Forside:Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Skedsmo kommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Skedsmo
0231 Skedsmo komm.png
Skedsmo kommune ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke ble oppretta i 1838. Kommunen grenset til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. Kommunen ble den 1. januar 2020 del av nye Lillestrøm kommune.

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.

Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA.
Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs.
Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965.
Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940.
Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956.

Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment.

Leveranser til nesten alle samferdselsgrener

Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum.

Skinnegående kjøretøy

I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.


Jernbane – godsvogner

  • Stakevogner
  • Lukkede vogner
  • Postvogner for postsortering
  • Malmvogner Ofotbanen
  • Kisvogner Sulitjelma
  • Pudrettvogner Kristiania
  • Spesialvogner ymse

Jernbane – Passasjervogner

  • Trevogner
  • Stålvogner
  • Aluminium

Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv.

Forstadsbane

  • Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo
  • Godsvogner

Trikk

Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim

Kjøretøy på gummihjul

Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:

  • Lastebiler
  • Busser med dieselmotor
  • Trolleybusser til Oslo og Drammen
  • 1800 biler 1930-årene
  • Elbil i 1970-årene

Sjøgående transport

Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.

  • Skipsstevner
  • Skipspropellere
  • Ror
  • Trifoil plastbåter i 1960-årene


Luftfartøy

Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet.

Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:

AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.

Vedgassgeneratorer

Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:

  • Biler
  • Busser
  • Traktorer
  • Skinnetraktorer
  • Fiskebåter

Les mer: Generatorspesialisten Strømmens Værksted.

Litteratur og kilder

  • Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Flyproduksjonssamarbeid
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
  Les mer …

Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.
Haldenveien i Aurskog-Høland kommune har navn etter sidegrenen mot Blaker Skanse og Halden.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2020)
Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.   Les mer …

Inntunet på Huseby.
Foto: Svein Stidahl
(2010)

Huseby (Skedsmo gamle prestegård) (gårdsnummer 37) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.At området rundt Huseby er blant de eldste bosatte stedene i bygda, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløpene, skeidene, ble holdt, og som gav navnet til kommunen Skeidismo.   Les mer …

Huseby gård - Skedsmo Bygdemuseum 2011
Skedsmo Historielag logo.
Skedsmo historielag er et historielag i Skedsmo i Lillestrøm kommuneRomerike. Laget ble stiftet 26. januar 1954 på Huseby gård - nå Skedsmo Bygdemuseum Huseby. Magister Brynjulf Alver var lagets første formann. Opprettelsen av laget kom som et resultat av et ønske om å stifte et historielag tilsluttet Romerike Historielag. I 1981 fikk laget Skedsmo kommunes kulturpris.   Les mer …

Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.
Otto Ottesen (født på Fet prestegård 22. juli 1830, død 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i Skjåk, Nittedal og Skedsmo.

Foreldrene var prost Otto Christian Ottesen og hustru Diderikke født Aall. Han ble gift med

Anne Cathrine Magelssen (1832-1924), datter av Vestre Toten-presten Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876). Otto og Anne Cathrine Ottesen fikk 11 barn, hvorav 9 vokste opp, en av dem var legen Hjalmar Ottesen (1869-1932). Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende kapellan hos sin far i Østre Toten. Han ble hjelpeprest i Lom i 1862 og sokneprest i det nyopprettede Skjåk prestegjeld i 1863. Han ble også Skjåks første ordfører da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i Skjåk Almenning, overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i fattigstyre og skolestyre. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i Nord-Gudbrandsdalen.   Les mer …

Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931.
Foto: Nasjonalbiblioteket.
Gustav Gottfried Kielland (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893.   Les mer …

Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.

Sandtakene på Berger i Skedsmo har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i Oslo, eller Kristiania som byen het da sandleveringen startet.

Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til Johan Kjus Enger og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte Enger i Leirsund, og anlagt en smalsporet jernbane ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på normalsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.   Les mer …

Peder Borgen med tregjenstander som er laget av sovjetiske krigsfanger i leirene i Skedsmo.
Foto: Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken
Tyske fangeleire i Skedsmo fantes under andre verdenskrig både på Bergli ovenfor Kjeller, nede på Kjeller og ved Leiravegen og Vestre Sørum gård i Lillestrøm. De tre leirene var forskjellige. Leiren på Bergli besto av soldater som var tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under Wehrmacht, kanskje nærmere bestemt under Das Heer. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.   Les mer …

Harald Hals.
Foto: Astrid Hals (2001)
Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger, død 6. september 2021 i Oslo) var historiker og statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals kalte seg generalist i historiefaget, og arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidro sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag. Harald Hals var sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han var sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).   Les mer …

Dette kartet over Sagdalen fra 1804 inneholder navnene på en rekke av de kjente sagmesterboligene i Strømmen.
En sagmesterbolig i Skedsmo var betegnelsen på huset som sageieren hadde stilt til disposisjon for sagmesteren med familie. Noen av boligene hadde et stort loft hvor mannskapene kunne huses. Andre steder kunne det være ordnet slik at ble hengt ned køyer fra innskrudde kroker i taket. Dermed kunne det anordnes en ekstra ”etasje” i halv høyde, slik at andre kunne ligge på halmmadrasser direkte på gulvet. Det ble ofte svært trangt, for langs veggene sto matkistene som mannskapet måtte ha med for hele arbeidsuken.   Les mer …

Siste tilvekst til flylinja er en EC 120. Det er innkjøpt fra Baltimore i USA der det har vært benyttet som politihelikopter.

Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm ble etablert i 1989, og ble fra 2000 en av avdelingene ved skolen. Fram til 1995 foregikk undervisningen i lokaler ved Kjeller flyplass. Linja er en av fire landslinjer i flytekniske fag, og har i 2015 seks klasser med til sammen 72 elever på Vg2 og Vg3. Inntakskriteriet er bestått Vg1 elektrofag. Utdanningen er toårig og omfatter flymekaniske fag og avionikk. Elevene har praktisk arbeid på fly og helikopter en dag i uka.

I 2003 fikk skolen som den første i landet internasjonal godkjenning av grunnutdanningen i flymekanikk og avionikk etter standarden JAR 147 (Joint Aviation Requirements). Det er et krav som den europeiske luftfartsorganisasjonen JAA (Joint Aviation Authorities) stiller til aktører i europeisk luftfart. Luftfartstilsynet er den norske godkjenningsinstansen. Elevene som uteksamineres fra Skedsmo og de andre flyfaglinjene i landet, får en internasjonalt godkjent grunnutdanning. Godkjenningen stiller strenge krav til dokumentasjon.   Les mer …

Leirsund mølle og sag.
Foto: Hans Martin Faller (ca. 1970)
Leirsund mølle og sag i Skedsmo ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på Leirsund hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt korner sitt. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra gårdene Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet. Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Skedsmo
 
Andre artikler