Fredrik Waldemar Giebelhausen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. apr. 2017 kl. 15:43 av Siri J (samtale | bidrag) (noe mer, puss)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik Waldemar Giebelhausen.
Foto: Ukjent, fra Fredrikstad: 1814–1914.

Fredrik Waldemar Giebelhausen (født 1837 i Christiania, død 8. september 1910 i Fredrikstad) var kommunelege i Fredrikstad 1886-1910, ordfører og aktiv lokalpolitiker i byen han kom flyttende til i 1865. Han giftet seg med den danske prestedatteren Marie Elisabeth Friis (1841-1906) fra Haudrup på Sjælland, og etterhvert fikk de åtte barn. Flere av disse døde før han selv døde i 1910. Marie og Fredrik bosatte seg i Nygaardsgata 43, og i 1885 bodde familien på ni i andre etasje og loftsetasjen. Alle barna fikk morens pikenavn som mellomnavn.

Han var sønn av det danskfødte skuespillerparet Christian og Juliane Giebelhausen, og etter at han i 1864 avla medisinsk embedseksamen reiste han som frivillig til Danmark for å delta i den dansk-tyske krigen. Fredrik var militærlege ved et mobilt sykehus ved Middelfart på Fyn i juli-august 1864. For sin tjeneste mottok han i 1876 den danske erindringsmedaljen for denne krigen. Han returnerte så til Norge, og arbeidet blant annet som epidemilege under en nervefeberepidemi i Drangedal og lege i Ås.

I årene 1889-1904 var han ordfører i Fredrikstad, og i sin tid som lokalpolitiker sørget han blant annet for en bedring av vannforsyningen og avfallsvannshåndteringen i byen. Giebelhausen grunnla sammen med seks andre leger Fredrikstad legeforening i 1890.

Han var også formann i Fredrikstad Arbeiderforening 1878-1882 og 1887-1889, og i Fredrikstad kreds av Norges Forsvarsforening fra 1890. I 1890 møtte han også som suppleant for Mads Wiel Stang, suppleant for lagmann Beck, på Stortinget.

Kuriositet: I 1899 fikk han 25 øre per konsultasjon av kommunen.

De to førstefødte

I 1867 ble Fredrik far to ganger, hans førstefødte datter så dagens lys på Fødselsstiftelsen i Kristiania 26. januar 1867 og fikk ved dåpen 3. februar samme år navnet Johanne Lovise. Hennes mor var pige Julie Hansen fra Fredrikstad.[1] 7. juli fikk så Fredrik sin andre datter, den første i ekteskapet med Marie Elisabeth. Ved dåpen 8. september fikk hun navnet Signe Marie Friis.[2]

Folketellingene viser at de to jentene vokste opp i hver sin verden. Johanne Lovise som pleiebarn hos Netta Nordberg (f 1829 i G[a]usdal) som mottok fattigunderstøttelse på Gjøvik i 1870[3] og senere tok med seg Johanne Lovise og resten av familien til Kristiania. I 1875 bor Netta med sine to barn og Lovise Johanne Olsen, født 1867, i gård nummer 1 «Ved Stranden», Kvartal 112 på Gjøvik. Trolig har telleren her stokket om på fornavnene, og på noe vis gitt patronymet etter Nettas forsvunne[4] ektemann. Det er også andre merkeligheter i denne tellingen, folketelleren skriver «Faderens Navn ubekjendt» samtidig som hennes yrke (i.e. hvem hun forsørges av) er «af sin Fader i Xania». Det kan forstås som at Fredrik Giebelhausen betalte for datterens opphold.[5]

Folketellingen 1900 forteller at Lovise var ugift, bodde i Løkeberg Gade 11 som trolig var et sykehus med hybelleiligheter for ansatte og elever. Der var diakonisse-elev / læresøster.[6] Signe Marie bodde også i Kristiania, men dermed slutter likhetene. Signe Marie er gift med den seks år eldre Sven Busch Brun som er «Agent i Trælast, Sten, Actier, Obligationer, Gaarde etc», og de er bosatt i en villa i Incognitogaden 35 på Uranienborg. Der bor også hennes datter Wilhelmine og de tre sønnene Thomas, Johannes og Fredrik som alle går på skole. Familien har to tjenestepiker.[7]

I 1910 er det bare Johanne Louise som opptrer i folketellingen. Hun er ferdig utdannet diakonisse, ugift og har leid seg inn på kvisten i forhuset i Maridalsveien 176 på Bjølsen.[8] Signe finnes ikke i denne, den siste hun opptrer i er den kommunale folketellingen for Kristiania i 1907. Den viser at familien har flyttet til Sommerrogade 17II ved Solli plass, og har en tjenestepike.[9] Ikke før i 1912 utjevnes forskjellene noe, da ble også Signe Marie yrkeskvinne – hennes ansettelse bekjentgjøres både på side fem i Aftenposten og på forsiden til avisen Valdres i november det året: «Som oldfrue ved Breidablik kursted, er ansat fru Signe B r u n, født Giebelhausen.».[10]

Barn

Ettermæle

I 1955 fikk han en gate i sentrum av Fredrikstad oppkalt etter seg, Doktor Giebelhausens gate. Denne gata forbinder den sydlige enden av Storgata med Nygaardsgata, og har tidligere hett Tvergaten (1870-1934), Plünnekes gate (1934-1945) og igjen Tvergaten (1945-1955).

Referanser

  1. ↑ SAO, Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1853-1870, s. 232, fødte og døpte Qvindekjön nr 9.
  2. ↑ SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1824-1879, s. 388-389, fødte og døpte nr 28 (høyre side).
  3. ↑ Netta Nordberg i folketelling 1870 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
  4. ↑ Netta Norberg i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet, her ble bemerket at «(S/L: 68/1) Manden [Ole Ellingsen Nordberg] har vært fraværende i lang tid».
  5. ↑ Lovise Johanne Olsen i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld, Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
  6. ↑ Lovise Norberg i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  7. ↑ Signe Brun i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  8. ↑ Johanne Louise Norberg i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  9. ↑ OBA, Kommunal folketelling 1907 for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 50977 Familien Brun i Sommerrogade 17II
  10. ↑ Mal:Bokhylla, Mal:Bokhylla
  11. ↑ SAO, Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1853-1870, s. 232, fødte og døpte Qvindekjön nr 9.
  12. ↑ Hvem er hvem, 1912 s. 36.
  13. ↑ Hvem er hvem, 1912 s. 15.
  14. ↑ Jens Fr. Giebelhausen i folketelling 1900 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
  15. ↑ Aftenposten 1883-04-23, dødsannonse.

Kilder

Primærkilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fredrik_Waldemar_Giebelhausen&oldid=887027»