Jeløya
Jeløya er en av Ytre Oslofjords største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden 1946 vært en del av Moss kommune. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonskilen.
Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom Mossesundet på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden 1957 ei klaffebru. Den har vært stengt siden slutten av 1990-årene.
Historie
{{thumb|Moss Orkerødskanse01.JPG|Kanonstilling på Orkerød skanse.
Historisk har Jeløy vært knyttet til Rygge, og det var først på 1800-tallet at området ble regnet som en del av Moss.
Fra 1838 til 1946 ga Jeløy navn til Jeløy herred, som også omfattet Kambo, Krapfoss og Mossemarka, eller Vassbygda som var et tidligere navn. Kommunen kalt først kalt Moss landsogn. En del av sognet med 340 innbyggere ble allerede i 1840 overført til Moss. 1. januar 1876 ble en ny del med 631 beboere overført fra Moss landsogn til Moss. 1. juli 1925 skjedde den siste grensereguleringen før sammenslåingen, da en del med 30 innbyggere ble overført til Moss. Kommunen ble først slått sammen med Moss kommune 1. juli 1943. Vedtaket ble opphevet etter krigen, men vedtatt igjen med virkning fra 1946. Jeløy hadde ved sammenslåingen 4243 innbyggere. Grensene til Moss by ble i løpet av 1800-tallet trukket inn på Jeløya forbi kanalen. Før sammenslåingen av kommunene Jeløy og Moss i 1946 gikk grensa ved Gimleveien på Jeløy. Bystrøka og industribedriftene Moss Glassverk og Moss værft og dokk lå i Moss kommune men geografisk på Jeløy.
Flere av de velstående familiene i Moss hadde gårder på Jeløy, blant annet familiene Chrystie, Gude, Gerner og Peterson.
I 1902 ble Orkerød skanse anlagt. Batteriet på to kanoner skulle bestryke område mellom Vansjø og Oslofjorden i tilfelle krig med Sverige.
Boligområder på Jeløy
I dag har Jeløya blant annet følgende boområder: Framnes, Grimsrød, Tronvik, Refsnes, Hoppern, Orkerød (Ramberg og Balaklava), Krossern, Rosnes og Nes.
Skoler
I 1906 ble Jeløy folkeskole bygd ved Torderød gård. Skolen ble nedlagt på begynnelsen av 1970-årene og omgjort til skole for barn med særskilte behov og/eller psykiske utviklingshemninger. Jeløy skole er idag en egen avdeling på Bytårnet skole i Moss. Jeløya har i dag tre kommunale barneskoler, Ramberg, Reier og Refsnes og en ungdomsskole, Hoppern, samt en privat barne- og ungdomsskole Liljedal.
Kultur
Jeløy er kjent for Galleri F15 på Alby gård, som er en av de eldste institusjonene for samtidskunst i Norge. Jeløya kystlag holder til på øya.
Jeløyas største idrettslag er Sprint Jeløy, med vekt på fotball. A-laget spiller i 2. divisjon. Klubben var opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og holdt til i Bråtengata og rundt Moss Glassverk. Restaurant Varden var fram til 1960-åra stamstedet for klubben. I dag huser den tidligere restauranten Galleri Varden.
Natur og geologi
Geologisk hører Jeløy til Oslofeltet og består av unge lavabergarter fra permtida. Fra samme periode er flere øyer sørover i Oslofjorden, som Revlingen, Kollen, Eldøya, Missingene og Søsterøyene.
Den største norske morenen fra istidens slutt, raet, går over Jeløy, mot øst går Moss og Rygge og fortsetter gjennom Sverige til Finland. Mot vest krysser det Oslofjorden for å fortsette vestover langs kysten gjennom Vestfold og Sørlandet. Rullesteinstrender med runde morenestein er spor etter morenen. Jeløy har en rik fauna, med blant annet blåveis og misteltein.
Litteratur
- Ørnulf Ree: Varna skipreide: Mot bakgrunn av almen norsk historie, 1947
- Eva Ramm og Trygve Alfarnæs: Jeløy-vandringer, 1980
- Leif T. Andressen og Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, 1989–1994
- Edmund Schilvold: For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle, 2006
- Frans-Arne Stylegar: «Lommekjent på Jeløy, hentet 2008-03-06
- Faktaark fra Kartverket
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Jeløya» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |