Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brakalsvålet øvre
Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg
Brakalsvålet øvre med Digeren i bakgrunn.
Alt. navn: Brakalsvåla øvre, Brakalsvålet nordre,
Først nevnt: 1785
Utskilt: 1950
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 12
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved Digeren. I sør-vest ligger naboplassen Dammen. Alternativt kart, se Brakalsvålet nedre. Kartverkets historiske arkiv (1781).

Brakalsvålet øvre under Skinnarbøl var en husmannsplass og senere et småbruk i tidligere Vinger kommune. Opprinnelsen til navnet er antagelig finsk. Trolig var det området i åshellinga nord for Digeren der plassene ligger, som opprinnelig bar dette navnet. Etter hvert ble navnet også brukt på plassene etter at de var ryddet.

I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare en husmannsplass, det var nåværende Brakalsvålet nedre. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen (1746 – 1812) og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marte Olsdatter (1750 – 1803). De hadde seks barn, og de tre eldste var nok født her på den nye plassen. Berger overlot plassen til sønnen Amund Bergersen (1781 – 1850) som var eldst.

Amund var i sitt første ekteskap gift med Marte Nåls­datter (1785 – 1821). Hun døde i barsel da deres sjette barn ble født, og snaue tre måneder etter var Amund gift på nytt, nå med Olea Kari Kristiansdatter (1798 – 1864) fra Bratberget og fikk i årene fram til 1836 sju barn med henne.

Ingen av Amund Bergersens barn ble i Brakalsvålet. Da Amund døde i 1850, kom Arne Torstensen (1822 – 1906) fra Vangen i Eidskog og kona Berte Pedersdatter (1815 – 1900) fra Brandval hit. Sammen hadde de barna Karen født i 1844, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Thorenius i 1856.

Husmann med jord, Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ tønner bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 skjeppe erter og i tillegg sette 5 tønner poteter. I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Thorenius som da bisto foreldrene, og som i 1891 er tilsatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.

Ved folketellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra Arvetorpet på Brandval Finnskog. Han hadde vært på Tekstebakken en tid, og han og Ole Andreassen på Brakalsvålet nedre var svogere.

Ole Arnesen og kona Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra Kalvberget giftet seg 1903 og hadde sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961) som deretter overtok.

Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her og er trolig Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

Kasper overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter (1908 – 1998) fra Torp i Brandval og sammen hadde de sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Han kjøpte eiendommen i 1950 og tok senere Brakalsvålet som familienavn.

Matrikkelutkastet av 1950:

12 Brakalsvålet øvre 0 mark 80 øre Kasper Olsen

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.17005° N 12.14959° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brakalsvålet_øvre_(Kongsvinger_gnr._7/12)&oldid=1718009»