Smakebiter fra artikler
Ungdomsbilete av Jacob Aaland. Fotograf ukjent.
(fødd i
Innvik i
Stryn kommune 27. april 1865, død på
Sandane i
Gloppen 18. oktober 1950) var lærar og lokalhistorikar. Med sine bygdebøker frå
Nordfjord under samletittelen
Nordfjord frå gamle dagar til no er han ein av dei som har hatt størst innverknad på utviklinga av innhald og form i denne sjangeren. Jakob Aaland verka som folkeskulelærar i 48 år. Fyrste stillinga etter lærareksamen var i
Sigdal 1884-1886, så i
Brevik 1887-1890,
Kragerø 1891-1892 og frå 1892 til 1932 i
Bergen ved Fortunen og seinare Lungegården skule. I åra 1914-1919 hadde Aaland statsstipend for å drive med bygdebokarbeidet, og var ute av skulearbeidet. I denne perioden heldt han til på
Nordfjordeid, og var da redaktør i
Fjordenes Blad. Jacob Aaland var Venstre-mann, og sat ei tid som representant i Bergen bystyre. Han hadde fleire tillitsverv i Bergen, mellom anna var han formann for
Bergen lærersamfund.
Les mer…
Datterdattera
Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet
Nylænde. Uheldigvis er dødsåret feil i artikkeltittelen.
Fredrikke Johanne Christiane Jenssen (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen.[1][2][3][4]
Hun var født i Trondheim, hvor faren Bendix Støren (1760–1846) var prest ved Hospitalet, senere i Vår Frue kirke.[5]
Anthon og Rikke Jenssen fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp og fikk egne etterkommere.[4] De hadde i tillegg en niese som pleiedatter.[1]
I sin biografi om mormora trekker Olaug Løken blant annet fram at hun hadde «en makeløs adminsitrationsevne» til å styre den store husholdningen, og at hun var kunnskapsrik og en god forteller med god sangstemme.[1] Løken mente også at hun var både gavmild og nøysom, og således hadde funnet den balansen som Løken oppfattet som et ideal. Slektshistorikeren William K. Støren beskriver hennes som bredt utdannet i flere fag, takket være farens innsats. Videre som kunnskapsrik, med vid «åndelig horisont» og med en evne til «å få fram det beste hos alle som hun kom i kontakt med.»[2]
Anthon og Rikke Jenssen flytta i 1849 til Havstein i Strinda/Trondheim, og overlot drifta av Vinje bruk til Benedikt. Da hun ble enke, flytta hun fra Havstein til en leilighet i Collinsgate i Trondheim sentrum. Da hennes mangeårige tjenestekvinne «madam Kjeldsberg», Anne Marie Kjelsberg,[7] døde i 1868, valgte hun å avslutte sin egen husholdning.[1] Sine siste år bodde hun hos Sophie og Fredrik Bødtker.[2][8]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Olaug Løken. «Fredrikke Johanne Christiane Jenssen, f. Støren (1798-1874)». I: Nylænde. Christiania. 1921. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 81–87, 97–103
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Støren, Wilhelm K.. Slekten Støren. Trondheim. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 25
- ↑ Fougner, Nic. K. (1946) Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende, s. 46 – Cammermeyer, Oslo.
- ↑ 4,0 4,1 Morten Olsen Haugen. «Anthon P. Jenssen». Side 7-11 I: Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020. Redigert av M.O. Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
- ↑ Thaulow, Chr.. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede. Trondhjem. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 185
- ↑ Berg, Kaare. Stjørdal : fra strandsted til storsamfunn. Utg. Boknemnda for historielaga i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 125
- ↑ Anne Marie Kjelsberg i Historisk befolkningsregister
- ↑ Schmidt, Olaus (1956) Jenssen-slekten, s. 49 – Hellstrøm & Nordahls boktr., Oslo.
Eksterne lenker
Portrett av Steinar Bastesen ©Stortingsarkivet/Scanpix
(født 26. mars 1945 i
Dønna,
Nordland, død 18. februar 2024 i
Brønnøysund) var kystfisker og grunnlegger av
Kystpartiet. Han satt på
Stortinget fra 1997 til 2005. Bastesen var også en svært aktiv hvalfanger, og forsvarte denne fangsten energisk i offentligheten. Særlig huskes konflikten med miljøaktivisten Paul Watson på
1990-tallet.
Les mer…
Øyskogen med gravhaugar og furutre.
Foto: Olav Momrak-Haugan
(2010)
ligg midt i sentrum av
Fyresdal og like ved
Moland kyrkje. Dette er eit parkliknande område med mange svære furutre og ei rekke med
gravhaugar, meir enn 20 i talet. I dette landskapet er det så etter kvart kome til ei gruppe med bygningar av ulik slag som utgjer ein del av
Fyresdal Bygdemuseum. Presten
Iver Andreas Teisner var og ordførar ein lengre periode. Han gjorde ein heilt utruleg innsats for kommunen og som takk for dette fekk han ein stor bauta sentralt i området.Øyskogen er ein mykje bruka stemneplass, og det er Fyresdal kommune sin 1000-års stad.
Les mer…
Emilie på scenen. Hun var kjent for å danse på skårene fra knuste glassflasker.
(født 1874 i
Liberia, død 1940) var sirkusartist, og turnerte i Norge i mange år, etter hvert med fast base i Lillestrøm. Artistnavnet hennes er skrevet på mange ulike måter: Gouma, Goma, Guma, Gunna. Hun var gift med artisten og sirkusdirektøren
Thom Brown (1870–1937)
Les mer…
