Forside:Skedsmo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Follo • Asker og Bærum • Romerike
Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal

Om Skedsmo kommune
0231 Skedsmo komm.png
Skedsmo kommune ligger ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.

Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Trevarelokalet da Sanitetsforeningen kjøpte huset i 1933.
Strømmen og Skjetten Sanitetsforening i Skedsmo ble grunnlagt under navnet Strømmen Sanitetsforening i et møte i Trevarelokalet 7. september 1912. Det var Anna Wethal som inviterte til møtet etter at hun først hadde søkt råd hos sanitetsforeningens hovedstyre i Kristiania. Som første formann ble valgt fru Titten Kloumann. Styret besto ellers av fru Anna Wethal, frøken Agnes Gulbrandsen, fru Serine Evensrud, fru Randi Brynhildsbakken, fru Karoline Farup d.e. og frøken Bull. Ved starten hadde foreningen rundt femti medlemmer, tallet økte raskt til rundt 800, og holdt seg på dette nivået gjennom mange tiår. Norges første kommunale helsestasjon ble opprettet i 1938 etter påtrykk av sanitetsforeningen.   Les mer …

Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930.

Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at den skulle være kommunal. Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat.

Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus.   Les mer …

Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.
Foto: 1860 (fra Jernbanemuseet)
Sagmesterboligen Taarnet har gjennom århundrer hatt en sentral plass i Gisledal i Skedsmo, både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester Wilhelm Taarnet (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til Christiania.   Les mer …

Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.
Foto: Gammelt kart.
Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.
Foto: Gammelt kart.
Over Sagelva gjennom Strømmen, Skedsmo kommune, har det gjennom tidene gått mange bruer. Sagelva har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene:   Les mer …

Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterstua som det historiske telegrammet ble sendt fra. Originalskissen er opptegnet 1854.
Det første telegrammet i Norge ble den 19. desember 1853 sendt fra Norges første bomvokterstue som nettopp var oppført, rett nedenfor Nordre Stalsberg. Det ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der Oslo Sentralstasjon ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania. »   Les mer …

Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon i 1900

Lillestrøm stasjon ble anlagt på Hovedbanen i 1854. Den ble bygd nedenfor tunet på Lille Strøm gård i Rælingen, og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Wilhelm von Hanno (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av Nitelva, og sporet ble senere forlenget til Dampskipskanalen der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten DS Strømmen som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved Øyeren. I 1862 ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva.

Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye veier og gater fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på Romerike.

1. oktober 1903 ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. Kongsvingerbanen ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997.   Les mer …

Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952

Skedsmo & Egeberg Bruk stod ferdig i 1941. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren Henry Johansen et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid Skedsmo Dampsag & Høvleri og Egeberg Brug.

Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.

I 1942 ble det ved sagbruket oppført en impregneringsfabrikk som fikk navnet Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk. Grunnen var et stadig økende behov for impregnerte trematerialer. Bygget ble kostbart, men lønnsomt.   Les mer …

Strømmen Staals emblem
Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der Lerdal sag hadde stått. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange vannturbiner til kraftutbyggingen.   Les mer …

Saugdalen Brugsskole etter påbygging av 2. etasje i 1860.

Saugdalen Brugsskole er den eldste skolen i Akershus fylke. Allerede i 1760 sto den første skolebygningen ferdig i det som nå heter Sagdalsveien 29. Dette var også den første skolen både i Skedsmo prestegjeld og Akershus amt.

Da skoleloven av 1739 ble innført var omgangsskole den vanlige undervisningsformen utover bygdene. Gårdene hadde pålegg om å holde læreren med mat og hus, og elevene med skolestue på omgang. I Saugdalen bodde arbeiderne i enkle kår, og de hadde ikke anledning til å holde skole i hjemmene. Derfor satte sogneprest Anders Mørch seg omgående i forbindelse med sagbrukseierne i Sagdalen for å få opprettet en skole. Brukseierne var selv opplyste folk, og den mest kjente av dem, Bernt Anker, snakket fem språk flytende. De forsto hvor viktig det var for allmuen å få undervisning, og de sa seg villig til å starte en skole for bruksarbeidernes barn.

I 1760 ble det første skolehuset reist på plassen Flækken. Bygningen var på en etasje og besto av skolestue, kjøkken og kammers. Da skolehuset var nesten 80 år, ble det i 1838 erstattet av en ny skolestue på samme sted, fortsatt med bare en etasje. I 1860 ble det bygd på en etasje til, og slik står huset i Sagdalsveien 29 i 2012. Skolen ble i 1889 overtatt av kommunen, og navnet ble modernisert til Sagdalen skole. Skolen holdt til på Flækken fram til 1901 da den første skolen på dagens skoleområde ble oppført.   Les mer …

Shellstasjonen på Skedsmokorset.
Foto: Gunnar Haakensen
(ca 1960)
Den gamle ShellstasjonenSkedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 satte smeden Hans Haakensen opp bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken.   Les mer …

Utsnitt av flyformasjonen
Foto: Finn Rifseim/Bearb. KFF

Det var den 18. november 1943 at det fant sted et Amerikansk bombeangrep på Kjeller. Den tyske Luftwaffe hadde en større nærforsvarsøvelse på Kjeller denne torsdagen. De fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.

Finn Garthe Rifseim, født 4. oktober 1922, var ansatt ved driftskontoret på flyfabrikken, som da var under tysk ledelse (Brinker Eisenwerke). Fra sin bolig ved Sorenskriverbakken i Rælingen, hadde Finn fritt utsyn over Lillestrøm og Kjeller. Ved middagtiden den 18. november kunne han høre en uvanlig flydur, og han ble nok helt overveldet da han kikket opp i luften og fikk se den enorme flyformasjonen. Men han rakk å knipse et bilde og fikk med noen av flyene. I et billedalbum han har etterlatt seg, gir han følgende beskrivelse av det han opplevde denne dagen:   Les mer …

Førstesiden av Akershus første nummer
Redaksjonen og trykkeriet til avisa Akershus holdt til i huset nærmest til venstre.


Akershus var en av de første lokalavisene for Romeriks-bygdene. Det første nummeret kom ut på Lillestrøm 10. april 1886, og den kom ut tre ganger i uka. I de få avisene som fantes i amtet, ble både Lillestrøm, nabobygdene og Romerike lite omtalt. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, oppfordret derfor boktrykker Jens Saugstad til å etablere trykkeri i Lillestrøm og utgi avis for regionen. Jørgensen Weum ga Saugstad et forskudd på kr 3000 til kjøp av maskiner og typografisk utstyr. Ansvarlig redaktør ble stortingsmann Karender Diseth fra Ås. Han representerte Venstre på Stortinget, og Akershus var derfor opprinnelig en Venstre-avis.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Skedsmo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler