Mjøndalen
Mjøndalen er et tettsted i Drammen kommune, stasjonsby og tidligere egen bygningskommune og strandsted. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i Nedre Eiker kommune. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på Stenseth gård i Krokstadelva. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.
Gårdsnavnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr, «mølle-dalen», fra dalen til Mjøndalsbekken ned fra Hagatjern. Husa på garden lå innunder åskanten nedenfor gården Åsen. Mjøndalen omtales som strandsted før jernbanen kom.[1] Stasjonsbyen Mjøndalen ble etablert på gårdsområdene til Solløs, Nordre og Søndre Viken, Krok og Rygg. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere. I 1868 kom Randsfjordbanen gjennom Nedre Eiker, med egen jernbanestasjon i Mjøndalen.
Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var Mjøndalen Cellulose (etablert i 1894) og Papyrus papirfabrikk (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.
Mjøndalen var fra 1899[2] egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.[3] Bygningskommunen ble tvangsoppløst i 1944, og protester etter fredsslutninga førte ikke fram.[4]
Dikteren Herman Wildenvey (født 1885), vokste opp på Portåsen i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren, laget av Ørnulf Bast (1907–1974).
Fra 1920-tallet og fram til 1990-tallet var Mjøndalen Idrettsforening (MIF) et av landets ledende fotballklubber. På 1930-tallet ble klubben cupmestere hele tre ganger.
Galleri
Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.
Mjøndalen bru. Foto:Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, utg. 1914.
Mjøndalsbrua sett fra Drammenselvas søndre bredd, sommeren 2016.Foto: Stig Rune Pedersen'
I Mjøndalen:
Referanser
- ↑ Strandstedet Mjøndalen i folketellingen 1865.
- ↑ Buskeruds Blad 1899.12.31. 18991231. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 1.
- ↑ Johnsen, Nils. Nedre Eker. Mjøndalen. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Krokstadelven og Mjøndalen bygningskommuner». i Fremtiden 1950.05.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Kart Eiker 1784
- Kart 1826 viser klyngen av møller og sagbruk langs Mjøndalsbekken, og jernbanens seinere linjeføring.
- kart 1891 viser husene omkring Mjøndalen stasjon.
- kart 1919
- Flybilde 1928
Koordinater: 59.75075° N 10.02477° Ø
|
Mjøndalen inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |