Bernhard Ditlef von Staffeldt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bernhard Ditlef von Staffeldt (født 23. oktober 1753 på gården Zipke ved Kenz i Svensk Pommern, død 10. januar 1818 i Hedrum) var offiser med tysk bakgrunn med utdannelse og bakgrunn fra Danmark. Han tjenestegjorde for første gang i Norge fra 1771 til 1773. Fra 1787 bodde og virket han i Norge.

Bakgrunn

Staffeldt tilhørte en gammel pommersk adelsslekt og var sønn av løytnant Berend von Staffeldt (død 1755) og Eleonora Catharina von Platen (død 1755). Han ble foreldreløs allerede tre år gammel da begge foreldrene døde i 1755. Han flyttet da til sin gifte søster i København, Danmark og ble der i 1776 naturalisert som adelmann (anerkjent som en del av den danske adelen).

Virke

Han fikk militær utdannelse i København og var pasje hos enkedronning Sophie Magdalene i tiden 1767 til 1770, da han fortsatte tjenesten ved hoff og ble utnevnt til hoffjunker.

I 1771 ble han utnevnt til sekondløyntant i Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment i Christiania. Etter to år i Norge, ble han forflyttet til Livgarden til Fods i København hvor han var helt fram til 1787 da han igjen ble forflyttet til Norge, og han skulle bli her resten av livet. Før det hadde han blit utnevnt til kammerherre, premierløyntant, kaptein og stabskaptein.

I Norge ble han sjef for Kongsvingerske lette infanterikompani. Da dette kompaniet allerede året etter gikk inn i det nyopprettede Norske jegerkorps hvor han ble major i dette. Han deltok da de norske styrkene under Tyttebærkrigen i 1788 angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap.

Han ledet deretter Jegerkorpset fra 1789, først som kommandant og som oberstløytnant fra 1796, og fra 1803 som sjef og utnevnt til oberst. Ved Jegerkorpset opprettet han i 1791 en av landets første underoffisersskoler og denne skulle danne mønster for tilsvarende skoler ved de øvrige regimentene.


Ved en omorganisering av Hæren i 1810 ble korpset flytta til Larvik.

Død

Han døde allerede etter et halvt år etter løslatelsen av tyfoidfeber hjemme på gården sin Roligheten, i dag i Rauanveien i Hedrum, som han hadde eid siden 1815. Roligheten var tidligere eid av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig som bodde der fra 1771 til sin død i 1783.

Kilder