Forside:Skedsmo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Skedsmo kommune
0231 Skedsmo komm.png
Skedsmo kommune ligger ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.

Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Metodistkirken i Lillestrøm. Foto fra 1999.
Lillestrøm Metodistmenighet er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum.   Les mer …

Kjeller (gård i Skedsmo) (gnr. 31 og 32) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune som trolig ble ryddet i jernalderen. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervolla og Kjellermyra. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og slåttemark, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra (Måsan) i 1862, ble området omkring stasjonen kalt Lillestrøm.   Les mer …

Skjærvasaga med ansatte. Kjerraten til venstre, trallebaner til høyre. Nordre Stalsberg i bakgrunnen.
Foto: Akershusmuseets fotosamling
(1920)
Skjærvasaga i Skedsmo var i drift helt fram til 1927, mens de aller fleste sagene ved Sagelva la ned driften kort etter at dampsagene i Lillestrøm kom i gang fra 1859 og årene etter. Det var Strømmen Trævarefabrik som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.   Les mer …

Gunda Robarth. Lillestrøms første postmester.
Lillestrøms første poståpneri ble opprettet 25. september 1855 på jernbanestasjonen som lå ved Lille Strøm gård i Rælingen. Poståpneriet ble nedlagt allerede i 1856, men ble gjenopprettet på Lillestrøm stasjon 1. oktober i 1870 med stasjonsmesteren som fungerende poståpner. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Siden 1890 har postkontoret og postterminalen flyttet henholdsvis fem og fire ganger, og 1. november 2014 ble postkontoret lagt ned. Posttjenestene blir da overtatt av COOP OBS.   Les mer …

Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen.
(2012)
Gudleiv Asakar Kirkja var en middelalderkirke som sto på eiendommen Østre Asak i Leirsund i Skedsmo. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av Skedsmo. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på Ringerike. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.   Les mer …

Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.
Foto: Gammelt kart.
Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.
Foto: Gammelt kart.
Over Sagelva gjennom Strømmen, Skedsmo kommune, har det gjennom tidene gått mange bruer. Sagelva har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene:   Les mer …

Deler av tettstedet Kjeller i 2008.
Foto: Stig Ervland
Veinavna på Kjeller har i første rekke tilknytning til gårdene og nedlagte husmannsplasser på stedet, kjente personer som hadde sitt virke i Skedsmo og på Kjeller, til Teknologiparken og floraen i området. Tettstedet har navnet sitt fra Kjeller gård som er nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1325. Navnet kan enten bety bebyggelse eller høydedrag som heller. Se navnetolkningen under Kjeller gård.   Les mer …

Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.
Foto: Steinar Bunæs (2011)
Skedsmo Bygdemuseum HusebySkedsmokorset er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.   Les mer …

Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.

Oppdemming var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.

Sagelva i Skedsmo har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.

  Les mer …

Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932).


18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm.

29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm.

Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold.

Åge Albertsen forteller:

En aprilnatt i 1944 ble jeg vekket av far samtidig med at flyalarmen gikk i Lillestrøm. Igjen ble Kjeller bombet av allierte fly, men på grunn av feil beregning ble også mange sivile hus i Lillestrøm rammet, og 12 mennesker mistet livet. For å finne bombemålet ble det sluppet en mengde lysbomber, som da hang i sine fallskjermer rundt hele Lillestrøm. Disse var så kraftige at det ble så lyst som midt på dagen da vi løp bort til en av naboene. Det var lettere å takle slike opplevelser når flere var samlet.

Dagen etter syklet jeg til Lillestrøm, og midt nede i Sørumsgata fikk jeg se skadene forårsaket av de bombene som var sluppet feil. Flere av husene sto smadret på høykant, og det var dype bombekratre omkring dem. En fæl lukt av sprengstoff og brann lå over området og forsterket det grufulle synet som møtte meg der: En krigs dramatiske ansikt, plassert der i det fredelige Lillestrøm.   Les mer …

Sandbanen fra Berger til Leirsund var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1949. Banen ble bygd av Johan Kjus Enger for å frakte sand til husbygging i Kristiania.
Hest trekker tom sandvogn på smalsporede jernbane. Før 1920. Foto: Skedsmo hstorielags samlinger


Etter at jernbanen mellom Christiania og Eidsvold ble bygget i 1854, var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av Søndre Enger tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i Skedsmo. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport.   Les mer …

Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879

Brandvalsaga stod ferdig senhøstes 1859, den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på Måsan der Lillestrøm vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.

Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra Brandval i Solør stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av Nitelva. Ideen til å bygge nettopp her kom fra Knut Haarseth, en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.

Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre saggrinder.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Skedsmo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler