Hattfjelldal prestegård
| Hattfjelldal prestegård | |
|---|---|
| |
| Den første presteboligen som Schjelderup fikk oppført i midten av bildet, mellom den gamle og den nye kirken. (1868) | |
| Alt. navn: | Solberg |
| Utskilt: | 1867 |
| Kommune: | Hattfjelldal |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | 3 og 4 |
Hattfjelldal prestegård eller Prestegarden Solberg (Gnr 1, bnr 3 og 4) var prestegård og tjenestebolig for soknepresten i Hattfjelldal prestegjeld fra 1863 til 2012.
Prestegården ligger i tilknytning til Hattfjelldal kirke. Den første soknepresten i Hattfjelldal var Søren Schjelderup som var her fra 1860 til 1870. Da han kom var det ikke egen tjenestebolig for presten, bortsett fra «preststua» - et mindre bygg hvor tilreisende prester hadde overnattet når de var i tjeneste her. Schjelderup fikk for egen regning, men med offentlig støtte, oppført et hus som sto ferdig i 1863. Denne boligen fikk navnet Solberg. Tomta tilhørte da Utigarden, men ble fraskilt og overdratt til Schjelderup personlig i 1866. Han solgte tomten og husene videre til Opplysningsvesenets fond i 1867. I matrikkelen fra 1886 fikk denne eiendommen bruksnr 3.
Garden Remma ble i 1873 kjøpt av det offentlige til bruk som prestegård. Den fikk da også navnet Solberg, og ved matrikkelen i 1886 bruksnr. 4.
Husene Schjelderup fikk oppført var i bruk til 1890-tallet. Da fikk Ole Tobias Olsen bygget en ny prestegård ca 350 meter sørøst for kirken.
Den siste presten som bodde fast i prestegården var Per-Arne Engdal som flyttet fra Hattfjelldal i 2012.
Kilder
- Jacobsen, Kjell. Gardshistorie for Hattfjelldal. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Artikkelen Hattfjelldal prestegård er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |