Rjukanbanen
Rjukanbanen i Tinn kommune åpnet 9. august 1909 og var en énsporet elektrifisert industribane/sidebane som var 15,95 km lang.
Det var planer om en jernbane mellom Notodden og Tinnoset via Heddal helt tilbake fra slutten av 1800-tallet. Sam Eydes Ingeniørkontor forsøkte prosjektere banen i 1899, men lyktes ikke med dette. Men i 1907 fikk Rjukanbanen og Tinnosbanen konsesjon i Stortinget. Banen ble bygget på halvannet år ved hjelp av 1400 arbeidere fram til den ble åpnet.
Den het opprinnelig Vestfjorddalsbanen og var jernbanestrekningen mellom Mæl stasjon (opprinnelig Rollag) ved Tinnsjøen og Rjukan stasjon (opprinnelig Saaheim). Linjen ble anlagt og drevet av Norsk Hydro av hensyn til industrianleggene på Rjukan, og hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Rjukan og Skien med tilhørende jernbaneferge over Tinnsjø og videre jernbaneforbindelse fra Tinnoset, hvor jernbanen går videre til Notodden under navnet Tinnosbanen.
Den ble elektrifisert i 1911 som en av de første normalsporede jernbanen i Norge. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro-selskapet Norsk Transportaktieselskab (Hydro Transport fra 1973) med banemerket Rj.B. (R.B. før 1921).
Navnet Rjukanbanen eller Rjukanbanene (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden, mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til Tinnoset-Porsgrunnbanen (T.P.B.) i 1920 ble betydningen av navnet gradvis endret.
Dagens anlegg
Den ble lagt ned i 1991 og er i dag en del av Norsk Industriarbeidermuseum og kjører turisttrafikk fra 2016. Anlegget er et av de 15 prioriterte Tekniske og industrielle kulturminnene i Riksantikvarens bevaringsprogram. Formålet med dette er å sikre dette anlegget som en representant for jernbaneanlegg som var knyttet til den elektrokjemiske industrien i første halvdel av 1900-tallet, og Rjukanbanen er sammen med Tinnosbanen sjelden som landets første elektrifiserte jernbaner for normalspor.
Banen er en del av Rjukan-Notodden industriarv som i 2015 ble tatt inn på UNESCOs verdensarvliste.
Som bevaringsobjekt er Rjukanbanen sammensatt av banelegemet med skinner, sviller, kjøreledning, master, sikringsanlegg, tunnel, bruer, gjerder og vindmurer med mer. Banen omfatter også rullende materiell i form av lokomotiv og vogner som har gått på Rjukanbanen, samt flere stasjonsbygninger, godshus, verksteder, kaianlegg, en slipp, flere fyrlykter og andre funksjonsbygg langs jernbanetraseen og på stasjonsområdene.
Eksterne lenker
- Rjukanbanen hos Riksantikvarens bevaringsprogram
- Rjukanbanen på Store norske leksikon