Kjelsåsveien (Oslo)
Kjelsåsveien i bydel Nordre Aker i Oslo går fra Storoveien ved Grefsen stasjon til Maridalsveien ved gården Brekke. Den er stengt for gjennomkjøring over Grefsenveien ved nr. 126.
Parti fra Kjelsåsveien ved nr. 50.
Foto: Roy Olsen (2012).
Kjelsåsveien sett fra krysset med Kapellveien.
Foto: Roy Olsen (2008).
Kjelsåsveien sett nordover ved nr. 117 A.
Foto: Roy Olsen (2015).
Parti fra den siste delen av Kjelsåsveien før den møter Maridalsveien.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Veien har navn etter gården Kjelsås, som den går forbi, og ble navnsatt i 1904. Ialt 21 adresser er oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger og bygningsmiljøer.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1–5 | 1949/1950 | Boligblokk | Tre lamellblokker, hver på fire etasjer og med 24 treromsleiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag, OBOS. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
| 2–6 | 1949/1950 | Boligblokk | Tre lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 leiligheter av varierende størrelse. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
| 7 | 1952 | Forretningsbygg | Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. Eier OBOS Eiendom AS, oppført i tilknytning til Nordre Åsen borettslag. | |
| 8–10 | 1949/1950 | Boligblokk | To lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 mindre leiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. | |
| 18 | 1928–1929 | Forsamlingshus | Grefsen og Disen velhusHenrik Nissen (1888–1953). I andre etasje var tidligere Grefsen kino, kjent som «Svetter'n». I første etasje var det tidligere restaurant. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
| 29A | 1920 | Villa | Arkitekt Frithjof Aslesen. | |
| 36A–F | 2008 | Tomannsboliger i rekke | Borettslaget Kjelsåsveien 36. Kritt Arkitekter AS. | |
| 43 | 1700- og 1800-tallet | Gård | Østre Grefsen. Hovedbygninger og flere uthus er bevart. Kalles Kastanjebakken. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
| 49 | Skole | Disen skole. | ||
| 49C | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
| 49D–E | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
| 49F | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
| 49G–K | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |||
| 50 | Villa | Villaeiendommen «Alba» i sveitserstil. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 51A | Sykehjem | Bygninger knyttet til Grefsen Folkesanatorium (nr. 49), nå Sanatoriet barnehage. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 51B | Sykehjem | Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 61 | 1925 | Flerfamiliehus | Opprinnelig forretningslokale med boligdel, i 1934 ombygd til bolighus og påbygd etter tegninger av arkitekt G.H. Halvorsen | |
| 65 | 1928 | Villa | Antakelig tegnet av arkitekt Paul Kristensen | |
| 66 | 1939 | Villa | Funkisvilla tegnet av arkitekt A.J. Thorup | |
| 67 | Enebolig | Her bodde motstandsmannen Sverre Enevold (1894–1945). Villaen ble blant annet brukt til illegal radiolytting og som skjulested for flyktninger. Enevold døde etter å ha blitt mishandla av norske nazister som jobba for Statspolitiet. Sverre Enevolds plass er oppkalt etter han. | ||
| 69 | Tidligere villa oppført for Bredo-Olsen i 1914 Magnus Poulsson. Revet i 1990-åra. | |||
| 69B | 1938 | Brannstasjon | Grefsen brannstasjon fra 1938 til 1992. Funkisbygg. | |
| 79E–J | 2013–2014 | Enebolig | Fem eneboliger etter tegninger av arkitektfirmaet Lorentz Gedde-Dahl MNAL | |
| 87 | 1937–1938 | Bygård | Bolig- og forretningsgården Finrudgården, tegnet av arkitekt Victor Schaulund. | |
| 99B | 1921 | Enebolig | ||
| 101 | 1924–1925 | Flerfamiliehus | ||
| 103C–D | Bolig | Tidligere Frydenberg Landhandleri. | ||
| 104 | 1921 | Tomannsbolig | Opprinnelig firemannsbolig, arkitekt Ragnar Dahl (1883–1937) | |
| 111B | Skole | Kjelsås gamle skole. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 112 | 1924 | Bolig | Opprinnelig firemannsbolig oppført av «Akers Kommunale Leiegårde» | |
| 113 | 1955 | Bolig | Arkitekt H.O. Elgethun | |
| 115 | 1890-årene | Bolig | Gnr. 72/7. «Villa Granli», utvidet med butikklokale i 1924. Tilbygget er senere omregulert til bolig. | |
| 116 | omkr. 1900 | Bolig | Bolighus i sveitserstil, tidligere kjent som Bækkevold. Kjelsås politistasjon holdt til her 1919 til 1957. Huset er nå innreda med flere leiligheter. | |
| 117B | 1983 | Bolig | ||
| 118 | 1925 | Bolig | «Borgen». Opprinnelig navn, «Villa Rosenborg». Oppført i 1925 for Hans og Rigmor Madsen i en blanding av nygotikk og renessanse. Arkitekt Henrik Biørn. | |
| 119 | 1912 | Villa | Våningshus og uthus | |
| 119B | 1976 | Bolig | ||
| 121B | 1993 | Bolig | ||
| 126 | 1931 | Enebolig med næringsdel | Senere påbygg i forbindelse med oppstart av frisørsalong | |
| 138 | omkr. 1780 | Gård | Kjelsås. Våningshuset er bevart. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
| 141 | 1899 | Stasjon | Kjelsås stasjon. Arkitekt Paul Due. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
| 142 | Bensinstasjon | Shell bensinstasjon, tidligere Fina. Kjelsås bilverksted. Revet ca. 2019 for boligprosjektet «Kjelsåsgrenda». | ||
| 143 | 1986 | Museumsbygg | Norsk Teknisk Museum. | |
| 143B | Arbeiderbolig | Kalt «Bedehuset». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 143C | Arbeiderbolig | Kalt «Evensengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 143D | Arbeiderbolig | Kalt «Jenssveengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | ||
| 145 | 1856 | Produksjonslokaler | Tidligere Kjelsås Brug, fra 1880-åra O. Mustad & Søn. Nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
| 147 | ||||
| 151C | 1892 | Kraftstasjon | Brekke kraftverk ved Brekkefossen, eneste bevarte del av Brekke bruk. Siden 1978 aktivitetshus for bydelen, 33 Frysja. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. | |
| 155 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. Arkitekt Per Colban | |
| 156 | ||||
| 156C | 1988 | Barnehage | Stilla barnehage | |
| 157 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. Arkitekt Per Colban | |
| 159 | omkr. 1950 | Bolig | Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie. Arkitekt Per Colban | |
| 161 | 1952/1962 | Produksjonslokaler | Tandbergs radiofabrikk. Arkitekt Thorleif Jensen. Monteringshall og administrasjonsbygning i parkanlegg. En blokk på ni etasjer oppført i 1962, også tegnet av samme arkitekt, har i dag Brekkeveien 19. Senere Tandberg Data, nå forskjellige virksomheter samt leiligheter. | |
| 162 | Omkr. 1960 | Næringsbygg | Kontorbygg oppført for Sameiet Kjelsåsveien 160. Påbygd i 1987 og 1997 | |
| 186 | 1814 | Gård | Brekke. Våningshus oppført som jaktslott for Peder Anker. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger. |
Galleri
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
- Kartverket: Norgeskart
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker
- Kartverket: Eiendomsinfo