Stockholm

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.

Stockholm er Sveriges hovedstad. I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samlede riket.

Unionstida

Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.

I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.

I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.

I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.

På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke studerte alle ved denne høgskolen.

Mellomkrigstida

Krysset Prinsessan Ingeborg Väg/Prinsessan Märtas Väg på Djurgården.
Foto: Håkon-Stein Korshavn

Prinsesse Märtha (1901-54) ble i 1929 gift med Kronprins Olav (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde.

Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.

Nyere tid

Kronprinsesse Märthas kirke i Stigbergsgatan på Södermalm, tegna av Tore Moxness.
Foto: Holger Ellgaard (2009).

Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.

I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.

Norske innflyttere til Stockholm

Chr. Sundt og sønnene i Stockholms adresskalender for 1925.

I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år. En av disse var fysikeren og meteorologen Vilhelm Bjerknes, som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.

Galleri

Kilder og litteratur

Se også

Videre lesing og eksterne ressurser

  • Adler, Mats: När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992.
  • Grimnes, Ole Kristian: Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45, Aschehoug 1969. Mal:Bokhylla
  • Korshavn; Håkon Stein: Mange bekker små, 2010 (om den norske kirka).
  • Ringsby, Per Jostein: Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903, Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
  • Skjeseth, Alf: Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen, 2018.
  • Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, 2005.
  • 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested
  • Nettstedet Svenska gravar