Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)
Hakestua | |
---|---|
Alt. navn: | Hakestuen |
Først nevnt: | 1705 |
Rydda: | 1600-tallet |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 42 |
Bnr: | 6 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Hakestua er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Øiset nedre i tidligere Vinger kommune. Plassen ble trolig ryddet allerede på 1600-tallet.
Plassen har fått navnet etter sersjant Anders Eriksen Hacke født omkring 1661, og blir første gang nevnt i 1705 da sønnen Erik ble døpt. Hvem som var Eriks mor er ukjent, men vi kjenner til disse søsknene: Anders født omkring 1700, Johan Henrik født 1702, Gjert Kristoffer 1708, Lisabet Sofia 1710 og Else Margrethe 1715. Erik og hans yngre søsken var alle født i Hakestua. Anders Hacke døde 55 år gammel i 1716. I 1723 ble det nevnt at Øiset nedre hadde en husmannsplass, og det må ha vært denne.
I 1719 var et nytt ektepar kommet hit, Ole Johansen Hake født 1680 og ektefellen Klara Hansdatter. De hadde tidligere vært på Brauter i Brandval som Oles far hadde overtatt i 1716. I følge Brandvalboka skal faren være den som hadde ryddet Hakestua. Klara og Oles første barn, Anikken, ble født på Brauter i 1717 og døde samme år. Tvillingene Maria og en ny Anikken ble født i Hakestua i 1719 og her fikk de også sønnen Fredrik i 1722. Ole Johansen Hake døde 1727 og enka Klara Hansdatter giftet seg i 1730 med Anders Andersen fra Sander-eie i Sør-Odal og flyttet dit.
Siden det ikke er noen kirkelige handlinger å finne fra Hakestuen i de nær 60 årene som fulgte, ble trolig plassen i disse årene brukt av Øiset nedres eiere, Søren Bergersen og senere sønnen Amund Sørensen.
Da Amunds datter Mari født 1769 giftet seg med Aslak Aslaksen (1770 – 1852) fra Grønnerud vestre i 1793, fikk de av Maris far Hakestuen med jord og skog, noe som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Mari og Aslak fikk sønnen Aslak i 1794, og deretter døtrene Tore i 1796 og Maren (1798 – 1806) , Amund i 1801, Gro i 1803, Torkild (1805 – 1813) og Ole (1808 – 1812)
Da Mari Amundsdatter døde i 1810, giftet Aslak seg året etter med Ragnhild Gulbrandsdatter født 1785 i Leikvangødegården i Sør-Odal og fikk datteren Mari kort tid etter.
Aslak delte garden i 1834 mellom sine to gjenlevende sønner, Aslak d.y. og Amund. Aslak d.y. hadde i 1823 giftet seg med Rønnaug Brynildsdatter født 1793 på Øiset øvre og fikk datteren Maren året etter. Aslak d. y. døde i 1856 og Rønnaug i 1863.
Broren Amund giftet seg i 1835 med Anne Maria Embresdatter (1802 – 1852) født i Leiren. Året etter fikk de datteren Maren, i 1838 Karen og siden Embret i 1840, Aslak i 1842, Gustav i 1844 og Anne Marie 1846.
Aslak Aslaksens datter, Maren, ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval og tok over Aslaks part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt sin part, bodde Amund Aslaksen i Hakestuen som føderådsmann og døde her i 1867.
Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ tønne rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.
Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i Brandval, en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i Värmland. I 1839 fikk Vinger kirke et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.
Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.
Maren og Ole hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. Maten døde i 1888, og samme året overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.
Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier, og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist Vinger kirke. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.
I 1920 er Andreas fortsatt titulert selveier og Mentz organist, gårdbruker og selveier sammen med sin bror. Broren Aksel utfører "Litt gårdsarbeide hos sin broder" mens søsteren Rønnaug "Steller litt i huset for sine brødre - omtrent arbeidsudyktig".
I 1923 solgte Mentz og Aksel Bonnerud Hakestuen til Søren Pedersen fra Øiset. Andreas døde i 1923, Mentz i 1925, Rønnaug i 1927 og Aksel i 1931.
Søren Pedersen videresolgte eiendommen i 1937 til Paul Emil Svansrud født 1885 og Emilie Andreasdatter Edsberg født 1890. Paul døde i Hakestuen i 1962 og Emilie i 1971.
6 | Hakestuen | 1 mark 72 øre | Paul Svansrud |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 257. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumnetet "Hakestuen under Øiset nedre" utarbeidet av Finn Sollien, Kongsvinger
- Gravminner i Norge, DIS
- Aslak Aslaksen, Øyseth nedre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Bonnerud, Øjseth nedere i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Gundersen Bonnerud, Hakestuen Øiseth Nedre i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Gunders. Bonnerud, Hakestuen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas O. Bonnerud, Øiset nedre (Hakestuen) i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Andreas Olsen, Hakestuen (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ments Olsen Bonnerud, Hakestuen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 184.
- Kartverket: Norgeskart