Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Utseende på infobokser

Jeg har begynt en tilpasning av utseendet på infobokser. NB! Dette virker bare som det skal i DynaBook, andre skins har et mer generelt oppsett. Skal man bruke andre skins her må man nok gjøre en del egne tilpasninger, men ettersom DynaBook er defaultvalg tror jeg det fungerer greit.

Det jeg har gjort:

Endret bredde fra 40% av tekstvinduet til 25%. Det er fortsatt bredere enn katedralboksen. Årsaken til at jeg beholdt dette i denne omgang er at vi kjører samme størrelse på skriften som i annen tekst, hvilket er anbefalt av hensyn til svaksynte. Det er ikke noe teknisk problem å minske skrifttypen hvis det er ønskelig, men vi må vurdere tilgjengeligheten.
Lagt inn samme fargevalg øverst som på katedralboksen. Det går fint å fikse det så man kan overstyre dette på forskjellige bokser som bruker startmalen, hvis det er ønskelig med temafarger.
Gråfarge på undertitler er ikke lagt inn av tekniske årsaker. Dersom dette er ønskelig finner vi ut av det, boksene er definert på litt forskjellige steder, så det er bare litt detektivarbeid.

Fint om det kommer tilbakemeldinger på dette. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. mai 2008 kl. 19:58 (CEST)

Syns fortsatt at den har for stor bredde. Er boksen lang vil den bli ganske dominerende i en artikkel Nidarosdomen er et godt eksempel på dette, og den bør ikke settes inn der slik den er nå. --Nina Aldin Thune (Nina) 26. mai 2008 kl. 20:10 (CEST)

Jeg har satt den ned til 20%. På min skjerm blir den da omtrent like bred som katedralboksen (ca. 3 mm bredere), og jeg har en temmelig bred skjerm. Det vil variere ettersom hva slags skjermstørrelse og -oppløsning man har, så for små skjermer er vi muligens over en smertegrense allerede, det må testes ut litt på forskjellige brukeres skjermer. Jeg testet å bytte ut på Nidarosdomen i forhåndsvisning, og det er praktisk talt ingen forskjell på min skjerm. Det vi også må ta hensyn til er boksersom kobles til infoboksen, og det er et velfungerende system som tilpasset seg greit til en ny bredde. Vi kan gå ned litt til, men allerede på 19% har jeg en smalere boks enn infoboks katedral. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. mai 2008 kl. 20:40 (CEST)

Ser nå at du også har vært innom og testet 20%, Nina, vi holdt på samtidig. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. mai 2008 kl. 20:41 (CEST)

Fint å få mer markering av overskriften. Syns 20% bredde ser bra ut! Gråfarge på undertitler er en måte å skille dem ut fra "brødteksten" på, men det kan godt tenkes andre virkemidler, f.eks. en strek under, slik som her [1]. --Marianne Wiig 27. mai 2008 kl. 11:17 (CEST)

Artikler fra Wikipedia

Det er fint at mulighetene for eksport og import på tvers av ulike wikier er så gode, og vi har en del artikler i lokalhistoriewikien som importert fra Wikipedia og andre wikier. Men importerte artikler bør bearbeides for å passe inn i lokalhistoriewikien, og det er det ikke alle som er. Fint om vi kunne tatt en dugnad på å "lokalhistorifisere" artikler som er importert rått. Fokuset i Wikipedia er globalt og encyclopedisk, mens artikler i denne wikien bør ha et lokalt ståsted og ha hovedvekt på det historiske. To konkrete eksempler er Moss-artikkelen, som er bearbeidet for denne wikien, og Oslo-artikkelen, som med fordel kunne vært mer lokalhistorisk orientert. Artikler importert fra Wikipedia vil vel alle havne i kategorien GFDL, så her er det bare å ta for seg! Gjør gjerne også tilføyelser i artikkelen om Forskjeller fra Wikipedia etter hvert som dere støter på slike. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:23 (CEST)

Om dere klikker på Kategori:GFDL lander dere midt i listen ;) Siri Johannessen (Siri J) 1. aug 2008 kl. 16:40 (CEST)

Fint, Siri, det var den jeg egentlig hadde ment å lenke til... --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:41 (CEST)

Tenkte meg det ;) men nuh stikker jeg av, ut i den hollandske solen. God helg! Siri Johannessen (Siri J) 1. aug 2008 kl. 16:43 (CEST)

Samme her, dvs ut i den norske solen. God helg til deg og! --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:44 (CEST)

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Er det forresten mulig å få det til slik at når man klikker på ny seksjon, så legger innlegget seg øverst? Hadde vært fint om den nyeste seksjonen alltid lå øverst, syns jeg. --Marianne Wiig 1. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Hjelpesider

Marthe har lagd en alfabetisk og en systematisk liste over hjelpesider. Hun og jeg har gått gjennom dem, men fint om flere kunne kikke på listene og komme med tilbakemeldinger. Det har vært litt ulik "politikk" på hjelpesider. Dels er det lange artikler som tar opp ulike aspekter ved å redigere eller skrive artikler, dels er det korte artikler om et enkelt tema, f.eks. bilder. Det er mye overlapp mellom ulike artikler. Det er derfor vanskelig å lage dekkende lister (enten de er dynamiske eller manuelle). Jeg har vært fristet til å splitte opp de lange artiklene og samle dem igjen, slik at alt om f.eks. bilder blir samlet på et sted. Så kunne vi heller lage ulike oversiktssider som bare består av lenker, à la Basismanual. Har noen gjort seg noen tanker om dette, f.eks. nye brukere som har strevd med å finne hjelpesider om dette og hint? --Marianne Wiig 4. aug 2008 kl. 15:08 (CEST)

Jeg holdt på med basismanualen, og kommer til å gå tilbake til jobbing med den etterhvert som folk kommer seg hjem fra ferie :) Er enig med deg i mye av det du skriver her, og tror at feedback fra noviser er uvurderlig. Hadde gjerne sett at folk som ikke har supermye wiki-/data-erfaring ville ta kontakt slik at jeg kan se tingene fra deres hjørne også. Helt klart trengs slike sider med en lav terskel, for folk som er mer drevne kan ofte en inngang via alfabetiske lister være et godt redskap ;) Siri Johannessen (Siri J) 7. aug 2008 kl. 13:56 (CEST)

Prøver å finne opp og ned på filopplasting og illustrasjons-(bilde)bruk. Om jeg omrokkerer for mye, stoler jeg på at dere sier ifra - mye er gjentatt mange ganger der... Siri Johannessen (Siri J) 9. aug 2008 kl. 22:13 (CEST)

Endrede menyer

Hvis dere strever med å finne igjen menypunkter, så er det sikkert fordi Siri og jeg har endret litt på venstremenyen og menyen øverst til høyre. Vi fortsetter med å prøve ut ulike løsninger, men vil gjerne ha innspill underveis! --Marianne Wiig 5. aug 2008 kl. 12:27 (CEST)

Noen konkrete spørsmål underveis kan kanskje hjelpe? Det meste ligger etter min mening på gode steder, men hva mener folk om hvor f.eks. hjelpesider, diskusjonsforum og kontaktinformasjon bør ligge - praktisk sett? Siri Johannessen (Siri J) 5. aug 2008 kl. 13:53 (CEST)

Jeg kunne tenkt meg å prøve ut flere endringer i menyene, men jeg kommer ikke til. Kunne f.eks. tenkt meg å flytte verktøy-boksen til under emne-boksen. Hva tror dere om det? Dessuten syns jeg menyen øverst til høyre er altfor utydelig. Den kommer veldig dårlig frem mot den grå bakgrunnen (og ekstra dårlig pga betamerkingen), men grått er vel standard i DynaBook? Tror det ville hjulpet å få lagt på fet skrift, store forbokstaver og kanskje litt større skrift (110% i css-filen f.eks.). Eller kanskje det hadde gått an å dele opp de to øverste linjene på en eller annen måte? Med en horisontal strek, boks eller ved å legge søkefeltet i midten?! --Marianne Wiig 6. aug 2008 kl. 14:43 (CEST)

Jeg ser at menyen oppe til høyre har blitt endret igjen - kan dere si ifra når dere engang er ferdige? Jeg legger tilside jobbing med screenshots inntil dette er gjort. Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 11:22 (CEST)

Beklager hvis jeg rotet til arbeidet ditt, Siri. Eksperimenteringen med menypunktene var en test på få tydeligere meny gjennom å skrive færre / kortere / ettords menypunkter. Det meste er tilbake på plass igjen nå, men har kuttet ut brukerliste og heller vist til den fra brukerinteressesiden. Dessuten endret fra "bruke kilder" til "kildebruk" som både er kortere, ett ord og som vel betyr det samme? Menyen er blitt litt tydeligere nå når betamerkingen er borte, men den ser ennå litt knøttete ut, så håper det er mulig å endre litt i skinet (jf mitt forrige innlegg). --Marianne Wiig 25. aug 2008 kl. 16:45 (CEST)

Skins er nok noe jeg viser videre til de andre her :) Er igrunnen enig i at det er greit med litt kortere ting, men jeg undres fremdeles på om ikke lenken hit til diskusjonsforumet ikke fortjener en plass blant inngangene, istedenfor bortgjemt oppe i hjørnet ;) Ser og at teksten har blitt bedre etter at beta-markeringen forsvant, ja :) Siri Johannessen (Siri J) 25. aug 2008 kl. 17:12 (CEST)

Vi kan sikkert flytte diskusjonsforumet tilbake igjen til venstre marg, og da passer den vel best i den øverste boksen, men "innganger" er ikke så veldig bra overskrift for akkurat diskusjonsforumet. Eller hva tror du? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Da lot jeg logikken min fare og flyttet diskusjonsforumet tilbake til venstremarg. Det var overveldende flertall her for flytting. :) Tror det kan være lurt å vente litt med skjermdumper. Mulig det kommer et par endringer til. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:14 (CEST)

Greit, setter det på lav ild her, du får si ifra når jeg kan skru den opp igjen :) Har tenkt litt på annet navn for innganger, men har ikke noe bedre forslag... Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Mal:Ø høyre uinnlogg.jpg

Ifm uinnloggede, bør ikke visning av «IP-adresse» og «brukerdiskusjon for denne IP-adressen» fjernes fra øvre høyre rad? Siri Johannessen (Siri J) 26. aug 2008 kl. 16:02 (CEST)

Jo, helt enig! Men dette må nok også gjøres i skinet? --Marianne Wiig 26. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Det er mulig å fikse dette, men det er ikke helt enkelt. Jeg tror det vil være en fordel å vente litt med det, så det blir gjort skikkelig ved første forsøk. Holder på å lese meg opp på slikt som dette i manualer for skinredigering. Chris Nyborg (Cnyborg) 26. aug 2008 kl. 22:50 (CEST)

Ok, da tror jeg det er smart å prioritere andre skin-endringer i første omgang. --Marianne Wiig 27. aug 2008 kl. 14:16 (CEST)

Grei skuring det, er enig med Marianne. Siri Johannessen (Siri J) 27. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)

Grenseløs kirkeboks?

Det ser ut for meg som om kirkeboksen delvis sniker seg utenfor høyremargen. Hvordan ser det ut hos andre? Jeg bruker firefox 2.0.0.16/Windows XP. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 10:08 (CEST)

Det skjer i Opera også. Dette ser ut til å forekomme der det er bilde på breddeformat, andre steder (uten bilde eller bilde på høydeformat) er det i orden. Det er nok da {{infoboks bilde}} som må flikkes litt på. Men da slår problemet med æ, ø og å i bildenavn inn og ødelegger, fordi det må genereres nye thumbs. Jeg vet ikke helt hva som er status på å fikse det, og er usikker på hva som er verst, manglende strek eller problemer med bilder. Venter derfor litt med å eksperimentere mer, men hvis andre vil prøve er det antagelig formatet som er definert i infoboks bilde som er saken. Infoboksene ble gjort mye smalere uten at denne er fikset. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. aug 2008 kl. 10:49 (CEST)

Greit nok, inntil videre er det på opplastingssiden sagt fra at norske tegn ikke bør brukes. Det er ikke bare streken som forsvinner for meg, men også en del av teksten. Det var pga den at jeg la merke til problemet. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 11:42 (CEST)

Kanskje du kan prøve deg litt frem? Det virker som om problemet er mest omfattende i ditt oppsett, så da er det det vi må gå ut fra. Det er nok bare å endre verdiene i infoboks bilde inntil det ser bra ut. Når det gjelder bilder med norske tegn ligger det allerede inne en del; de er det ikke noe problem med så lenge det allerede er generert en thumbnail av dem, men når man endrer verdien blir det trøbbel. Å laste opp alt på nytt blir for voldsomt, vi må heller forsøke å få løst problemet. Hvis noen kjenner status hadde det vært fint å få en oppdatering; problemet kom rett før jeg dro på ferie så jeg er ikke helt på høyden med det. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. aug 2008 kl. 11:45 (CEST)

Skal teste litt i kveld - her har jeg IE6.0 og helt andre problemer. Mener at Olve sa at det blir jobbet med problemet - står visst i den nynorske uploadteksten tror jeg. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 12:13 (CEST)

Tror det ligger et anna sted, er på jakt... Jeg har sett gjennom de andre infoboksene, og den eneste uten dette problemet er Mal:Infoboks fylke. Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)

og jeg testet og testet - og endte med postzegelformat - er det virkelig det vi vil? Om jeg gjør bildet større åker det utfor kanten her igjen... Siri Johannessen (Siri J) 12. aug 2008 kl. 21:02 (CEST)

Har en ledetråd ang. problemet med æ/ø/å osv. i filnavn, venter på svar fra annet hold... :) Olve Utne 18. aug 2008 kl. 13:45 (CEST)

Noe nytt fra annet hold? Er litt nysgjerrig her! Siri Johannessen (Siri J) 30. sep 2008 kl. 11:24 (CEST)

Fylkesportalene

Artikkelen Norges eldste kirkebok ligger i øyeblikket som smakebit på hovedsida, men på Portal:Vestfold er det ingen Q2-artikkel i det hele tatt, til tross for at nevnte artikkel er Vestfold-relatert og er kategorisert Kategori:Andebu kommune. Jeg ser at dette har med malen {{fylke}} å gjøre. Slik den er bygd opp, vil det kanskje by på mye trøbbel for å fange opp artikler som Norges eldste kirkebok i fylkesportalen? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)

Der fikk artikkelen Kategori:Vestfold fylke, og da slår den naturligvis inn. Men det blir jo litt dobbelkategorisering, da. Hvis vi skal benytte oss av dobbeltkategorisering av Q-artikler for å få dem med på fylkes- og regionportaler, så undergraver til en viss grad kategoriseringssystemet, gjør vi ikke? --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 10:58 (CEST)

Jeg teste(r/t) litt rundt, ser ut til at også {{Vestfold}} manglet. Dermed slo Q1 inn for Vestfold i alle fall... Ser videre :) Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:02 (CEST)

Spørsmål - hvor mange Q2 artikler har Vestfold(relaterte) emner? Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:05 (CEST)

Så vidt jeg kan se, er det fire: Preben von Ahnen, Norges eldste kirkebok, Hans Nilsen Vogn og Åserum-ætta. --Kristian Hunskaar 18. aug 2008 kl. 11:15 (CEST)

Hva som skal opp på portalsiden bør defineres i {{categorymatch for Vestfold}}, hvilket betyr en liten redigering i portalen. I den bør alle kommuner ligge, slik det f.eks. er i {{categorymatch for Akershus}}. I forbindelse med flytting av portaler til nytt navn (forside?) må det gjøres en gjennomgang av slikt.

Når det gjelder Q-artikler for forskjellige områder er det lett å lage utplukk av det med {{Liste}}:

{{Liste|Q1|categorymatch={{categorymatch for Vestfold}}}} gir

Ingen artikler oppfyller kriteria

Chris Nyborg (Cnyborg) 18. aug 2008 kl. 11:48 (CEST)

Aha :) da blander jeg meg ut igjen ;) Siri Johannessen (Siri J) 18. aug 2008 kl. 11:59 (CEST)

En tilsvarende liste for Q2-artikler bekrefter forøvrig Kristians opptelling:

Ingen artikler oppfyller kriteria

. Chris Nyborg (Cnyborg) 18. aug 2008 kl. 15:20 (CEST)

Jubileer

For å lettere holde oversikt over kommende jubileer av små og stor art har jeg laget en mal som gjør det lett å generere lister over ting som skjedde for 100, 200 osv. år siden, opp til 1000 år. Lenger tilbake enn det blir det for få ting til at det gir noen mening å generere lister. {{Jubileer}} er laget slik at man bare legger inn de to siste tallene i årstallet som parameter, så lages det en dynamisk liste. Dette kan være fint for å plukke ut ting vi bør jobbe litt ekstra med i forhold til forestående jubileer, slik at vi har god dekning f.eks. når en by skal feire seg selv. Det er ikke noe problem å legge inn f.eks. 50 og 75 år hvis det er ønskelig. Se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 og lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2009 for de to listene som er generert. De vil fylle seg opp etterhvert som det kommer flere artikler i wikien. Husk at det ikke er noe slags intelligent filter her; jeg tviler på om vi kommer til å slenge oss rundt for å feire Rolf Jørgen Fuglesangs fødsel i 2009. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. aug 2008 kl. 21:32 (CEST)

Dette var en artig mal! For øvrig deler jeg din tvil med hensyn til feiringen av Fuglesang-jubileet. Han får visst ikke frimerke eller minnemynt, heller. --Kristian Hunskaar 20. aug 2008 kl. 09:59 (CEST)

Det er lurt med dynamiske lister. For jubileum er det nødvendig å ta med 150 år også. Neste år er det f. eks. markering av 150-årsjubileum for Hamsuns fødsel. --Svein Askheim (SOA) 27. aug 2008 kl. 21:30 (CEST)

Jeg kan lage en utregning for 50 og 150 år også; det må gjøres enten litt mer manuelt eller gjennom en formal, skal se på hva som er greiest. Vi kunne lagt inn andre ting også, som 10 og 75, men tror det er greit at vi begrenser oss litt så det ikke blir for mye etterhvert. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. okt 2008 kl. 11:30 (CEST)

Bra tanker alt dette, selv om jeg må medgi at jeg ikke helt begriper snakket om "maler" o.l uttrykk. Ellers syns jeg det var litt sleivete mht Fuglesang kanskje. Jeg kunne f.eks godt tenke meg å ha laget en markering av 75 år siden da flere av Rinnnas menn ble henrettet - og samtidig sett bakover på de familiers som slik ble rammet. Men hva jeg egentlig tenker på er alle de lag og foreninger som fortjener jubileumsoppmerksomhet. Et par eksempler kommer her: Norsk Sangerforbund er 100 år i år. Steinkjer Damekor blir 75 år til neste år, Stenkjær Arbeiderparts Sangkor kan feire 95 år i år, men da under navnet Steinkjer Blandakor. For ikke å snakke om Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening osv. Da blir sida mer i tråd av intensjonene om LOKALHISTORIE, mener --Gunnar E. Kristiansen 9. okt 2008 kl. 11:45 (CEST)

Malen og listene den lager, se lokalhistoriewiki.no:Jubileer 2008 er et hjelpemiddel for å sikre at vi får med det meste av det vi har av jubileer i løpet av et år, men enkelte ting må man gjøre manuelt. Malen fanger bare opp ting vi allerede har i artikler, alt annet må vi holde orden på selv. Når det gjelder Fuglesang var ikke det sleivete ment; det er et eksempel på en artikkel som dukker opp i en automatisk generert oversikt over jubileer selv om de færreste oppfatter det som noe som skal markeres spesielt. Slike vil det bli flere av, så man må være litt kritisk når man bruker disse listene. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. okt 2008 kl. 12:11 (CEST)

Notis på forsiden

Halfdan Hegtun 90 år - det bør vel markeres med artikkel og lenke på forsiden? --Svein Askheim (SOA) 9. okt 2008 kl. 11:22 (CEST)

Her har vi et godt eksempel på tema i diskusjonen overfor. - Men sånn malaproposmessig: Hadde ikke Halfdan Hegtun noen mor?--Gunnar E. Kristiansen 9. okt 2008 kl. 12:11 (CEST)

NN gård

Artikler om gåder er sentrale i wikien, og de triller inn under litt forskjellig «navneformat», om jeg kan kalle det det: Jeg har gjerne lagt meg på «gårdsnavn i sogn», slik som Fossnes i Arnadal, mens andre varianter er Grimsrud (Son), Fuglsnes på Stabblandet, Bleikøya (gård) og Ulsrud gård. Det er ingen grunn til å vedta én standard, for lokale forhold kan tilsi at noe passer bra ett sted, men ikke et annet sted.

Jeg vil imidlertid opponere mot formen «NN gård». Dette er blitt en veldig vanlig type betegnelse i de siste åra, har jeg inntrykk av, og jeg synes «gård» ofte er uhistorisk og et unødvendig påheng. For eksempel bor foreldra mine på Lauve - det faller meg helt unaturlig å si at de bor på «Lauve gård». Lauve er en gård og bare det, det er gården som er opphavet til navnet, og da blir påhenget «gård» unødvendig.

Jeg synes «NN gård» er naturlig å bruke når hele eller store deler av det opprinnelige gårdsarealet er utbygd, slik at det kanskje bare er bygninger og tun igjen. Da viser «NN gård» til dette tunet (og bare det), og skiller det fra «NN», som kan være navn på et strøk eller boligområde. Men artiklene om gårdene handler om gårdene tilbake til da de ble ryddet, dvs hele det opprinnelige arealet, og da blir tittelen «NN gård» for snever etter min oppfatning. Løsningen med «gård» eller «gården» i parentes, som Bleikøya (gård), er jeg derimot komfortabel med, fordi det ikke gir inntrykk av at «gård» er (alltid har vært) en del av navnet på gården.

Benevnelser som «NN gård» er som nevnt en type benevnelser som sprer seg, ikke minst i aviser, og jeg håper lokalhistoriewiki.no kan være en motvekt, om enn utilstrekkelig, mot dette :-) --Kristian Hunskaar 22. aug 2008 kl. 11:30 (CEST)

Enig. -- Olve Utne 22. aug 2008 kl. 13:08 (CEST)

Helt enig jeg også. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. aug 2008 kl. 13:46 (CEST)

Javel. Men Løkke gård og Kjørbo gård har aldri hatt noe annet navn. --Svein Askheim (SOA) 24. aug 2008 kl. 07:42 (CEST)

Løkke er kun omtalt som «Løche» i 1666 [2]. De referanser jeg ser til Kjørbo tyder på at man også der brukte bare Kjørbo uten noe tillegg. Men disse to er allikevel spesielle tilfeller hvor det kan være riktig å bruke «NN gård», fordi det dreier seg om nedlagte gårder som i dag fyller en annen rolle. Det blir omtrent som alle bolig- og industriområder som heter «NN skog» fordi de ligger i skogen til gården NN, selv om det eneste treet som står der nå er en litt medtatt sørgepil på en parkeringsplass. Chris Nyborg (Cnyborg) 24. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)

På s. 207 i første bind av Askers og Bærums historie er det et fotografi av første side av 1624-jordeboka over Nesøygodset, der det blant står «Nessøe med sine tilliggende ødegaarder Lycke, Huidsteen, Sleben, Kiørbou [...]». Så seint som i 1903-matrikkelen er gårdene benevnt som hhv «Kjørbu» (g.nr. 53) og «Løkke» (g.nr. 83). Det er heller ingen av enkeltbrukene som er betegnet «- gård». Forklaringa er enkel - det er først i nyere tid at det har blitt behov for å spesifisere Løkke gård og Kjørbo gård, og da menes i praksis de gjenværende gårdsanleggene/tunene. Konferer også matrikkelutkastet 1950. Det som i dag betegnes som Kjørbo gård er egentlig kun br.nr. 1, mens matrikkelgården Kjørbo også inkluderer et stort antall andre eiendommer, deriblant Kalvøya og Borøya.

Jeg synes det er mest fornuftig med en artikkel Kjørbo gård, som kan fortelle utdypende om denne eiendommen og bygningene der, og en artikkel Kjørbo i Bærum, som kan fortelle matrikkelgårdens historie så langt tilbake vi kjenner den. --Kristian Hunskaar 25. aug 2008 kl. 11:18 (CEST)

Et par eksempler fra Vestoppland: Her er Raufoss gård (gard) og Gjøvik gård allment godtatte former, fordi begge gardene har blitt tettsted/by. Når bare Raufoss og Gjøvik brukes, refereres det altså til tettstedet/byen. Ellers foretrekker jeg personlig (særlig i løpende tekst) å bruke "garden Raufoss", og ikke Raufoss gård (gard). Typen "skog" er også her i distriktet mye brukt, spesielt på skilt, som "Ås skog" og "Skjerven skog". Også i Oslo: "Voksen skog". (er skogen hogstmoden, en riktig voksen skog?). Folk som er lokalkjent, og som har en viss språkfølelse, vil imidlertid bruke former som Voksenskauen og Åsskauen. Tror vi med fordel kan gå i oppdragende retning her, og ikke gjenta alle feila fra i går.--Trond Nygård (Kallrustad) 29. aug 2008 kl. 11:08 (CEST)

Dette kan dere mye mer om enn jeg, men jeg ser paralleller til eksempler i min egen kommune. Her har vi Sortland hovedgård, som brukes i dag om gården Sortland, i motsetning til tettstedet/byen Sortland. Og i det aller siste til og med Jennestad hovedgård, når det gjelder hovedhuset på gården Jennestad, i motsetning til stedet/matrikkelgården Jennestad, som har noen få hus og en barneskole. Men i utgangspunktet har disse gårdene vært kalt bare Sortland og Jennestad, uten "gård" i navnet. Blue Elf [] 15. sep 2008 kl. 20:02 (CEST)

Kriterier for artikler om lokalhistorikere

Jeg la merke til at Gunnar Reppen har gitt ut en lokalhistorisk bok (sektorhistorie, hvis vi skal være presise) og har en del artikler bak seg. Det er nok til at han kan få artikkel på Wikipedia, men her har vi ikke noen grense for slikt. Men vi må prøve å finne noen rimelig objektive kriterier for hvem som skal inkluderes og hvem som skal bli stående utenfor med lua i hånda og gråten i halsen. Vi har diskutert dette for gårder, men ikke for personer – som er den vanskeligste biten, spesielt for nålevende personer. På Wikipedia kan man løse det ved å vise til at man må ha en utgivelse (bok, CD, film eller hva det nå måtte være) som har solgt i et rimelig opplag. For oss er det noe verre. Opplagskravet må være et helt annet; på Wikipedia har det blant annet blitt tolket som at det må ha vært et kommersielt levedyktig prosjekt (å dele ut 100 gratis eksemplarer holder ikke), men for lokalhistorisk litteratur kan opplagene være små og det er ofte underskuddsprosjekter fra starten av. Det er også vanskelig å se på at det skal være en selvstendig publikasjon, mange kjente lokalhistorikere har først og fremt bidratt gjennom artikler i årbøker, lokalaviser og annet. Jeg tror det vil være viktig for å få et bilde av lokalhistorien i Norge at vi også presenterer lokalhistorikerne her. Over tid vil det bli en viktig kilde til informasjon om hvem som har gjort hva, med mer informasjon enn det en bibliografi kan gi. I første omgang kan det være greit å definere noen ting som gjør at man automatisk kvalifiserer til en egen artikkel. Vi kommer ikke til å kunne sette opp noen klar grense, men vi kan slippe en del ubehagelige diskusjoner hvis vi har en del kriterier på plass. Noen punkter vi kan tenke over (alt som følger i dette innlegget er bare tanker/forslag, og det er garantert veldig mangelfullt og må derfor knas og eltes av flere av oss):

En lokalhistoriker kvalifiserer alltid til en artikkel i hovednavnerommet hvis:

Hun/han har gitt ut en bok (som forfatter, medforfatter eller redaktør) som er registrert i BISYS og/eller NLIs database over lokalhistorisk litteratur
Hun/han er eller har vært leder i et historielag

Så kommer de vanskelige tingene:

Hvor mange artikler skal til hvis man ikke har gitt ut noen bok?
Skal kvalitet spille inn? Uten at jeg vil nevne navn kan jeg komme på personer med sterk lokalhistorisk interesse som har feilinformert like mye som de har skrevet historie, men som har vært meget produktive. Jeg heller klart mot at de må inkluderes, men at det i en objektiv artikkel også skal være rom for objektivt begrunnet, saklig kritikk.
Hva gjør man med en person som knapt har publisert noe og som aldri har hatt lederverv eller andre sentrale verv i et historielag men som i årevis har vært drivkraft i det lokalhistoriske miljøet et sted?
I hvilken grad kan publisering her bli aktuelt som kriterie for at man får en egen artikkel? Vi kan tenke oss at enkelte vil komme til å bidra med store mengder lokalhistorisk stoff her, nok til å skape seg et navn innen miljøet.

