Alfred Waldemar Larsen

Alfred Waldemar Garmann Larsen (født 24. november 1863 i Kristiania, død 10. september 1950, samme sted) var grosserer, legatstifter og olympisk mester i seiling i 12-metersklassen fra olympiske leker i Stockholm i 1912.

Alfred Larsen fra den tid han trådte inn i familiefirmaet.
Foto: Christoffer Gade Rude/Oslo Museum (Rundt 1880).

Familiebakgrunn

Han vokste opp på den tidligere løkkeeiendommen Fredriksberg, Drammensveien 111 som familien flyttet til da han var seks år, etter å ha bodd i en leilighet i Rådhusgaten 4 hvor farens forretnigsvirksomhet var.

Han var sønn av vingrosserer Peter Andreas Larsen (1822–1875) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828–1906), og var nummer fire av tolv barn. En av hans søsten var den seks år yngre søsteren Mathilde «Tulla» Larsen (1869–1942), kjent for sin relasjon til Edvard Munch.

Forretningsdrivende

 
Alfred Larsen ga firmaets gård i Rådhusgata 4 dagens utseende.
Foto: Chris Nyborg (2013).
 
Annonse for P.A. Larsen i katalogen til Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883

Faren døde da han var tolv år og Alfred overtok forretningsdriften hovedsakelig med import og salg av vin og brennevin i 1884 da han var 21 år, etter å ha tatt eksamen ved Christiania Handelsgymnasium i 1881 og deretter arbeidet som «kronprins» i firmaet P.A. Larsen.

Larsen gjorde firmaet til et av Norges ledende, og hadde holdt til i Rådhusgata 4 siden 1854, i en gård fra rundt 1720 med tilbygg fra 1810. I 1890 sørget Alfred Larsen for en større ombygging av gården slik at den fikk ny fasade og dagens utseende. Den fikk også dobbelttrappen på hjørnet av Skippergata som gikk opp til forretningens inngangsdør, og firmadriften avspeiles i druemotivene i trappens smijernsgelender.

Firmaet hadde også en butikk i Stortingsgata og i Togagården i Teatergata 2 hvor butikknavnet fortsatt kan leses i fasaden.

P.A. Larsen flyttet ut fra Rådhusgata i 1922, men Alfred Larsen beholdt eiendommen til sin død. Gården fikk Arkitekturvernprisen i 1976.

 
Alfred Larsens store murvila i Drammensveien 88 C fra 1901 er tegnet av Herman Major Backer.
Foto: Kjetil Ree (2009).

I 1902 lot han bygge praktvillaen i Drammensveien 88 C og flyttet dit med familien fra sin daværende bolig i Frederik Stangs gate 6.

I forbudstiden og senere med opprettelsen av Vinmonopolet i 1922, ble firmaet omdannet til aksjeselskap med agenturer og sigarettfabrikasjon.

Seiler

Han begynte tidlig å seile og ble tidlig aktiv medlem av tre seilforeninger. Da Kongelig Yachtklub Kristiania og Norsk Forening for Lystseillads ble slått sammen til Kongelig Norsk Seilforening (KNS) i 1905 ble han styremedlem, og 1909–1913 var han foreningens formann og han ble åresmedlem da han gikk av som formann,

Larsen ble olympisk mester i Sommer-OL i 1912 i Stockholm med den norske båten «Magda IX» som vant 12-metersklassen. Mannskapet besto av Larsen, Nils Bertelsen, Johan August Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, sønnen Petter Larsen, Christian Staib og Carl Gustav Thaulow. Det var tre båter i 12-metersklassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andreplass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene.

Samfunnsarbeid

Larsen viste et samfunnsengasjement utover sin forretningsvirksomhet, både overfor seilforeningen hvor han også blant annet ga en større donasjon på kr 50 000 for gjenoppbyggingen av klubbhuset Dronningen etter at det tidligere brant ned i 1929, etter å ha donert kr 100 000 til foreningen i 1923. Han deltok aktivt i foreningslivet og blle en av Kristiania Handelstands Forening aller yngste medlemmer da han med medlem i 1885 og fikk etter hvert mange tillitsverv. Han ble styremedlem og ga foreningen i 1907 et stort legat han opprettet i form av et gavebrev ved hans firmas 60-årsjubileum. Larsen satt i byggekomiteen for ombyggingen av Thorvald Meyers palé i Karl Johans gate som klubblokaler , som foreningen kjøpte i 1910 etter Thorvald Meyer som døde året før.

Men han viste også et sosialt sinnelag som blant annet gjorde at han fra 1902 til rundt 1928 var forstander for Christiania gamle Fattighus i Akersgata 13, utpekt av kommunen. Dette var et verv som medførte å være ansvarlig for hjemmets forretningsfører og økonomiforvaltning og den krevende oppgaven å velge ut/prioritere hvem som var de mest trengende når det ble plass ledig.

I 1912 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av den portugisiske husorden Conceição de Vila Vicosa-orden, knyttet til det tidlige monarkiske Huset Bragança.

Kilder