Peter Nicolai Arbo (1831–1892)
Peter Nicolai Arbo (født 18. juni 1831 på Gulskogen gård, død 14. oktober 1892 i Kristiania) var kunstmaler som særlig ble kjent som vår viktigste historiemaler. Han hentet mange motiver fra norsk historie og malte også også hester og var i tillegg en anerkjent portrettmaler. Han var meget anerkjent i sin samtid, men har for ettertiden kommet noe i skyggen av düsseldorferne før ham, og naturalistene etter ham.
Familie
Han var sønn av overlærer Christian Fredrik Arbo (1791–1868) og Marie Christiane Rosen (1796–1886) fra Danmark. Han var blant annet broren til brigadelegen Carl Oscar Eugen Arbo (1837–1906).
Han vokste opp på Gulskogen gård som ble oppført i 1804 som sommerbolig for hans eldre slektning, trelasthandleren og industrimannen Peter Nikolai Arbo. I 1828 overtok hans far gården og brukte den som familiens helårsbolig.
Han ble gift 9. august 1882 med Anna Eliza Thomas (1854–1921), også kunstmaler. De fikk fire døtre, født i årene 1884 til 1889.
Virke
Han tok examen artium i 1849 og anneneksamen i 1850. Han studerte deretter ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i 1851–1852 hvor han fikk tegneundervisning hos Frederik Ferdinand Helsted.
Han ved kunstakademiet i Düsseldorf i 1852–1855 og i 1857–1858, hvor han før var elev av figurmaleren Carl Sohn i årene 1852 til 1855, og fikk deretter veiledning av historiemaleren Otto Mengelberg i åra 1855–1856. Han kom tilbake i 1857, og var et år elev av slagmaleren Johann Emil Hünten og delte i denne perioden atelier med Knud Bergslien.
Fra 1863 var han bosatt i Paris frem til 1874, da han flyttet hjem til Norge og bosatte seg i Christiania.
Verv
Arbo hadde en rekke verv, også offentlige. Han var blant annet jurymedlem ved Stockholmsutstillingen 1866 (kunstutstilling med nordisk deltakelse) og i Verdensutstillingen i Philadelphia 1876. Han var også kommissær for kunstavdeling ved Verdensutstillingen i Wien 1873.
Han var dessuten medlem av Nasjonalgalleriets direksjon (styre) fra 1875 og styremedlem i Christiania Kunstforening fra 1882 og fram til sin død.
Ettermæle
Han ble 27. februar 1866 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld Udførelse af Offentlig Hverv.» Han var også ridder av den svenske Vasaorden (1866) og ridder av den østerrikske Jernkroneordenen (1873).
I 1901 ble Arbos gate som går nordvestover fra Kirkeveien til Majorstuen skole på Majorstua oppkalt etter ham.
Galleri
Henrik Laurentius Helliesen (ca 1880)
Kilder og litteratur
- «Peter Nicolai Arbo» i Store norske leksikon
- «Peter Nicolai Arbo» i Norsk biografisk leksikon
- Peter Nicolai Arbo i Norsk kunstnerleksikon
- Peter Nicolai Arbo på Drammen byleksikon
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, s. 224–225. Utg. Grøndahl. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Peter Nicolai Arbo i Historisk befolkningsregister