Mikkjel Fønhus
Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal, død 28. oktober 1973 samme sted) var journalist, skribent og forfatter. Med unntak av to korte opphold i hovedstaden, først som student og senere som journalist i Norske Intelligenz-Seddeler, bodde han hele livet i Sør-Aurdal. Han foretok flere reiser, blant annet til Afrika, Nord-Amerika, Finland, Nord-Norge og Svalbard, da først og fremst for å skaffe materiale til sine fortellinger. Svært mye av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.
Familie
Mikkjel Fønhus var sønn av landhandler Arne Mikkjelson Fønhus (1860–1896) og Olava Olsdotter Storsveen (1867–1948). Faren døde da Mikkjel var bare to år gammel, og i folketellinga 1900 finner vi ham sammen med mora på Lundby i Sør-Aurdal. Ti år senere, i folketellinga 1910, finner vi ham som elev ved middelskolen i Nord-Aurdal. Han ble gift i 1926 med lærer Helga Karlsgot (1901–1992), datter av Herman Karlsgodt og hustru Geirtrud, ekteskapet oppløst, deretter, i 1934, med Margrethe Frøshaug (f. 1914), datter av Martin Frøshaug og hustru Ragnhild.
Liv og forfatterskap
Fønhus debuterte med Skoggangsmann i 1917, og slo igjennom med sin andrebok Der villmarka suser i 1919. Denne boken kretser hovedsakelig rundt historien om slagbjørnen Rugg, men avsluttes med novellen «En villmarkssønn» som fremstår som et kontrapunkt til hovedfortellingen. Dette grepet skulle bli et av Fønhus' kjennetegn, og er en indikator på at hans bøker heller bør klassifiseres som historier og ikke romaner. I løpet av 20-tallet etablerte Fønhus seg ytterligere som en av våre mest folkekjære forfattere, med store opplag av bøker som Det skriker fra Kverrvilljuvet, Trollelgen, som stadig er hans mest elskede bok, Under polarlyset, Raudalsdansen og Reinsbukken på Jotunfjell. Det er her snakk om en særdeles produktiv forfatter, og hans totale bibliografi teller opp imot seksti bøker, flere av dem utgitt posthumt.
Fønhus' skrivestil karakteriseres som malerisk, effektiv og med særegne poetiske innslag. Mest kjent var Fønhus for sine dyrefortellinger, og han ble ansett for å ha en usedvanlig evne til å beskrive og leve seg inn i dyrs liv og adferd, samtidig som han oftest beskrev dyrene når deres skjebne på en eller annen måte kom i kontakt med mennesker, ikke sjelden jegere. Forfatteren brukte Vassfaret som ramme rundt mange av sine romaner. Han gikk systematisk til verks og skildret imponerende mange dyr: en haukefamilie i Det skriker fra Kverrvilljuvet, elgen i Trollelgen, og boktitler som Løvene i Kilimatui, Varg, Beveren bygger ved Svarttjenn, Tredalsmåren, Leoparden, Villgås flyr mot nord og Jerv eksemplifiserer noen av hans utallige dyreskildringer. I den posthumt utgitte Pisil skildrer Fønhus livet til en huskatt som etter diverse forviklinger forviller seg ut i skogen og kommer i kontakt med sine villdyrsinnstinkter.
Hans språk er hverken nynorsk eller riksmål, og kan ha innslag av valdresmål. Kritikerne pleide å hevde at han ikke skrev like godt om mennesker som om dyr. Slike karakteristikker er imidlertid blitt utfordret av fønhusbeundrere som Johan Borgen, som trekker frem skildringen av jegeren Gaupa i Trollelgen, eller skikkelsene i folkelivsromanen Rauldalsdansen som moteksempler. Fortellingene til Fønhus har også referanser til folkelivshistorier, og blant hans mange kvaliteter som forfatter er hans evne til å videreutvikle den muntlige fortellertradisjonen.
Torbjørn Børte utga i 1972 intervjuboken Mikkjel Fønhus - fra Nissebakken til Thika River.
Fønhus’ bøker er oversatt til svensk, fransk, dansk, finsk, tysk, engelsk, nederlandsk, tsjekkisk og polsk.
Bibliografi
- Skoggangsmand, 1917
- Der villmarka suser, 1919
- Det skriker fra Kverrvilljuvet, 1920
- Troll-elgen, 1921
- Fangstmændene, 1921
- Under polarlyset, 1922
- Raudalsdansen, 1924
- Formaal Ægteskab, 1924 (skuespill)
- Reinsbukken på Jotunfjell, 1926
- Domedag i Skreppebrøtin, 1927 (skuespill)
- Vandringen mot nord, 1927
- Skogenes eventyrer, 1929
- Fjellkongen, 1930
- Løvene i Kilimatui, 1931
- Varg, 1933
- Ontarioskogen : skildringer fra nordmenns skogsarbeiderliv i Canada, 1934
- Skiløperen, 1936
- Beveren bygger ved Svartkjenn, 1937
- Veien over fjellet, 1937
- Elge-Knut, 1942
- Køia i Tusterdalen, 1945
- Kampen mot villmarka, 1946
- Menn under nordlyset, 1948
- Tredalsmåren, 1950
- Mannen med ormeøynene, 1951
- Tømmerfløterne, 1952
- Mannen og hunden på den store vidda, 1955
- Leoparden, 1956
- Snøen fyker over Nøsfjell, 1957
- Jerv, 1959
- I hine hårde dage, 1960
- Av ulveslekt, 1961
- Gullgraverne på Finnmarksvidda, 1962
- Eventyreren fra Skredalselvi, 1963
- Urskogene, 1964
- Fortellingen om slagbjønnen Rugg, 1965
- Det raser i Haukefjellet, 1965
- Gaupe : fortelling om den store skogskatten, 1966
- Gjemt i villskogen, 1967
- Villgås flyr mot nord, 1968
- Skogsfolket i Bjønnemarka, 1969
- Det hendte i Virdalsfjellet, 1970
- Hubroen roper, 1971
- Villmarksoteren, 1972
- Under Skagsnuten, 1973
- I susen av Storelva, 1974
- Halling-svarten, 1975
- Storskogen faller ; Ulveul ved Valesjå ; Hard fjellferd, 1978
- Pisil ; Tikkéten ; I midnattsol og mørketid, 1978
- Det burer morskt i fjelldalen ; Vidt omkring ; Helleristninger ved fossen, 1978
- Fjellkaren på Grefstadlegeret ; Under nordlys og tropesol ; Hoggorm, 1978
- En slagbjørn ; Fuglefangeren, 1978
- Villmannshytta ved Glesa elv ; Storvargen, 1978
- Stortiuren Redalsrusken ; Mannen som fant Storfjella ; Bjødnakubben, 1978
- Skogsgarden oppmed Espa elv ; Fasleføss ; Det ropte fra Kambatjernet, 1978
- Ørnefjell ; En skiferd ; Fjellfolk, 1978
- Mannslagerhola ; Fra skogsdjup til isbre, 1978
- Røyskatt ; Lodden gjest fra skogene ; Ved bjønneåta ; Fjellet drar, 1978
- Underlig hare i Kinnrudskogen ; Fra skogsåser til fjellvidde ; Uvær over Illbreen, 1978
Priser
- Gyldendals legat 1952 (sammen med Jakob Sande)
- Språklig samlings litteraturpris 1963
- Mads Wiel Nygaards legat 1965 (sammen med Einar Skjæraasen)
Kilder
- Mikkel Arnesen i folketelling 1900 for Sør-Aurdal herred fra Digitalarkivet.
- Mikkel Fønhus i folketelling 1910 for Nord-Aurdal herred fra Digitalarkivet.
- Brandrud, Rolf: Mikkjel Fønhus i Norsk biografisk leksikon.
- Forfatter Mikkjel Fønhus hos Dagbladet.
- Lydfiler med Mikkjel Fønhus hos NRK.
- Naturfredning. Artikkel Av Mikkjel Fønhus hos Foreningen KulturOrgan Skadinaujo.
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Mikkjel Fønhus» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |