, referansesal og et galleri med plass for flere meter hyller. Biblioteket kunne også ta i bruk et nytt utlånssystem, for kommunen hadde innvilget penger til Foto-utlånssystem. Det offisielle navnet på biblioteket ble nå Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek. Vardal ble sløyfet fordi Gjøvik og Vardal i 1964 ble slått sammen i en storkommune. Sentralbiblioteket ble forandret til fylkesbibliotek i følge den nye bibliotekloven av 1971.

Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek flyttet i 1980 inn i nye lokaler i det nye Gjøvik rådhus, hvor de fortsatt holder til i 2012 med felles samling og felles biblioteksystem. Her fikk biblioteket en egen fløy av det store bygget, og disponerer nå en golvflate på 2000 kvadratmeter.

Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek

Biblioteksjef Gunhild Aalstad.
Foto: Oppland fylkesbibliotek

I 1999 fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra 2001, noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.

Oppland fylkesbibliotek har de siste årene tatt nye roller, og er en fylkeskommunal utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dette innebærer å være et ressurs- og kompetansesenter for hele fylket, kommunisere med nasjonale myndigheter, være pådriver for overordnet bibliotekutvikling og koordinere samarbeid på tvers av kommunene.

Fylkesbiblioteket har 10 ansatte og er leietaker av A/S Rådhuset.

Datarevolusjonen

I 1988 ligger katalogen for første gang på data. Utlån og søking er nå mulig i biblioteksystemet Media. Det har tatt to år å få alle katalogkort registrert. Innføring av digitale verktøy og de nye mulighetene dette har gikk bibliotekene og lånerne, kan sies å være den største forandringen i bibliotekvesenets historie. Med internett har utviklingen skutt rekordfart. I 2012 snakker vi om håndholdte mobile enheter og nettbrett, og egne web-apps for å kunne søke og håndtere egne lån og reserveringer. E-bøker vil komme for fullt, tror mange. Og biblioteket er representert på sosiale medier som blogg og Facebook.

I 2000 skiftet Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesibibliotek til biblioteksystemet Aleph, og i selve jubileumsåret 2012 ble det igjen skiftet, denne gangen til Bibliofil. Økt selvbetjening blir en vesentlig del av bibliotekets teknologiske utvikling fremover.

Prosjekter

Hele Gjøvik leser En glad gutt.
Foto: Marte Skoglund (2011)

Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-OL i 1994 bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.

I 2005 deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på kjøpesenteret CC på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.

I 2011 feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet Hele Gjøvik leser ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons En glad gutt ble delt ut gratis til byens befolkning.

Gjøvik bibliotek og litteraturhus

Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.

Gjøviks politikere har vedtatt at Gjøvik bibliotek skal utvikles mot å bli litteraturhus. Dette innebærer flere arrangementer som forfatterkvelder, konserter, debatter osv. Gjøvik by feiret 150-årsjubileum i 2011, og dette året satset biblioteket på mange arrangementer av ulik karakter. Gjøvik bibliotek er også en del av Gjøvik Kultursenter, som omhandler kommunens kulturarenaer langs Hunnselva (Kulturhuset, Gjøvik gård, Kauffeldgården og Gjøvik bibliotek). Biblioteket feiret dessuten i 2012 hundre år i kommunal eie. Jubileumsåret ble markert med store og små arrangementer og aktiviteter for barn og voksne. Det ble satt opp en jubileumsutstilling på biblioteket med tilbakeblikk på historien og utviklingen.

Filialer

I 2012 har Gjøvik bibliotek en filial på Biri som har åpent to dager i uka. I 2012/2013 flyttet filialen inn i nye Biri ungdomsskole, og blir et kombinert skole- og folkebibliotek.

Snertingdal filial ble vedtatt nedlagt fra 2005.

På 1970-tallet hadde biblioteket også en barnefilial på Kopperud senter. Denne er nå nedlagt.

Biblioteket har også siden 2009 hatt en filial i Vest-Oppland fengsel, avdeling Gjøvik, med en ansatt i 40 % stilling.

Biblioteksjefer

Else Qvale var biblioteksjef i hele 24 år, fra 1949 til 1973. I hennes tid ble biblioteket flyttet til nybygget ved Strand Hotel.

Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån)

Navn Periode/År
Gjøvik Arbeidersamfunds bibliotek 1875-1911
Gjøvik Folkeboksamling 1911-1936
Gjøvik og Vardal Folkeboksamling 1936-1947
Gjøvik og Vardal Folkebibliotek, Sentralbibliotek for Oppland 1947-1971
Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek 1971-


Navn Årstall Antall medier
Gjøvik Arbeidersamfunds bibliotek 1875 1 200
Gjøvik Folkeboksamling 1910 2 100
Gjøvik og Vardal Folkeboksamling 1936 12 738
Gjøvik og Vardal folkebibliotek, Sentralbibliotek for Oppland 1947 16 116
1954 29 053
1960 38 230
Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek 2012 200 000


Navn Årstall Antall utlån
Gjøvik Folkeboksamling 1912 3 294
Gjøvik og Vardal Folkeboksamling 1936/1937 33 809
Gjøvik og Vardal Folkebibliotek, Sentralbibliotek for Oppland 1947/1948 28 900
1953/1954 48 587
1958/1959 72 936
Gjøvik bibliotek 2011 114 448

Kilder og litteratur

Artikkelen er basert på en oppgave i bibliotekhistorie ved Statens Bibliotekhøgskole fra 1978 utført av Rannveig Petersen, bibliotekar på Gjøvik bibliotek. Avsnittet om fylkesbiblioteket er ved fylkesbiblioteksjef Gunhild Aalstad.


Koordinater: 60.7947542° N 10.6926594° Ø