Høyesteretts hus
Høyesteretts hus, ble oppført i årene 1898–1903 som byens første tinghus under navnet Justisbygningen. Den hadde da lokaler for Den kollegiale Civildomstil (byretten) og lagmannsretten for Oslo og Akershus i tillegg til Høyesterett. Etter byggingen av Oslo tinghus på C.J. Hambros plass, ble bygningen i 1996 restaurert og ombygget til bruk for kun Høyesterett. Bygningen hadde siden tinghuset i Grubbegata 1 ble ferdigstilt i 1940 inngått i et større bygningskompleks, og dette ble da endret og bygningen i Grubbegata gikk inn som en del av regjeringskvartalet og er nå departementskontorer.
Bakgrunn
Høyesterett hadde tidligere holdt til i lokaler i Stiftsgården i Rådhusgata 13 (1815–1821), Gamle rådhus i Nedre Slottsgate 1 (1821–1846) og deretter i Dronningens gate fram til 1903. Stortinget satte av midler i 1895 til etableringen av et samlet tinghus i hovedstaden.
Bygningen ble reist etter en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1895, og bedømmelsekomiteen besto av riksadvokat Bernhard Getz som formann, og medlemmene var assessor (høyesterettsdommer) Herman Johan Foss Reimers og arkitektene som også hadde internasjonal bakgrunn Paul Due og Ove Ekman, samt den danske arkitekten professoren og direktører ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Ferdinand Meldahl. Den kom i 23 forslag innen fristen i mars 1896 og de tre premierte arbeidene var av Holger Sinding-Larsen, Henrik Nissen og Henning Astrup. Ingen av disse ble imidlertid innkjøp da det beste forslaget ble levert etter fristen, av den 34 år gamle Hans Jacob Sparre (1861-1937) og kunne derfor ikke premieres. Komiteen anbefalte ikke innkjøp av de premierte, «da den går ud fra, at dette udkast lægges til grund for udførelsen».
Byggingen ble umiddelbart igangsatt og bygningen var under tak i 1900. Denne hadde da adresse Akersgata 40, men fikk adresse til Apotekergata da denne ble opparbeidet fram til Grubbegata som følge av utbyggingen. Da denne delen av Apotekergata ble omgjort til Høyesteretts plass i 1998, fikk bygningen adresse til denne som nr. 1.
Arkitektur
Bygningen
Stiluttrykket er italienskinspirert nyrenessanse med fasader mot Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass i rød teglstein fra Böhmen med kvadre og med granitt i detaljene. Sokkeletasjen er fundamentert på fjell og har Iddefjordsgranitt i kvader, søyler og arkitrav, og sandstein i de få skulpturelementene.
Arkitekturen har et tungt og alvorlig preg som avspeiler bygningens funksjon. Interiøret har mer preg av jugendstil. Steinarbeidene ble utført av steinhuggerfirmaet Erik Gude.
Den lange og smale tomten hadde sone arkitektoniske utfordringer. Sparre løste dette ved en horisontal funksjonsdeling med i ulike rettsinstansene i hver sin etasje, og med inngangspartier fra hver sin side.
Salene
Byretten fikk fasade og inngang fra Grubbegata, mens lagmannsretten fikk inngang gjennom den store hovedinngangen og med den største rettsalen i midtrisalitten (framskutt fasadepart) i andre etasje som man kom til gjennom en stor vestibyle med tavlegulv i marnor og løver støpt i messing, utført av Lars Utne ved foten av trappen opp til den store trappehallen med marmorgulv opp til rettssalen.
Alle etasjene har gjennomgående korridorer i hele bygningens lengde og forbundet med trappeløp med stukk og malt marmorering i hver ende i siderisalittene, i tillegg til det monumentale trappeanlegget midt i bygningen. Vinduer og dører har eikerammer med utskjæringer av høy håndverksmessig kvalitet.
Høyesteretts rettssal lå i tredje etasje med overlys og vinduer og med inngang fra Akersgata.
Teknisk
Bygningen hadde for sin tod et avansert ventilasjonssystem for varme og utlufting som til en viss grad er bevart. Dampledninger gikk fra varmekjele gjennom bygningen i murte slisser i veggene som var dekket med påskrudde jernplater slik at en lett kunne komme til for reparasjon.
Interiør
Sparre tegnet også inventar som konferansebord, skrivebord, advokat- og dommerstoler, tilhørerbenker, bokskap, bokhyller og oppslagstavler. Han sto også bak utformingen av messing lampetter og taklamper i ulike størrelser med slepne glasskupler.
Dagens bruk
Fredning
Bygningen ble fredet av Riksantikvaren 8. november 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiør samt løst inventar som Sparre spesialtegnet til bygningen.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Høyesterettshus på Høyesteretts nettsider
- Stephan Tschudi-Madsen: Høyesterett i eget hus
- Høyesteretts hus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no