Årsaken til at jeg tar opp dette er at det er viktig at lokalhistoriewiki.no ikke blir en plass hvor personer som ønsker å skape seg et navn som lokalhistorikere kan drive reklame, eller at artikler om personer som har gjort en viktig innsats for lokalhistorieforskningen drukner i artikler om folk som har skrevet ti linjer i lokalavisa om den gangen lynet slo ned i bygdeoriginalen.

Uavhengig av andre regler bør det være en gjennomgående retningslinje at man ikke legger inn informasjon eller redigerer artikler om seg selv, utover ren feilretting.

Boktrykker Reppen har sin artikkel på plass, jeg synes han virker som et klart og greit tilfelle. Chris Nyborg (Cnyborg) 28. aug 2008 kl. 00:28 (CEST)

Det er fint - og nyttig - at lokalhistorikere kommer på navnelisten, men i mitt tilfelle havnet jeg på biografilisten over historiske personer som bygde byen Harstad for 100 år siden. Det går nok ikke på et sted der janteloven fortsatt gjelder. Foreløpig har jeg ordnet dette, men ved å lage en overskrift i artikkellista som heter Lokalhistorikere, er problemet løst. Gunnar Reppen 29. aug 2008 kl. 10:02 (CEST) ;)

Har lagt deg tilbake i kategorien personer fra Harstad kommune - du kommer da virkelig derfra? Den kategorien er nok for alle som kommer derfra. Det som skiller deg fra mange andre er at du også er kategorisert som lokalhistoriker. Problemet i listen for Harstad skal jeg se om vi ikke fikser på annet vis :) Siri Johannessen (Siri J) 29. aug 2008 kl. 10:09 (CEST)

Har inntil videre lagt inn litt tekst i sidens innledning som forklarer hvem som finnes i biografilisten - tar gjerne imot videre innspill på andre løsninger. Siri Johannessen (Siri J) 29. aug 2008 kl. 10:22 (CEST)

Kategorien for personer fra et sted er veldig generell. I artikkellister går det fint å splitte den opp, men de fleste steder er det lite hensikt i å gjøre det ennå, fordi det er for få artikler. Etterhvert som det blir mange artikler vil det derimot bli slik at det er meningsløst å liste opp den generiske personer fra-kategorien (den kan man uansett finne på kategorisiden), og at vi i stedet lager lister for enkeltgrupper (ordførere, lokalhistorikere, prester, offiserer eller hva det nå måtte være). I begynnelsen må vi nok leve med at noen og enhver kan komme til å havne i litt for godt selskap. Chris Nyborg (Cnyborg) 29. aug 2008 kl. 11:51 (CEST)

Det var godt å høre, Chris! Jeg har drådla mye med hovednavnerom og kategorier for slektshistorie og kategorisering av gårder og sånn. Nå som kommunene får nye portaler er de ikke upptudeit så det blir mye leting etter sogn og distrikter. Uansett blir det i slektshistoriske artikler veldig fort veldig mange navn hvorav noen er mer interessante enn andre. For å lette på trykket må en opprette noen artikler som havner i hovednavnerommet men da må som du sier disse skyves ned i kategorijungelen etterhvert. --Svein Askheim (SOA) 8. okt 2008 kl. 13:01 (CEST)

Landsdelar på forsidene

Etter samtalar særleg med Olve Utne og Marianne Wiig i det siste, vil eg gjerne lufte følgjande tankar som eg har gjort meg om inndelinga i landsdelar, fylke og distrikt på forsidene (dei tidlegare portalane): Eg føler meg nemleg ikkje heilt vel med den nyare nemninga Midt-Norge, av di den (i større grad enn dei andre landsdelsnemningane) er fleirtydig. På wikien nå er heile Møre og Romsdal fylke definert inn både under Vestlandet og under Midt-Norge. Olve har også vore inne på å leggje berre Nordmøre (og Romsdal?) saman med trøndelagsfylka til Midt-Norge. Det er gode både historiske og ikkje minst identitetspolitiske grunnar for å trekkje heile eller delar av Møre og Romsdal mot trønderfylka. Det siste - det identitetspolitiske - har m.a. å gjere med at nordmøringar flest i følgje Olve ikkje oppfattar seg som vestlendingar. Men - har nokon spurt sunnmøringane om dei føler seg mest som vestlendingar eller kvasitrønderar, og kva med romsdalingane i si sjelsopprivande midtstilling? ... (Fleipen er meint å skulle understreke følgjande poeng: Vi må søkje å unngå det som kan oppfattast som identitetspolitisk aktivisme på wikien.)

Eg meiner for det fyrste at vi bør unngå deling av fylke i slike samanhengar. Ei løysing som eg forstår Olve kunne føle seg vel med, er å innføre landsdelsnemninga ”Trøndelag og Møre og Romsdal” i staden for Midt-Norge. Det er i samsvar med t.d. eldre bispedømmeinndeling og med nye regionar innan helsestellet, vegvesenet og andre. Etter mitt syn er dette den nest-beste løysinga. Den beste løysinga meiner eg derimot er å halde fast ved den mest konvensjonelle fordelinga av fylke på landsdelar, nemleg at Vestlandet blir definert frå og med Rogaland til og med Møre og Romsdal, og at trøndelagsfylka blir haldne for seg i landsdelen ”Trøndelag”.

I alle høve: Anten vi vel det eine eller det andre, bør vi gjennomføre ein fast systematikk på dei geografiske inngangane på forsidene. Med det meiner eg:

På hovudsida i venstremargen bør landsdelane bli ståande som nå (evt. Midt-Norge bytta ut)

Når ein klikkar seg inn på ein landsdel, bør ein får nye ”brødsmuler” opp som berre gjeld fylka innan den definerte landsdelen. Når ein klikkar seg vidare på eit fylke, må ein kome inn på ei liste over kommunane i fylket. Dessutan bør ein ha ein utskild brødsmuleboks for distriktsnemningar, kvar med sine kommunar tillagde under eit nytt klikk. (Distriktsnemningane er, i motsetning til dei lovfastlagde fylka og kommunane, noko vilkårlege og ofte overlappande, jamvel om dei fleste i praksis er identiske med dei gamle fogderia slik som Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.)

På forsidene for alle desse geografiske nivåa må det som nå stå ei ramme el.l. med ”vår” definisjon av vedkomande landsdel eller distrikt, og med den nødvendige utgreiinga om evt. annan bruk av dei same landsdels-/distriktsnemningane. Dette siste kan vi kome attende til etter kvart.

Slik det er nå, oppstår lett forvirring når ein skal klikke seg fram i geografien, jf. t.d. desse to forsidene: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Vestlandet (som er etter min smak kva gjeld dei geografiske brødsmulene) og http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Midt-Norge (som etter mitt syn er høgst forvirrande – det vilkårlege utvalet av distriktsnemningar, typografisk nesten like fylka, burde ikkje vore med der).--Hans P. Hosar 29. aug 2008 kl. 14:27 (CEST)

Problema eg ser ved å trekkje heile Møre og Romsdal over til Vestlandet er: Det sterkaste (einaste?) faglege argumentet for å legge heile Møre og Romsdal inn under Vestlandet er at Statistisk Sentralbyrå gjer det.

Dei fleste historiske og noverande statlege instansane grupperer deler av eller heile M&R mot Trondheim. Når det gjeld mangelen av tradisjon for namnet «Midt-Norge»/«Midt-Noreg», så har det rett nok berre vore i praktisk bruk sidan kring 1950. Slik sett slår det fylkesnamnet «Møre og Romsdal» med mesta tjue år.
Argumentet at «Midt-N.» er fleirtydig er parallelt med at «Trøndelag» (med eller utan Namdalen? Bindalen? Nordmøre? Herjedalen? Innset? Eidsøra? Lierne? Frostviken? — eller til og med Jämtland, for den del...), «Trondheim» (byen? amtet? lenet?), «Vestlandet» (med eller utan Sunnmøre? Agder? Valdres?) osv. er fleirtydige. Medan «Trøndelag» og «Trondheim» er definerte som politiske entitetar, er ikkje «Vestlandet» det. Derimot er faktisk «Midt-Norge»/«Midt-Noreg» definert gjennom fleirfaldige statlege institusjonar, der dei aller fleste (Frostating lagdømme, Helse Midt-Noreg, Arbeidstilsynet Midt-Noreg, Skatt Midt-Noreg, Statens vegvesen, region midt, Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge, Kystverket Midt-Norge, for å nemne nokon) er einige om at Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal hører med under Midt-Noreg.
Argumentet for å følgje noverande fylkes- og kommunegrenser som hovudregel her på wikien er nettopp at desse er politisk definerte. Da bør vi vel sjå på kva det offentlege seier om denne saka i reell formell inndeling og realpolitikk òg?
Om sunnmøringar reknar seg som trønderar eller ikkje er vel ikkje så veldig relevant her. Det er ingen som prøver å seie at sunnmøringar er trønderar. Dei er ikkje sogningar heller... Derimot prøver eg å seie det følgjande:
- Ut frå ei fagleg vurdering kombinert med den formelle inndelinga bruka av mange offentlege og private institusjonar, er det naturleg å legge Møre og Romsdal til Midt-Noreg (det noverande politisk definerte namnet — jfr. andre politisk definerte namn som «Møre og Romsdal», «Buskerud» og «Østfold».
- Ut frå eit lokalidentitetssynspunkt er det naturleg å gjera unntak for Sunnmøre ut frå at dei har sterke kulturelle og språklege trekk til felles med Vestlandet, og dette kan forsvarast fagleg for Sunnmøre.
Når det gjeld forvirrande oppsett på Midt-Norge-forsida, så er eg heilt einig. Opprinneleg var oppsettet mykje tydelegare der, men så vart undersidemalane gjort litt for like. Den biten er det lett å fikse, og eg skal sjå kva eg får gjort med det.
Når det gjeld forvirrande utval på Midt-Norge-forsida, så heng dette mykje saman med at berre nokre av landskapa har fått forsider enno. Dette vil ordne seg automatisk når vi får meir lokalstoff frå Dalane i Sør-Trøndelag og frå Stjørdalen og Innherad.

Eg har eit forslag til «kompromissløysing», men trur den noverande løysinga (som eg ikkje veit om at nokon frå Møre og Romsdal har noko som helst imot) er betre:

Vi beheld landsdelsforsidene i venstre marg, men legg til lina «Etter fylke» som lenkje til ein alfabetisk inngang etter fylke.
- Landsdels- og fylkesforsidene blir haldne separate.
- Landsdelsforsidene underdeler berre til landskap, medan fylkesforsidene underdeler direkte til alfabetiske kommunar.
- Både landskaps- og fylkesstrukturane har lett tilgjengelege lenkjer til alternativ struktur.

Eg vil laga eit grafisk tydelegare oppsett på Forside:Midt-Norge no, og så får vi sjå om dette gjer ting betre.

-- Olve Utne 29. aug 2008 kl. 16:46 (CEST)

Mal:Commons

Denne ser ut til å generere to kolonner, der det egentlig bare trengs én (se f.eks. Harstad kommune). Dette resulterer i et grått felt til høyre for teksten som presses sammen mot venstre marg. Kan noen se på dette? Siri Johannessen (Siri J) 2. sep 2008 kl. 14:24 (CEST)

Jeg kan prøve å se på det i kveld, ut at jeg kan love at jeg finner en god løsning. Det burde være mulig å bare legge om malen litt. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. sep 2008 kl. 16:42 (CEST)

Ser du fikk det til - takker! Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)

Interessant, jeg oppfattet det som at jeg ikke fikk det til. Slet litt med PC'en igjen, så den drev og skrudde seg av og på og jeg ga litt opp. Det var like før jeg gjorde som en av elevene mine og kjørte knyttneven gjennom skjermen. Så jeg aner ikke hva som har skjedd med malen. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 10:55 (CEST)

Hmmm - selfhealing? Det ser ut til å være fikset i alle fall. Har vist min PC vinduet en del ganger, og fortalt den hvor langt ned det er... Det hjelper av og til :) Vurderer dog å skifte til et annet OS. Siri Johannessen (Siri J) 4. sep 2008 kl. 11:14 (CEST)

Endring i Mal:Wikipedia

Det er nå gjort en endring i {{Wikipedia}}, slik at det som standard legges inn en linje som sier: «Denne artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.» Det man bør være oppmerksom på er følgende:

Ekstralinjen finnes i tre former, slik at den tilpasses til målform i malen. Er artikkelen merket wikipedia|nn kommer den på nynorsk, wikipedia|no gir bokmål. Wikipedia|en gir bokmål.
Når artikkelen er tilpasset til lokalhistoriewiki.no (kategorier er i orden, riktige infobokser er brukt, maler som ikke finnes her er fjernet, bilder er ordnet og aller viktigst, det lokalhistoriske aspektet er satt i sentrum) kan man fjerne ekstralinjen. Dette er enkelt å gjøre. Hvordan malen ser ut styres av en switch. De tre kodene som er brukt til nå er en, no og nn, avhengig av hvilken versjon av Wikipedia man har hentet det fra. Når artikkelen er ferdig tilpasset endrer man bare denne koden til en-tilpassa, no-tilpassa eller nn-tilpassa. Mer skrivemåten, vi bruker formen «tilpassa» som er felles i nynorsk og bokmål.
Hvis dette virker veldig forvirrende, bare spør. Chris Nyborg (Cnyborg) 4. sep 2008 kl. 22:25 (CEST)

Konfirmasjon(er), gravferd(er)?

