Nore stavkirke
Nore stavkirke ligger vest for Numedalslågen ved fylkesvei 116 ved Norefjord sør i Nore og Uvdal kommune. Den ble tatt ut av bruk da Nore kirke sto klar i 1880, og var i fare for å bli revet. I 1888 kjøpte Lorentz Dietrichson kirka, og i 1890 ga han den videre til Fortidsminneforeningen, som fortsatt er eier og som driver den som museumskirke. Da kirka var i bruk var den hovedkirke for Nore prestegjeld og soknekirke for Nore sokn.
Nore stavkirke | |
---|---|
Foto: Dag Bertelsen (2000).
| |
Sted: | Nore |
Byggeår: | Etter 1167 |
Endringer: | Påbygd: nytt kor 1683, tverrarmer 1709 og 1714, våpenhus 1723, sakristi 1772. Restaurert 1927. |
Kirkegård: | Nore gamle kirkegård |
Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
Bispedømme: | Tunsberg |
Prosti: | Kongsberg |
Prestegjeld: | Nore |
Sokn: | Nore |
Teknikk: | Stav |
Materiale: | Tre |
Takrytter: | Åttekanta takrytter. |
Prekestol: | 1655, omarbeida 1731. |
Altertavle: | 1704, tilskrevet Niels Bagernes. |
Bakgrunn og historikk
Kirka ble oppført som ei stavkirke av midtmastkirketypen. Den ser ut til å ha blitt bygd som en enskipa langkirke, og ble senere ombygd til korskirke. Kirka ser ut til å ha blitt oppført i andre halvdel av 1100-tallet. Dendrokronologiske undersøkelser har vist at det eldste tømmeret man har funnet ble hogd i 1167, så dette er tidligste mulige datering, og sannsynligvis ble den bygd noe senere. Runer som er rissa inn i kirka er datert til omkring 1190–1200, hvilket gir en siste mulige dato. De skriftlige kildene er dessverre tause om kirka helt fram til 1404. Det er usikkert om kirka er den første på stedet. Under utgravninger leda av Håkon Christie i 1968–1969 ble det påvist eldre graver, hvilket kan tyde på at det har stått ei tidligere kirke på stedet. Under utgravningene fant man også 276 mynter, der de eldste er fra Håkon IV Håkonssons tid, altså perioden 1217–1263.
Koret og tverrarmene er av senere dato, og tverrarmene er lafta. Koret ble tilføyd i 1683, mens tverrarmene er fra 1709 og 1714. Et våpenhus ble tilføyd i 1723, og over vestportalen finner vi Fredrik IVs monogram og årstallet 1723 flankert av løver. Takrytteren er fra 1730, og erstatta en av eldre dato. Sakristiet er også fra 1700-tallet. Det ser ut til å blitt påbegynt omkring 1750, og vi vet at det ikke var ferdig i 1756. I 1772 må det ha vært ferdig, for da nevnes det at kirka hadde dårlig økonomi fordi man hadde bygd sakristi.
Selv om vi kan datere tverrarmene til 1700-tallet, ble den alt i middelalderen ble ombygd til korskirke. Dette er unikt blant de norske stavkirkene vi kjenner i nok detalj, men det kan ha selvsagt skjedd med noen av de mange tapte kirkene. Anders Bugge, Ole Øvergaard og Andreas Aubert mente at den allerede fra starten av var korsforma, men senere undersøkelser tyder på at den ble ombygd. Inne er det mulig å se både staver og midtmast, men utvendig framstår den i dag mer som ei lafta kirke av senere dato.
Vinduene er trolig fra 1732, da det ble innkjøpt vinduer med rammer for et større beløp. Før dette har det bare vært små lysglugger med bredde på 6–7 cm. To av disse gluggene er fortsatt på plass i østveggen, og flere er synlige i gjenbrukte bord.
Interiør
Mye av den malte dekorasjonen er fra 1655, da blant annet søylene ble malt i sterke farger. Det er også noen malte innskrifter fra 1731 og blomsterranker fra 1760-åra. Da kirka ble restaurert i 1927 ble det ikke tatt hensyn til de malte dekorasjonene alle steder, slik at det noen steder ble forskyvninger i mønstrene.
Altertavla er fra 1704, og er tilskrevet Niels Bagernes. Den er en kopi av altertavla i Lyngdal kirke, som opprinnelig var i Kongsberg kirke.
Det er bevart et fragment av et unggotisk krusifiks i kirka. Det består at Kristi hode og overkropp, mens resten av kroppen og korset er tapt. Døpefontens kum i kleberstein er også fra middelalderen, og står i en fot av tre som trolig er fra 1600-tallet. Den har rester av dekorativ maling som er datert til 1600- og 1700-tallet. Kirka har også et røkelsekar i metall fra katolsk tid, og i Oldsaksamlingen finnes et trestykke med rester av et gotisk maleri som kommer fra Nore stavkirke. Noen av vigselskorsene er bevart på hjørnestaver og veggplanker.
Som nevnt er det også runeinnskrifter i kirka, og det er rissa inn flere figurer i veggplankene. Den eldste innskrifta man har datert sier «Unn þú mér alls góds», 'unn du meg alt godt'. Denne er datert til omkring 1190–1200. En annen innskrift, «Kutram» samt ni tilsynelatende tilfeldige runer på hver side, er trolig en magisk tekst og er datert til omkring 1200.
De liturgiske karene er overført til Nore kirke. Sognebudskalken er trolig fra tidlig 1600-tall, mens en oblateske er fra 1736.
Klokker
Det ble i 1575 nevnt at kirka hadde fire små og store klokker i tårnet, samt to små håndklokker til liturgisk bruk. Det er i dag to klokker i kirka. Den ene har innstøpt mynter fra perioden 1746–1765, altså Frederik Vs tid samt noen tyske mynter fra perioden 1698–1727. Innskriften forteller oss hvem som støpte den og når det skjedde: «Soli Deo Gloria Anno 1766. Denne klokke wed Nore sogns almues godædighed bekosted at um støbes i Kristiansand af Jacob Rendler». Den har diameter på 48 cm og høyde 37 cm. Den andre klokka har Christian VIIs monogram og innskriften «Gloria ex amore patrie. Mig støbte E. Rønning i Christiania 1780». Denne klokka har diameter på 48 cm og høyde 40 cm.
Kirkegård
Nore gamle kirkegård ligger ved stavkirka. Da Nore kirke ble bygd noe lenger nord, ble det anlagt ny kirkegård der. Det finnes et fragment av et hjulkors fra middelalderen, samt gravminner fra 1700- og 1800-tallet.
Galleri
Litteratur og kilder
- Christie, Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. 1 : Buskerud. Utg. Land og kirke. 1981. Mal:Bokhylla.
- Nore stavkirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Stenseng, Arne: Nore stavkirke. Utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1958. Mal:Bokhylla.
- Storsletten, Ola: En arv i tre : de norske stavkirkene. Utg. Aschehoug. 1993. Mal:Bokhylla.
- Mal:Faktaark.
Koordinater: 60.1645778° N 9.0102556° Ø