Det sivile luftvern

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. jan. 2022 kl. 12:23 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Sivile luftvern Oslo 1942.jpg|To mann fra Det sivile luftvern på tjeneste under krigen, her på et Oslo-tak med utsikt over deler av Sagene (strøk)|Sage…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
To mann fra Det sivile luftvern på tjeneste under krigen, her på et Oslo-tak med utsikt over deler av Sagene-Torshov.
Foto: Sivilforsvaret (1942).

Det sivile luftvern ble opprettet i 1936 på bakgrunn av erfaringene under den spanske borgerkrig hvor bombingen av byer medførte store lidelser for den sivile befolkningen. Også erfaringene fra første verdenskrig spilte inn.

Etablering

På få uker utarbeidet Justisdepartementet et lovforslag kalt «Foranstaltninger av ikke-militær art mot luftoverfall» og denne trådte i kraft 10. juli 1936.

Loven ble fulgt opp med mer konkrete regler, og disse kom rett i etterkant av den nådeløse bombingen og utslettingen av den baskiske byen Guernica 26. april 1937 og som viste en ny, hensynløs krigføring. I den kongelige resolusjonen av august 1937 hvor de nye regene ble fremmet, skrev departementet at «(k)rigen er så og si blitt utvidet til sivilbefolkningen».

Virke før krigen

Organisering

Tiltak

Andre verdenskrig

Lederen i Oslo, politimajor Einar Hærland, her som kaptein, ble likvidert av Gestapo som første offer av Operasjon Blumenpflücken.
Foto: Våre falne, b. 2, s. 381 (ant. 1940).

Etter det tyske overfallet på Norge i 1940 skjedde det mer i det sivile luftvernet i løpet av noen timer og dager enn hva det hadde skjedd de forutgående årene. På mindre enn sju uker ble de innredet vern for over 60 000 menneske i Oslo og Trondheim fikk nye tilfluktsrom for 1 400 menneske i løpet av en uke.

Selv om de tyske okkupasjonsmyndighetene gjennom det tyske politiet tok kontroll over luftvernstiltak i mars 1941, fortsatte det sivile luftvern å fungere som en norsk, ikke-nazifisert organisasjon gjennom hele krigen.

Ledelsen ble arrestert i 1944 og lederen i Oslo, Einar Hærland ble likvidert av Gestapo, men organisasjonen med en styrke på nærmere 40 000 fortsatte likevel sin aktivitet, og var aktivt inne ved flere tilfeller, blant annet ved Bombinga av Victoria terrasse nyttårsaften 1944.

Etter krigen

Organisering av et moderne sivilforsvar tok til allerede i 1946, og i 1949 kom den første lovgivingen, hvor det ble da gitt mulighet for utskriving av mannskaper. I 1953 kom så en ny lov, som opprettet Sivilforsvaret som en permanent etat. Etaten ble opprettet ved lov i 1953 og lagt under Justisdepartementet, nå Justis- og beredskapsdepartementet. Sentralledelsen ble i 1970 flyttet til det nyopprettede Direktoratet for sivilt beredskap, fra 1. september 2003 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kilder