Lillestrøm Typografiske Forening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Medlemmer i Lillestrøm Typografiske Forening i 1917.
Foto: Røed 1963.

Lillestrøm Typografiske Forening ble stiftet i 15. september 1913, og foreningens første formann var Peter Gangmark. Faktorene i de nystartede avisene Akershus Social-Demokrat og Romerike, Peter Gangmark og F. Frantzen Eidsvoll, hadde lenge vært medlemmer av Kristiania typografiske forening. De tok initiativet til en tilsvarende forening i Lillestrøm. Foreningen ble tilsluttet Norsk Centralforening for Boktrykkere og fikk syv medlemmer.

Få organiserte

Faktor Peter Gangmark (1872-1945) i avisa Romerike stiftet Lillestrøm Typografiske Forening 15. september 1913 sammen med faktor i Akershus Social-Demokrat, E. Frantzen Eidsvoll.
Foto: Røed 1963.

At foreningen fikk så få medlemmer, skyldtes at det bare var trykkeripersonalet i de to nye avisene som meldte seg inn. Styrets første sak var å opprette en overenskomst med de fire trykkeriene i Lillestrøm. I avisa Akershus’ trykkeri var det mest ungjenter som var ansatt som settersker, og disse ufaglærte jentene organiserte seg ikke. En grunn var også at sjefen deres så at de helst ikke gikk inn i fagorganisasjonen. Da ville de følge tariffen, og trykkeriets lønnsutgifter ville bli betydelig høyere. Nå kunne han betale setterskene den lønna han ville. Etter et iherdig arbeid lyktes det typografforeningens ledelse å opprette en avtale med boktrykkeren, og setterskene ble medlemmer i foreningen. Det førte til en kraftig lønnsoppgang for dem. Tabellen viser at foreningens medlemstall økte til det dobbelte mellom 1913 og 1915.

Boktrykkeren i avisa Akershusposten lyktes foreningen aldri å få en avtale med. Han nektet å forhandle, og det endte med at typografforeningen og boktrykkerforeningen nektet sine medlemmer å ta arbeid hos han.

På foreningens 25-årsjubileum i 1938 uttalte Peter Gangmark at alt som het organisasjon, var en vanskelig affære i trykkeribransjen i Lillestrøm som andre steder de første årene etter at foreningen var stiftet. Boktrykkerne hadde ikke tanke for ordentlig opplæring eller rimelig arbeidstid og betaling til sine arbeidstakere. Det var ikke vanskelig å få tak i noen som på kort tid kunne lære seg det mest nødvendige i håndverket, og særlig ble unge jenter utnyttet av bransjen. Etter at typografforeningen var stiftet, ordnet dette seg etter hvert. [1]. Organisasjonen påvirket arbeidstakere i andre bransjer i kommunen til å organisere seg.

Kort medlemskap i Lillestrøm faglige samorganisasjon

Foreningen meldte seg inn i Lillestrøm faglige samorganisasjon som ble stiftet i mars 1916. Men siden typografforeningen ikke anerkjente Moskva-tesene, meldte den seg ut igjen etter kort tid. Dette var begrunnelsen: «Foreningen finner det ikke påkrevet å gå til dannelse av arbeiderråd, for fremme av arbeiderklassens økonomiske interesser, idet man mener at de nuværende organisasjoner – Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet – er den rette vei for fremme av arbeiderklassens krav. Foreningen kan heller ikke finne det passende å være med i et arbeiderråd, hvor også uorganiserte skal være med å bestemme avtaler med bindende virkning av organiserte arbeidere.» [2] . Flertallet i foreningen besto av mer moderate fra Arbeiderpartiet.

Medlemstallet i Lillestrøm Typografiske Forening 1913-1963:

År Medlemmer
1913 7
1915 15
1920 12
1925 15
1930 12
1935 10
1940 10
1945 10
1950 15
1955 22
1960 38
1963 38

Det var først etter andre verdenskrig medlemstallet økte. En større økning ser vi også mellom 1913 og 1915, dvs. etter at foreningen hadde forhandlet seg fram til avtaler med ett av trykkeriene i Lillestrøm.

Ingen foreningsaktivitet under krigen

Straks andre verdenskrig begynte, ble flere aviser stoppet av tyskerne, og bare Akershus og Akershus Arbeiderblad kom ut i Skedsmo. Avisene forpliktet seg til å ta inn såkalt pliktstoff fra Pressedirektoratets propagandaavdeling. Forordning fra Nasjonal arbeidsinnsats krevde at kommunen skulle ha én avis, og 29. juni 1943 ble de to avisene slått sammen under navnet Nedre Romerike. Avisene fikk samme ledelse 1. juli.

Foreningslivet lå nede under hele krigen, men kontingenten ble innkrevd og sendt til det ”kommissariske” forbundet. Ingen av medlemmene var tilsluttet Nasjonal Samling eller viste på annen måte unasjonal holdning.[3]

Se også

Litteratur

  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Hanssen, Olga L.: «Landeveistravere i Lillestrøm.» I Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus. Årbok 1989.
  • Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene. 1824-1970.» I Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus. Lillestrøm 1997.
  • Røed, Alf: Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.

Fotnoter

  1. Sitert etter Røed 1963 s. 26-27
  2. Sitert etter Hals I 1978 s. 476
  3. Røed s. 40