Frode Rinnan
Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.
Bakgrunn
Rinnan og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929.
Virke
Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.
Under andre verdenskrig var han først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.
Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi.
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var Keyserløkka (1948-1954). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955, Tveita som ble bygget ut mellom 1963 og 1969, Oppsal senter (1952-1954), Hovseter (1970-1975) samt Haugerud og Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.
Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen.
Arbeider
- Bygningsarbeidernes hus, Hammersborggata 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Jordal Amfi i Oslo. 1951. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Bislett stadion, 1952, her under en fotballkamp mellom Skeid og Frigg i 1967.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
- Fra Frognerbadet. 1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Jac Brun (1956).
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Njårdhallen, 1960. ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
- OBOS-bygget, Hammersborg torg 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kilder
- Frode Rinnan i Norsk biografisk leksikon
- Frode Rinnan på trondheim.no
- «Mannen bak Oslos drabantbyer», Dagsavisen 25. november 2015
- «Kjendisarkitekten som fornyet Oslo», Aftenposten, 28. august 2015
- Frode Rinnan i Historisk befolkningsregister.