Hans Daae (1865–1926)
Hans Daae (født 15. oktober 1865 i Kragerø, død 10. desember 1926 i Oslo) var lege og sjef for saniteten med grad av generalmajor fra 1917.
Bakgrunn
Han var sønn av lege og fengselsdirektør ved Botsfengselet, Anders Daae (1838–1910), og Anne Honorie Hanssen (1846-1875).
Virke
Daae tok medisinsk embetseksamen i 1890 og arbeidet deretter som assistentlege ved Rikshospitalets øre- nese- halsavdeling fram til 1897.
Han var deretter privatpraktiserende lege i Kristiania, fram til han i 1909 ble utnevnt til sjef for Hærens sanitet med grad av oberst, og fra 1917 som generalmajor. Han sto her for en omfattende reorganisering av hærens sanitetstjeneste.
Han har også et omfattende militærmedisinsk forfatterskap og grunnlag i 1896 Tidsskrift for militærmedicin. Han var også delegert ved den internasjonale Genevekonferansen i 1906.
Han la også ned et omfattende arbeid for at Røde Kors' grunnlegger, Henri Dunant skulle bli tildelt den første Nobels fredspris i 1901.
I årene 1916 til 1919 var han formann i Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, en forløper til Norges Idrdttsforbund.
Kilder
- Aschehougs konversasjonsleksikon, s. 217. Utg. Aschehoug. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slapgard, Bjarne: Inter arma caritas. Utg. Rune. Trondheim. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Daae i Historisk befolkningsregister.