Oslo-Filharmonien
Oslo-Filharmonien, også kjent som Oslo Filharmoniske Orkester er et symfoniorkester, etablert i 1919, med navnet Filharmonisk Selskaps Orkester som det hadde fram til 1979.
Orkesteret har siden 1977 hatt sin hjemmebase i Oslo konserthus, og hadde før dette sine konserter hovedsakelig i Universitetets aula.
Historikk
Anton Fredrik Klaveness tok høsten 1918 initiativ til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, Carl Schøyen Dysthe og Nils Onsager, med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet 5. juli 1919.
På denne tiden var Nationaltheatrets orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som øsnket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i Gamle Logen med 900 sitteplasseer. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med Edvard Munchs dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til det priviligerte abonnementspublikummet.
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer.
Fra 1934 og fram til etter krigen hadde orkesteret et samarbeid med NRK som medførte at halve orkesteret vekslet på å fungere som et radioorkester. NRK hadde også senderettigheter til alle orkesterets konserter, bortsett fra abonnementskonsertene. Etter 1946 har orkesteret bare opptrådt samlet.
Sjefsdirigenter
Diirigent | Periode | Land |
---|---|---|
Georg Schnéevoigt | 1919-1921 | Finland |
Johan Halvorsen | 1919-1920 | Norge |
Ignaz Neumark | 1919-1922 | Polen/Nederland |
José Eibenschütz | 1921-1927 | Tyskland |
Issay Dobrowen | 1927-1931 | Russland/Norge |
Olav Kielland | 1931-1945 | Norge |
Odd Grüner-Hegge | 1931-1962 | Norge |
Øivin Fjeldstad | 1962-1969 | Norge |
Herbert Blomstedt | 1962-1968 | Sverige |
Miltiades Caridis | 1969-1975 | Tyskland/Hellas |
Okko Kamu | 1975-1979 | Finland |
Mariss Jansons | 1979-2002 | Latvia |
André Previn | 2002-2006 | Tyskland/USA |
Jukka-Pekka Saraste | 2006-2013 | Finland |
Vasilij Petrenko | 2013-2020 | Russland |
Klaus Mäkelä | 2020- | Finland |
Kilder
Litteratur
- Oslo filharmonien 75 år, 1919-1994 : jubileumsårbok, 1994-95, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Alfred Fidjestøl: Lyden av Oslo – Oslo-Filharmonien 1919–2019, Cappelen-Damm 2019, ISBN 978-82-02-63550-3