Svartholmen (Kongsvinger gnr. 36/8)
| Svartholmen | |
|---|---|
| |
| Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Hytten med nærliggende plasser: Hytten, Mårud/Enger, Bogerplassen og Onstad. Glomma i nord. Alternativt kart, se Åsummoen. Kvartmilkart fra Kartverkets historiske arkiv (1800). | |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 36 |
| Bnr: | 8 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Svartholmen var en husmannsplass under Huvenes og senere småbruk i tidligere Vinger kommune.
Plassen grenset mot Sidselruds og Åsums sameieskog, og de første vi vet om på Svartholmen var Ole Jonsen (1687 – 1761) og kona Anne (1779 – 1754). Deres etterkommere satt her det meste av tiden eiendommen var i bruk, og i de tre neste generasjonen var dette sønnen Ole Johnsen, sønnesønnen Ole Jonsen (1743 – 1804) og sønnesønnens fetter Jon Olsen (1751 – 1823) som var gift med Anne Amundsdatter (1748 – 1813). Jon satt her som "Husmand med Jord" i 1801. Datteren Inger (1790 – 1832) var gift med Engebret Gundersen Skyrud født 1786, og de fikk kjøpt Svartholmen. Inger og Engebret fikk i ni barn: Anne i 1710, Andrine (1812 – 1820), Gunder i 1814, Johanne i 1816, Eli i 1819, Arne i 1822, Lars i 1825, Inger i 1827 og Ole i 1830.
Engebret overdro plassen i 1840 til den eldste sønnen Gunder d. 1902. Gunder giftet seg to år senere med Marte Arnesdatter født i 1818 fra Spetalen. Sammen fikk de barna: Inger i 1843, Lina i 1845, Anne Marie i 1847, Arne i 1850 og Engebret i 1855.
Svartholmen var ingen ubetydelig eiendom og i 1865 hadde familien 1 hest, 3 kyr og 7 sauer. De hadde sådd 1 skjeppe bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre og satt 4 tønner poteter. Husdyrhold og avlinger var stort sett uforandret ti år senere.
Sønnen Engebret Gundersen født i 1855 overtok som selveier før 1891. Svartholmen ble forsøkt solgt i 1898, men Engebret var fortsatt eier i 1900. I tillegg til drift av gården, arbeidet Engebret også som ”Elvefløder”. Engebret og kona Ellen Kristine Andersdatter Stømner (1858 – 1903). Ekteparet fikk barna Marie i 1880, Olivia i 1882, Anne i 1884, Gunder i 1886, Inga Emilie i 1889, Marie i 1891, Laurits i 1892, Ivar i 1895 og Astrid Elida i 1899. Ingen av de ni barna tok over Svartholmen.
Siden var det flere som hadde plassen i kortere tid slik som kjelesmed Lars Larsen fra Vestby i Sør-Odal. Lars omkom i en ulykke ved jernbanen i juni 1909, og ved folketellingen året etter er brukere av gården, ”Gardbr.enke Pensjon af Jernbanen” Berthe Larsen født 1844 fra Skedsmo og hennes to barn, Alfred født i 1880 og Elise i 1883.
Karl Olsen Damlien kjøpte Svartholmen av Lars Larsens enke og solgte den til Gunnar Haug i 1919 og var ubebodd ved folketelling i 1920. I 1922 ble Svartholmen videresolgt til Aksel Sidselrud og deretter til broren Kristian Sidselrud før 1950. De brukte jordveien fra sine eiendommer mens husene til dels ble leid bort.
| 8 | Svartholmen | 0 mark 97 øre | Kristian Sidselrud |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 170. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johan Olsen, Huvnæs i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Engebretsen, Svartholmen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Engebredtsen, Svartholmen Huvenæs i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Engebret Gunders. Svartholmen, Svartholmen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Engebret Svartholmen, Svartholmen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Berthe Larsen, Svartholmen (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 246.
- Kartverket: Norgeskart