Carl Ludvig Christiansen (1868–1935)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Carl Ludvig Christiansen (25. februar 1868 i Christiania, død 1935 i Oslo) var restauratør og første leder av Norsk Spisevognselskap.

Bakgrunn

Han var sønn av snekker Lars Christiansen (1844–1927) og Inger Karine Larsdatter Christiansen (1868–1905) og vokste opp i Christiania.

Han ble gift 24. april 1896 med Elise Henriette Asker (1870–1959), datter av gårdbruker Erik Ellefsen Asker.

Virke

Christiansen drev jernbanerestauranten i Drammen sammen med sin kone da han i 1907 ble spurt om han kunne tenke seg å drifte et restauranttilbud om bord i togene på Bergensbanen.

Postkort fra de første spisevognene som ble levert.
Foto: Knud Knudsen/Arkivverket (1909).

Det var på den tiden ikke noe serveringstilbud ombord i norske tog og de reisende måtte innta medbrakt mat og drikke, da det heller ikke var noen jernbanerestauranter på stasjonene.

Christensen forberedte seg godt til oppgaven og var blant annet på studiereise til England og Tyskland høsten 1907 for å se hvordan de drev spisevognvirksomheten. To spisevogner var bestilt hos Skabo Jernbanevognfabrik, men Skabo ville ikke starte produksjonen for Stortinget hadde bevilget beløpet, og dette ville forsinke leveringen. Christensen bestilte da vognene for egen regning, og vognene ble levert til avtalt tid.

Spisevogn fra Skabo, levert i 1911.

Bevilgningen fra Stortinget var imidlertid ikke helt sikker, da avholdsfolket stemte imot å ha rullende restauranter med alkoholservering rundt i landet til skade for edruligheten, men Stortingets flertall sikret spisevogndriften. 27. november 1909 var de satt i drift på Bergensbanen. Fra 1912 åpnet Christiansen også restaurantvogner på Østfoldbanen.

I desember 1918 ble A/S Norsk Spisevognselskap stiftet på en konstituerende generalforsamling som et datterselskap av Norges Statsbaner (NSB) som ønsket å utvikle og utvide tilbudet til flere linjer gjennom en sentralisert drift og kontroll. Christiansen ble da det nye selskapets første direktør.

Han satt imidlertid i stillingen bare fram til 1920, da han sluttet og gikk over til restauratørvirksomhet igjen. Hans kone hadde hele tiden drevet jernbanerestauranten i Drammen ig han bidde hele denne tiden fortsatt i Drammen.

Da han døde i 1935 ble han gravlagt på et familiegravsted på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og litteratur