Hva er best? A) «kategori:konfirmasjon, kategori:gravferd» eller B) «kategori:konfirmasjoner, kategori:gravferder»? Eller andre varianter? -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 11:18 (CEST)

Det blir litt forskjell i aspekt. Konfirmasjon og gravferd er egnet for artikler om fenomenene, mens konfirmasjoner og gravferder er mer egnet til artikler om spesielle konfirmasjoner og gravferder. For konfirmasjon heller jeg sterkt mot entallsformen, fordi det i svært liten grad vil være aktuelt å skrive om en spesiell konfirmasjon. For gravferder vil det nok være litt annerledes, f.eks. for kongelige gravferder og slikt som kan fortjene egne artikler ettersom de er viktige hendelser for stedet hvor de foregikk. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. sep 2008 kl. 13:08 (CEST)

Ja, jeg tenkte i samme baner. Det er kanskje mest logisk å ha entall i konfirmasjon (komfærmássjon på Nordmøre, forresten) og flertall i gravferder. -- Olve Utne 12. sep 2008 kl. 13:37 (CEST)

Lokalhistoriske gåter

lokalhistoriewiki.no:Lokalhistoriske gåter er nå opprettet, slik at vi kan begynne å samle små og store mysterier fra lokalhistorien som vi ønsker hjelp med å finne ut av. Ikke sitt og la gåter plage deg – sørg for at også andre får dem på hjernen. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. sep 2008 kl. 22:57 (CEST)

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

Per i dag velges artikler ut til forsider ved hjelp av malene og (Q for quality). Dette er opprinnelig tenkt som kvalitetsmerking, der Q1 er av god nok kvalitet til å velges ut, mens Q2 er av svært god kvalitet. Dette var en god plan på tegnebrettet, men i praksis har det meldt seg andre behov. For at det skal være mulig å få igang forsider må det være en viss mengde artikler av god nok kvalitet, og derfor har vi måttet bruke malene nokså ukritisk. Når det finnes mange artikler om et område kan man begynne å være selektiv i forhold til kvalitet, men i utgangspunktet er det viktig å komme i gang slik at forsidene fungerer. På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe, og å markere det ved å endre malnavnet. Forslaget så langt er F1 og F2, der F står for forside. Kvalitetskravet blir da først og fremst i forhold til utvalget av artikler om et område (tema eller geografisk område); er det mange artikler kan man vurdere å merke bare de beste, er det få artikler må alt som er verdt å presentere merkes. Å beholde to nivåer virker greit, da vil F2 fortsatt være forbeholdt artikler som er spesielt uttømmende og velskrevet.

En slik endring er ikke noe stort arbeid i utgangspunktet. Malen kan nemlig endres og flyttes, og man trenger ikke å gå inn og endre den i artikler der Q1 og Q2 er i bruk; det vil omdirigeres av seg selv, og så bytter man over navn på malen etterhvert som man redigerer på andre ting i dem. Her trengs det altså ingen stor dugnad, selve omleggingen krever bare noen få minutters arbeid.

Jeg ser for meg at det fortsatt er greit å stille noen kvalitetskrav, spesielt i forhold til artiklene som får merking med F1 eller F2 har et lokalhistorisk tilsnitt, at de er riktig formatert og kategorisert, at informasjonen er korrekt og objektiv og at språket er greit i dem. Dette har også vært praksis så langt, selv om kvaliteten på mange artikler som er merket er lavere enn det var tenkt i utgangspunktet. Malene skal altså ikke lenger forstås som et kvalitetsmerke, men som et redskap for å gjøre utvalg til forsider. Jeg tror det er flere fordeler med dette; den viktigste er nok at vi ikke utgir det for å primært være en kvalitetsmerking når det er så nødvendig å bruke det for å starte forsider. Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene. Chris Nyborg (Cnyborg) 12. okt 2008 kl. 00:15 (CEST)

Ingen kommentarer til dette – kan det tolkes dithen at det er i orden å gjøre endringene? Chris Nyborg (Cnyborg) 21. okt 2008 kl. 09:00 (CEST)

Ingen kommentar kan også - kanskje i sær i dette tilfelle - bety at problemstillingen er stilt noe utilgjengelig for "hvermannsen". «På kurset 11. oktober snakket noen av oss derfor om å omdefinere dette noe» blir - i alle fall for de av oss som IKKE var på kurs, litt utydelig. Slik jeg forstår denne omleggingstankegangen - går den på å gi anledning til å lage forsider - uten at artiklene i og for seg er "prima vare" - de kan med andre ord også være litt "sekunda". Når Marianne nå er i gang med å lage "kvalitetsmerkede" artikkeleksempler på inngangsportalsida så skulle det kanskje heller ikke være store vansker med å forfølge den "tråden" til også å gi veldig gode artikler et kvalitetsstempel - i tillegg til F1 og F 2 - som slik jeg fortsatt opplever det - vil være "godt nok" til å generere forsideartikler (i den startfasen må foreløpig er inne i)? I alle fall skjønner jeg denne "tesen": «Å få opp en forside om et område er inspirerende for de som jobber med det, og det er også hyggelig å se sine egne artikler på forsidene.». Mao; er min tolkning rett så har du/dere min tilslutning.--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 11:34 (CEST)

Tolkningen din er nok riktig. På forsidene ønsker jeg, og sikkert de fleste her, at artiklene skal være så gode som mulig, men kvalitetsnivå blir relativt i forhold til utvalget. På Gamlebyen i Fredrikstads forside er det mye godt å velge mellom, på forsider hvor det er liten aktivitet må man ta hva man haver. I forhold til Mariannes kvalitetsmerking har vi muligheter for å gjøre det på flere måter. Det kan legges inn en usynlig mal som hentes opp gjennom dynamiske lister, slik at oversikten lages automatisk, eller vi kan gjøre det ved at artiklene som har slik kvalitet legges inn manuelt på oversiktssiden Marianne har laget. Den siste metoden er kanskje den mest oversiktlige i forhold til at ikke hvem som helst kvalitetsmerker en artikkel. Det kan da også være greit å bruke diskusjonssiden til oversikten for å komme med forslag til artikler som bør merkes. Chris Nyborg (Cnyborg) 21. okt 2008 kl. 12:33 (CEST)

Jeg er beroliget. - Særlig har jeg sans for utvalgsmetoden med å legge artiklene manuelt over til Mariannes "kvalitetssikrede" oversiktsliste, og jeg synes også at poenget med å bruke diskusjonssiden til formålet er veldig bra. --Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 12:43 (CEST)

æøå-problemet

Det virker som om noe har skjedd med æøå-problemet med bilder. Det må testes litt med opplasting av nye bilder, men bilder som i lengre tid ikke har blitt vist dukker nå opp, så det ser bedre ut. Hvis noen har gjort seg noen observasjoner om dette er det fint om de deles med andre her. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 09:46 (CEST)

Det der höres bra ut :) I natt lastet jeg opp to bilder av Såner kirke (dine) på nytt, fordi det ene ikke virket som det skulle i infoboksen. Ville være deilig å slippe å sjekke / laste opp alle med norske tegn i filnavnet på nytt. Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 09:51 (CEST)

