Frognerseterskogen
Frognerseterskogen er den vel 7000 dekar store skogeiendommen som konsul Thomas Johannessen Heftye kjøpte 1864.
Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene Holmen, Frøen og Frogner.
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom Sarabråten i Østmarka. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom Svenstua og Midtstuen, der hvor Frognerseterveien møter Ankerveien. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».
Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.
I 1891 oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil, tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe.