Sjømilitære korps
Sjømilitære korps (SMK) var en befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske-, og andre bransjer som Marinen hadde bruk for. Også menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset.
Historie
Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne menige og befal til Marinen. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet underoffiserer og menige av matros- og artilleribransjen.
I følge et reglement datert 4. oktober 1844 skulle korpset bestå av:
- et sjøartillerikompani
- to flotiljekompanier, som også omfattet 34 musikere, mens to tambourer tilhørte sjøsoldatkompaniet
- to matroskompanier
- et sjøsoldatkompani
Korpset ble overflyttet til Karljohansvern i Horten i 1851 etter at en del av korpset var overført noen år tidligere, og det utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet underoffiserer. I årene 1875 til 1877 og 1887 til 1896 hørte også mine- og torpedopersonellet, den såkalte «Torpedoavdelingen» også under korpset. I 1896 ble dette personellet samlet i et eget «Minekorps» som fra 1900 ble innlemmet i Handverkskorpset. I 1933 ble dette slått sammen med Sjømilitære korps.
Under andre verdenskrig ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i Storbritannia under ledelse av kommandørkaptein Niels Bruun.
I 1946 ble den videre plassering diskutert og flere alternativer vurdert. Men siden Sjøkrigsskolen ikke ville flytte tilbake til Horten (og forble i midlertidige lokaler i Oslo helt fram til 1960), kunne Sjømilitære korps overta Sjøkrigsskolens tidligere bygninger, supplert med de tilføyelsene som tyskerne satte opp under krigen. Korpset ble organisert som før krigen, og 1. oktober 1946 ble virksomheten gjenopptatt i nye lokaler.
Utdannelsen
Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og linjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.
Opptakskrav
Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.
Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha realskoleeksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom, i de kommuner som hadde det.
Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående en uke med opptaksprøver og åtte ukers rekruttskole ved korpset. Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.
Studieløp
Fire av bransjeutdannelsene hadde følgende studieløp:
- Båtsmann
- 1. år: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Styrmannskurs II. Kl.
- 2. år: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Båtsmannskurs
- 3. år: 5 mnd. Båtsmannskurs, 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste
- 4. år: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Styrmannskurs I. kl.
- 5. år: 6 mnd. Styrmannskurs I. kl. , 6 mnd. Praktisk sjøtjeneste
- 6. år: 12 mnd. Praktisk sjøtjeneste
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Styrmannssertifikat av 2. klasse og utdanningsdelen for 1. klasse
- Maskin
- 1. år: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
- 2. år: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
- 3. år: 2 ½ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 ½ mnd pr. sjøtjeneste
- 4. år: 9 ½ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 ½ mnd. Spesialkurs
- 5. år: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
- 6. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Maskinistsertifikat av 2. klasse
- Radio
- 1. år: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Elementærteknisk skole
- 2. år: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Telegrafistskole
- 3. år: 12 mnd. Telegrafistskole
- 4. år: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Radiobestyrerkurs
- 5. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
- 6. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Radiosertifikat av 1. klasse.
- Sanitet
- 4 mnd. ved Sjømilitære korps
- 3 år ved sivil sykepleierskole
- 3 mnd. Befalskurs
- 2 år og 5 mnd. Praktisk tjeneste som sanitetsbefal
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Offentlig godkjent sykepleier.
Grader
Mens elevene var ved Sjømilitære korps hadde de følgende grader:
- 1. år: konstabel III klasse
- 2. år: konstabel III klasse
- 3. år: konstabel II klasse
- 4. år: konstabel I klasse
- 5. år: kvartermesteraspirant
- 6. år: kvartermesteraspirant
Etter fullført utdanning
Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av enhetsbefal i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.
Nedleggelse og videreføring
SMK ble nedlagt 1. januar 1985, og reorganisert som Befalsskolen for Marinen. Denne ble 28. juni 2002 slått sammen med Befalsskolen for Kystartilleriet til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Denne flyttet fra Karljohansvern og til KNM Harald Haarfagre i Stavanger sommeren 2015.
Fra 2019 har befalsutdanningen for Sjøforsvaret gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen i Ullensaker som utdanner spesialistbefal også til Sjøforsvaret. Denne rekrutterer elever bare fra vervede spesialister med noen års tjeneste i Forsvaret.
Korpssjefer
Grad | Navn | Fra | Til | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
Kommandørkaptein | Steen Andersen Bille | 1817 | 1819 | |
Kommandørkaptein | O. C. Budde | 1819 | 1836 | tjenestefri 1825-1828 |
Capitaine | C. Rasch | 1825 | 1828 | fungerte for Budde |
Kommandørkaptein | Christian Lorentz Ferry | 1836 | 1841 | |
Capitaine | J. C. Smith | 1841 | 1842 | |
Kommandør | A. Willoch | 1842 | 1850 | |
Kommandørkaptein | Christian Ahle Bendz | 1850 | 1859 | |
Kommandørkaptein | H. Fries | 1859 | 1867 | |
Kommandør | Herman Roosen Smith | 1867 | 1871 | |
Kommandør | E. T. Rosenqvist | 1871 | 1883 | |
Kommandør | Henrik Jakob Müller | 1883 | 1886 | |
Kommandør | Johan Koren | 1886 | 1891 | Tidl. statsråd i Aprilministeriet |
Kommandør | H. B. Ravn | 1891 | 1893 | |
Kommandør | Christian Wilhelm Wisbech | 1893 | 1897 | |
Kommandør | N. Juel | 1897 | 1899 | |
Kommandør | W. Horn | 1899 | 1903 | |
Kommandørkaptein | Thoralf Rosenqvist | 1903 | 1910 | |
Kommandør | Gabriel Kielland | 1910 | 1933 | Permisjon 1914–1919 |
Kommandørkaptein | P. Rolfsen | 1914 | 1915 | fungerte for Kielland |
Kommandørkaptein | C. Erlandsen | 1915 | 1919 | fungerte for Kielland |
Kommandør | S. Oppegaard | 1933 | 1935 | |
Kommandørkaptein | R. von Krogh | 1935 | 1937 | |
Kommandør | S. E. Wigers | 1837 | 1940 | |
Kommandørkaptein | Niels Bruun | 1942 | 1946 | reorganiserte virksomheten i England |
Kommandør | Peter Morten Bredsdorff | 1946 | 1953 | |
Kommandør | P. Sandved | 1953 | 1961 | |
Kommandørkaptein | E. C. Breirem | 1961 | 1962 | midlertidig |
Kommandør | Fin Frodesen | 1962 | 1974 | |
Kommandør | Øivind Schau | 1975 | 1977 | |
Kommandør | Sven A. Hansen | 1978 | 1984 |
Fra 1. mai 1952 ble korpset omorganisert til en avdeling med sjef og nestkommanderende, en ordning som ble beholdt fram til korpset ble reorganisert som Befalsskolen for Marinen.
Grad | Navn | Fra | Til | Kommentarer |
---|---|---|---|---|
Kommandørkaptein | Bjarne Eia | 1965 | 1969 | |
Kommandørkaptein | Torbjørn Johannessen | 1970 | 1974 | |
Kommandørkaptein | Rolf Lindeberg | 1975 | 1980 | |
Kommandørkaptein | Kaare O. Lislegaard | 1981 | 1984 |
Nekrolog Niels Bruun
Kilder
- Olafsen, T.K. : Sjømilitære korps 1750-1950: en kronikk, Sjøforsvarets museum, Horten, 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sjømilitære korps (SMK), Forsvarsmuseet
- Christophersen, Bjørn: Forsvarets gamle underoffisersstand. Dens innsats på sivile felter, side 31–35, Forsvarets krigshistoriske avdeling og Gyldendal forlag, Oslo 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
Koordinater: 59.42818° N 10.49058° Ø.