Nils Johan Ringdal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nils Johan Ringdal (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008 på Bali) var historiker, og arbeida særlig med okkupasjonshistorie, kulturinstitusjoners historie. Han er også kjent for å skrive skeiv historie; selv om dette var en liten del av hans virke, var det et personlig bidrag til norsk historieskriving som vakte betydelig oppmerksomhet. Særlig i hans tidlige publikasjoner er tilknytninga til m-l-rørsla tydelig, noe som bidro til at Ringdal var en omstridt historiker.

Slekt og familie

Han var sønn av direktør Johan Rasmus Ringdal (f. 1926) og sosionom Berit Bakken (1930-2021).

I 1993 inngikk han registrert partnerskap med lege Georg Petersen (f. 1947), sønn av gjørtler Olav Emil Petersen og Anna Sæther.

Liv og virke

Nils Johan Ringdal er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Han vokste opp i Oslo, der han i 1970 tok examen artium på latinlinja var Oslo katedralskole. Deretter fulgte studier i filosofi i Tübingen i to år, og så studier ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1979. Under studietida gikk han inn i Kommunistisk Universitetslag, som var ei marxistisk-leninistisk gruppe. Dette påvirka hans tilnærming til historiefaget, der en doktrinær form av en marxistiske historieforståelse lå til grunn. Hovedoppgaven gikk allikevel noe på tvers av dette, da han skrev om Jens Arup Seips statsoppfatning og tydelig var påvirka av Seips empirisme. Senere forlot han de marxistiske prinsippene, og det som i stedet ble en ny, rød tråd i hans virke var den seksuelle identitetens psykologi. Hans hovedverk i den retningen er Verdens vanskeligste yrke fra 1997, der han presenterer prostitusjonens verdenshistorie, men allerede i Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen fra 1991 ser man skiftet tydelig.

Som okkupasjonshistoriker er han særlig kjent for Mellom barken og veden fra 1987, som omhandler politiet under okkupasjonen. Han videreførte det i biografien over Sverre Riisnæs, Gal man til rett tid fra 1989. Han bidro med en rekke artikler til Norsk Krigsleksikon.

I 1989 og 1994 ga han ut to bind av Moss bys historie. Han skrev også historia til flere kulturinstitusjoner: Deichman, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen og Nationaltheatret. Flere av disse, og spesielt Forfatterforeningens historie og teaterhistoria, førte til større debatter. I førstnevnte var det særlig hans framstilling av m-l-perioden i 1970-åra som vakte reaksjoner, mens det i sistnevnte kom kraftige reaksjoner fra kretsen omkring tidligere teatersjef Arild Brinchmann. Ringdal fikk god kritikk for sin litterære stil, som ha en levende framstilling av noe som ellers lett kunne bli gjentakende oppramsing. Men han fikk også motbør for at han lente seg tungt på upubliserte intervjuer, slik at det er vanskelig for andre å ettergå hans kilder. Den motvilje han hadde vekket hos mange gjennom disse verkene, førte til at oppslagene nok ble ekstra store da boka Norske ikoner måtte trekkes tilbake av forlaget i 2001. Det ble funnet flere feil i faktaopplysninger, som var graverende nok til at boka ble trukket inn. Det har ikke kommet noen ny, korrigert utgave.

Ringdal var aldri fast ansatt ved noen forskningsinstitusjon. Dette ga ham stor frihet i sitt virke, og det førte også til at han ofte hadde direkte kontakt med mediene uten noen institusjon som styrte hans formidling.

Han var også idrettsutøver på høyt nivå, med deltagelse på landslaget i judo i 1970-åra og et sølv i NM i den idretten, og sølv i tungvekt bodybuilding i 1980-åra.

Fra 1989 bodde han dels i Oslo og dels i Sørøst-Asia. Hans partner Georg Petersen arbeida i Sørøst-Asia for Verdens helseorganisasjon. De siste åra bodde han i Denpasar på Bali i Indonesia, der han gikk bort bare 56 år gammel.

Han ble gravlagt fra Vestre krematorium 24. september 2008 og er gravlagt på Vestre gravlund.

Bibliografi

  • Ringdal, Nils Johan: Statsoppfatningen hos Jens Arup Seip. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Frontlinjer i historiefaget. Utg. Univ.forl.. Oslo. 1983. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år. Utg. Aschehoug. 1985. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Mellom barken og veden : politiet under okkupasjon. Utg. Aschehoug. 1987. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Moss bys historie:
    • Ringdal, Nils Johan: Perioden 1700-1800 : barokk og pietisme, Napoleonstiden, Viktoriatiden. Utg. Moss kommune. 1989. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Andressen, Leif T.: Perioden 1880-1990 : århundreskifte, mellomkrigstid, verdenskrig og rettsoppgjør, etterkrigstid, den nære fortid. Utg. Moss kommune. 1994. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Gal mann til rett tid. Utg. Aschehoug. Oslo. 1989. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Lystens død? : bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen. Utg. Aschehoug. Oslo. 1991. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Ordenes pris : Den norske forfatterforening 1893-1993. Utg. Aschehoug. 1993. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Kardinaler og kremmere : norske forleggere gjennom hundre år : Den norske forleggerforening 1895-1995. Utg. Den norske forleggerforening. 1995. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Verdens vanskeligste yrke : de prostituertes verdenshistorie. Utg. Cappelen. Oslo. 1997. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Nationaltheatrets historie : 1899-1999. Utg. Gyldendal. 2000. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ringdal, Nils Johan: Norske ikoner. Helter, heltinner, helgener og skurker gjennom tusen år. 2001 (trukket av forlaget).
  • Ringdal, Nils Johan: Fra Treschow til Riddervold : om rammebetingelsene for norsk statlig kulturpolitikk 1814-1872 og andre studier i 1800-tallets kulturpolitikk. Utg. Unipub. 2004. Digital versjonNettbiblioteket
  • Ringdal, Nils Johan: Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser. Utg. Aschehoug. 2008. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder