Niels Dyhren

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Niels Dyhren, malt av Matthias Stoltenberg

Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778Toten, død 25. august 1866 samme sted) var gardbruker, korporal og eidsvollsmann. På Riksforsamlinga i 1814 representerte han Norske Jægerkorps. Dyhren var i 1833 varamann til Stortinget, og satt i åra 1838-39 som varaordfører i Østre Toten.


Bakgrunn

Han vokste opp på garden Dyrin i Balke sokn, som sønn av Frederik Nielsen Dyhren. Eiendommen tilhørte sjiktet av større Toten-garder.

Niels Dyhren gifta seg med søskenbarnet Marthe Paulsdatter, på nabogarden Kirke-Balke, og de fikk fire barn.

Korporal

Niels Dyhren ble i 1800 soldat ved det 1. Akershusiske infanteriregiment og året etter korporal ved regimentets nyoppretta artillerikompani. Han deltok i krigene i 1806-09 og 1814, og gjorde da mest tjeneste som sekondløytnant. Han fikk tilbud om å gå inn i offisersstanden, men avslo dette, visstnok «af Lyst til det friere og uavhængigere Liv som Bonde.»

Eidsvoll

Garden Dyrin sett fra Balke kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I 1814 var han medlem av riksforsamlinga på Eidsvoll, innvalgt som 2. deputert fra det Norske Jægerkorps. Dyhren var på dette tidspunktet korporal ved den Valderske skarpskytterbataljon.

Under forhandlingene deltok han ikke aktivt, men Niels Dyhren ble allikevel lagt merke til fordi han konsekvent stemte det motsatte av sin overordnede, kapteinen og unionsmannen Palle Fleischer.

På Eidsvoll møtte Dyhren også svogeren og søskenbarnet Peder Paulsen Balke, som tjenestegjorde som korporal i Søndenfjeldske dragonregiment. De to var naboer hjemme på Toten, og dreiv hver sin større gard. Niels Dyhren var gift med Balkes søster, Marthe.

Gardbruker og politiker

Niels Fredriksen Dyhren er gravlagt i familiegrav på Balke kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Niels Dyhren tok i 1809 over farsgarden, der da det var en besetning på 6 hester, 19 kuer og 20 sauer. I si brukstid forbedra Niels Dyhren eiendommen mye. I boka En storbygd (1905) skriver Jens Raabe at Dyhren «i det hele var en dyktig og særdeles interesseret gaardbruger». På Dyrin anla han en stor frukthage, og han ble premiert for avl av dyr og for den flotte skigarden sin. Niels Dyhren satte også opp flere bygninger. Hovedbygningen, som ble oppført i 1822-23, hadde veggdekorasjoner av maleren Peder Balke. Ved en tragisk brann i 1978 brant bygningen ned til grunnen.

Etter at Formannskapslovene ble vedtatt, ble Niels Dyhren i 1838 varaordfører i Østre Toten. Og da ordføreren, Peder Fauchald, stadig var fraværende fordi han også satt på Stortinget, fungerte Dyhren ofte som ordfører i åra 1838 og 1839. Han var sjøl varamann til tinget i 1833. Niels Dyhren var i tillegg prestens medhjelper i hjembygda.

Da grunnlovens 50 år skulle markeres i 1864, var Dyhren en av de sju gjenlevende eidsvollsmennene. Han ble innbudt til markeringa, men møtte ikke.

Niels Dyhren døde som vilkårsmann på Dyrin to år seinere, i en alder av hele 88 år. Dattera Fredrikke (1820-1898) og mannen Even Evensen Gihle (1818-1908) hadde da drevet garden i mange år.

Dyhren etterlot seg blant annet ei stor boksamling, som Mjøsmuseet eier deler av i dag.

Niels Dyhren og svogeren Peder Paulsen Balke er begge gravlagt på Balke kirkegard.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker