Arnoldus Hille (1829–1919)
Arnoldus Marius Hille (født 14. mars 1829 i Fresvik i Leikanger, død 7. januar 1919 i Kristiania) var biskop av Hamar fra 1887 til 1906. Han regnes som en helt sentral person for utviklinga i Den norske kirke på slutten av 1800-tallet. Hilles gate på Hamar er oppkalt etter han.
Bakgrunn
Hille var sønn av godseier og landhandler Wollert Krohn Hille og Elisabeth Marie Hess Lem fra Fresvik i Leikanger, i dag i Vik kommune, ved Sognefjorden. Han tilhørte en stor søskenflokk, der man blant andre finner kaptein og ingeniør Lars Mathias Hille den yngre. Han ble også svoger til Ole Rømer Aagaard Sandberg.
Under oppveksten viste han gode evner på skolen, og foreldrene sendte ham i 1841 til Bergen katedralskole. Han avla examen artium der i 1848, og begynte så på teologistudiet ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Blant foreleserne der var Gisle Johnson og Carl Paul Caspari, som begge påvirket ham sterkt. Spesielt ble Johnsons vekkelsesforkynnelse viktig. Han ble også påvirket av Søren Kierkegaard angrep på statskirkekristendommen, som kom nettopp i Hilles studietid. Da han avla teologisk embetseksamen valgte han å ikke følge opp med praktisk-teologisk eksamen og ordinasjon. I stedet ble han lærer for fangene ved Akershus festnings slaveri, som i 1854 skifta navn til Akershus straffanstalt. I løpet av venteårene før ordinasjonen giftet han seg, i 1861, med Charlotte Sophie Sandberg (1832-1875), som var datter av sogneprest Christian Juell Sandberg og Marie Catharine Rosenkilde. Først i 1861 avla han den praktisk-teologiske eksamen, og i 1865 ble han ordinert til prest i Den norske kirke. På grunn av sin erfaring fra Akershus ble han utnevnt til fengselsprest i Bergen.
Prest på Hedmarken
I 1872 gikk han over i stillingen som residerende kapellan i Stange i Hedmark. Han ble vel ansatt av sine kolleger, og fikk stemmer ved bispevalg. I desember 1875 døde hans kone. Han giftet seg igjen med Georgine (Gina) Børrea Sandberg (1840-1927), som var Charlottes søster, i 1877. De fikk blant annet sønnen Henrik Greve Hille (1881-1946), som også ble biskop på Hamar. Han fikk i sin tur sønnen Georg Hille, som ble tredje blad Hille på bispesetet i Hamar. I 1876 fikk han embetet som sogneprest i Vang prestegjeld i Hedmark og som stiftsprost i Hamar. Hille-familien bosatte seg da på Vang prestegård. I 1878 tok Hille og res.kap. Hans Erichsen initiativ til å stifte Vang og Furnes Lærerforening.
Stiftprostembetet var et skritt mot bispeverdigheten, og i 1887 ble han valgt til biskop av Hamar. Han fikk flest stemmer ved valget, og dette ble bekrefta 1. juli samme år.
Biskop
Mal:Thumb høyre I hans tid som biskop var det på flere områder en brytningstid. Innenfor hans bispedømme hadde man Sagatun folkehøgskole, som var et sentrum for den grundtvigianske folkehøyskolebevegelsen. På det rikspolitiske plan var parlamentarismen innført få år før utnevnelsen, og det ble etter hvert stadig klarere at det gikk mot brudd med Sverige. Unionsoppløsninga kom året før Hille gikk av som biskop. Det ble også diskusjoner rundt kristendommens og statskirkens plass i samfunnet. Hille var her opptatt av å løse konflikter gjennom kompromiss, uten at det på noen tid var uklart hvor han selv sto i debattene. Han var en konservativ teolog, men kunne også være pragmatisk i sin tillempning av dette synet. I Kirkedepartementet hadde han en høy stjerne, ikke minst fordi han var samvittighetsfull og grundig i sine uttalelser til myndighetene. Hans råd ble derfor tillagt spesielt stor vekt. Blant prestene i bispedømmet var han godt likt både som administrator, forkynner og sjelesørger.
I 1882 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1895 til kommandør av 1. klasse. Som 77-åring søkte han avskjed som biskop, og fikk innvilget pensjon. Men dette betød ikke at han la inn årene; han gikk som pensjonist tilbake til arbeidet i fengselet, som nå het Akershus landsfengsel. Der jobbet han i enda noen år, helt til han var 85 år gammel. Han døde nær 90 år gammel i 1919, og er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Familie og etterslekt
Arnoldus Hille fikk disse barna med den første kona si, Charlotte Sophie Sandberg:
- Wollert Hille, født 24. april 1863, død 29. januar 1934. Oppkalt etter farfaren. Gardbruker og lege, eier av Åker 1892-1934.
- Christian Juell Sandberg Hille, født 13. september 1864, død 6. mars 1865. Oppkalt etter morfaren.
- Marie Cathrine Hille, født 17. oktober 1865, død 19. desember 1870.
- Christian Juell Sandberg Hille, født 4. september 1867, død 11. mai 1945. Oppkalt etter morfaren. Cand. philos., fullmektig ved statsbanene fra 1913.
- Elisabeth Marie Hess Hille, født 3. september 1869, død 8. november 1869.
- Elisabeth Marie Cathrine (Betten) Hille, født 23. mai 1874, død 2. mai 1959.
Med den andre kona si, Georgine (Gina) Børrea Sandberg, fikk han disse barna:
- Charlotte Sofie Hille, født 11. juli 1879, død 17. februar 1945.
- Henrik Greve Hille, født 1. oktober 1881 , død 31. mai 1946. Biskop på Hamar (1934-1946).
Kilder
- Arnoldus Hille i Norsk biografisk leksikon
- Arnoldus M. Hille i folketelling 1865 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Arnoldus Marius Hille i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Sverre Sandberg. Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg. Oslo: Eget forlag, 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.