Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Engelund | |
|---|---|
| |
| Engelund i høstsol 2009. Bildet viser den eldste delen av huset, fra ca. 1890. | |
| Alt. navn: | Kallrustadbakken, Kalrustadbakken, Kallerustadbakken |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 122 |
| Bnr: | 6 |
| Adresse: | Nordlivegen |
Engelund, før kalt Kallrustadbakken, er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i Nordlia i Østre Toten kommune. Kallrustadbakken var opprinnelig husmannsplass under Øver-Kallrustad, men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men en stor del av eiendommen ble ca. 1976 solgt til boligtomter. Rundt 2020 ble det solgt fra tre tomter til. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret.
Husmannsplass
Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet Halvor og Kari på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i Gropen.[1] De kan ha vært i slekt med den Hans på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i Fjellsstuggua.[2] I 1822 bodde Johan Mortensen og Berit Hansdatter her.[3]
Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte Kallrustad, som da var udelt, men som rundt hadde blitt kjøpt innåt nabogarden Breili av fogd Børge Johan Schultz. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I delingsforretningen heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet».
Etterpå finner vi blant annet Johannes Nilsen og Berte Marie Nilsdatter som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.[4]
Plassen var bosatt da folketellinga 1865 ble tatt opp. Da var det husmannsenka Kari Tomasdatter (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.[5] Kari var opprinnelig bondedatter fra Glemmastad, og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra Groset. På 1820-tallet forpakta de Helset i Vestre Toten.[6]
Sjølstendig bruk
Mal:Thumb høyre Peder Anton Martinsen Engelund (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.[7] Han bygde nye hus ca. 100 meter nordvest for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund. Peder Anton var gift med Mina Syversdatter (1857–1926) fra Vardal. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden Bjørnsveen, litt nord for Gjøvik. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for garvermester Hans Alfstad (1847–1917), også han opprinnelig fra Østre Toten. De fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968) og Martinus (1895–1973).
Peder Antons foreldre hadde siden 1870-tallet vært husmenn i Frydenlund, som lå i samme grannelag som Engelund. På slutten av 1880-tallet flytta dessuten søstera hans, Sofia (1867–1958), og familien til Bekkelund, som grensa til Engelund. Peder Anton hadde altså mye slekt i nabolaget, noe som sikkert hadde betydning for at han valgte å kjøpe Kallrustadbakken. Han kjente nok godt til selgeren også. Martin Hansen Kalrustad og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde vokste opp få hundre meter fra hverandre på Nordlihøgda. Martin var nok også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden Ner-Kallrustad og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad.
I 1895, da sønnen Martinus ble født, bodde familien på naboplassen Frydenlund, der Peder Antons foreldre var husmannsfolk.[8] I folketellinga 1900 og seinere kilder finner vi familien i Engelund. En kort periode, rundt 1910, var de riktignok bosatt på nabogarden Annekstad, der Peder Anton var gardsbestyrer.
I 1923 overdrog han Engelund til Martinus.[9]
HMMM: Stedet lå dermed ikke lenger på bakken, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.
Tomter
Rundt 1976 ble mesteparten av jorda i Engelund solgt til tomter. Dette skjedde på samme tid som deler av naboeiendommene Engelia og Bekkelund ble lagt ut til boligfelt. Boligområdet, som ligger rett nedafor Nordli skole, er en del av tettstedet Nordlia.
Flere tomter ca. 2020.
Referanser
- ↑ Halvord (fadder) i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 fra Digitalarkivet
- ↑ Hans (fadder) i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 fra Digitalarkivet
- ↑ Johan Mortensen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Johannes Nielsen (far) i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839 fra Digitalarkivet
- ↑ Kallerudstadbakken i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- ↑ Kari Tomasdatter Kallrustadeie i Historisk befolkningsregister
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.
- ↑ Peder Anton Martinsen (far) i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 fra Digitalarkivet.
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.
Kilder
- Kallerudstadbakken i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Engelund (Bakken) i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Engelund (Bakken) i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gardskart (Skog og landskap)
- Kirkebok for Toten, døpte 1814-16, søkt på «Kalrudstadbakken».
- Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908, Digitalarkivet