Jeg ser at Bilde:Hølen Røttergården01.JPG nå fungerer som det skal, og det virker bra ellers også. Skal gjøre noen tester med navn senere. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 13:14 (CEST)

Det fungerer i ukens bilde, men ikke i infobokser ser det ut til - testet bl.a. i kirkeboksen, der blir ikke thumb'en generert som den skal. :S Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 14:00 (CEST)

Det fungerte ikke med nyopplastet bilde. Men det at det fungerer i ukens bilde gir meg noen hint om hvor det er mulig at problemet ligger; det er noe som har skjedd på serveren, men det er mulig at vi kan fikse det med en eller annen innstilling. Skal lete litt rundt. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 17:13 (CEST)

Røde lenker

Det har vært noen diskusjoner omkring røde lenker i det siste. Rødlenking i artiklene til nye brukere ser ut til å kunne gjøre dem forvirret, og enkelte føler det som et press å skulle gjøre røde lenker i "sin" artikkel blå. Jeg vet ikke hvor utbredt denne følelsen er hos nye brukere, men vi kan jo være litt obs på det. Det viktigste for wikien nå, er etter min mening uansett at vi jobber grundig og i dybden med enkeltartikler om temaer vi har spesiell interesse for og/eller kompetanse på. Røde lenker er genialt, men vi må være bevisst på at de lett kan oppfattes som en invitasjon til bredde, fremfor dybde. Og bredden kan heller komme etter hvert og med et økende antall brukere. Jeg ser på røde lenker som et langsiktig fellesprosjekt for hele gjengen av nåværende og kommende brukere. Og jeg syns ikke det er noen fordel for wikien om vi, mer eller mindre formålsløst, lager flest mulig artikler på grunnlag av røde lenker. Utgangspunktet for å opprette en ny artikkel må være at vi har noe lokalhistorisk å tilføre et tema. Hvis vi ikke har det, kan vi med fordel overlate den røde lenken til noen andre. Men når det er sagt: grav dere gjerne ned i en artikkel og lag utdypende artikler på grunnlag av røde lenker! Artikkelen om Son er et godt eksempel på dette. Fra hovedartikkelen, kan vi klikke oss inn på fordypningsartikler om temaer som isproduksjon i Son, Slettamordet som fant sted i Son og Thonegården i Son. Moralen er altså at dere ikke må la de røde lenker ta motet fra dere, men la dere gjerne inspirere av dem! :) --Marianne Wiig 16. okt 2008 kl. 10:51 (CEST)

Veldig bra innspill. Jeg vil gjerne legge til en ting som jeg har lagt merke til - mange artikler som er hentet fra Wikipedia har lenker til artikler om temaer som passer i et allmennleksikon, men som har liten eller ingen plass her. I tilpasningen av artikler er det ikke bare innholdet, den lokalhistoriske profilen, vi må jobbe med, men også lenkingen fra artikkelen og evt. annet i oppsettet som avviker. Chris Nyborg (Cnyborg) 16. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

Chris` merknad tiltredes!--Gunnar E. Kristiansen 16. okt 2008 kl. 14:51 (CEST)

Hmm! Burde vel egentlig holde meg avsidig under mottoet "den som tier samtykker" :) Men, jeg er også enig :) Siri Johannessen (Siri J) 16. okt 2008 kl. 14:54 (CEST)

Jeg har også tenkt på dette med lenking til ting som vanskelig kan gjøres lokalhistorisk relevant. Det kan være en like "god gjerning" å fjerne en lenke som å opprette en artikkel utfra lenken! (Denne var det Marianne Wiig som skrev. :) )

Lisensbrudd

Det er kommet et brev til undertegnede om at NLI krever eierskap på bidrag fra undertegnede, og slik brevet er stillet, for alle bidrag på denne wikien. Dette er i strid med påførte lisenser på denne wikien og også på wikiene der artiklene er hentet. — John Erling Blad (Jeblad) 20. okt 2008 kl. 22:16 (CEST)

Det medfører overhodet ikke riktighet at NLI krever eierskap til alle bidrag på lokalhistoriewiki.no. Vi står fullt og helt inne for de lisenser som er påført wikien. Når det gjelder brevet det her vises til, inngår dette i en komplisert sak med både juridiske, økonomiske og personalmessige sider. Saken er tosidig og uavsluttet, og jeg tror våre bidragsytere vil ha full forståelse for at NLI ikke kan gå inn i noen diskusjon om saken i et offentlig diskusjonsforum. --Knut Sprauten 21. okt 2008 kl. 11:01 (CEST)

Takk til Knut Sprauten for avklaringen.--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 11:17 (CEST)

Fint at dette ble avklart, de fleste forstår vel også at vi alle må forholde oss til lisensene her inne. --Harry Wad 21. okt 2008 kl. 12:14 (CEST)

Jeg har bedt om en klargjøring fra advokatene som forfattet brevet. De mener den aktuelle teksten og/eller tolkingen er en «missforståelse» og jeg har bedt om en skriftlig klargjøring. En interessant formulering var det, og ikke helt uventet – gitt lisensieringen. — John Erling Blad (Jeblad) 21. okt 2008 kl. 14:25 (CEST)

Begivenheter - fødsel og død

Mange av biografiene som er lagt inn mangler gjerne både fødselsdag og dødsdag. Når man da skal registrere disse på årstallet; hvilken formulering anbefales da? F.eks herr NN som ble født 1921 og døde i 2003. - Et uartig tema, men det må vel finne sin løsning det også?--Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2008 kl. 23:03 (CEST)

Hvis jeg forstår deg rett tenker du på det man kan se på 1951, der dødsdagen mangler. Jeg legger det bare inn uten noen dato, ikke noe mer styr enn det. Der det finnes noen med dato og noen uten er det greit å samle de uten dato nederst. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 00:11 (CEST)

Nå hadde ikke jeg sett på 1951, men vi ser ut til å forstå hverandre uansett. Å samle de udatrte i en sekk kan jeg og se er fornuftig. Takk!--Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 12:15 (CEST)

Kategori Husmannsplassar

Eg tek sjansen på eit innspel her, sjølv om eg er alt for sporadisk inne, og ikkje hadde tid til å vere med på kurset (vonleg fann eg ut korleis eg skal starte slike diskusjonar).

I går kveld tok eg meg litt på tak og starta med å legge inn litt stoff frå Lesja. I dag ser eg dei forsøka på kategorisering eg gjorde er blitt endra. Det er sikkert fornuftig, for eg har ikkje heilt forståinga av desse kategoriane enno (eg kopierte frå tilsvarande artiklar etter beste evne).

Men eg stussar litt over ei endring: kategorien "Gardar i Lesja kommune" kopierte (og redigerte) eg frå ein annan artikkel. Så skreiv eg inn litt om ein av husmannsplassane i bygda, og nytta "Husmannsplassar i Lesja kommune" som kategori. Den ser eg er blitt endra til berre "Husmannsplassar". Skal det forståast slik at alle husmannsplassar i heile landet skal samlast i ein kategori? I Lesja ver det i alle fall 250 husmannsplassar, og det gjeld nok mange andre bygder òg. Eg har tenkt å skrive litt om mange av desse plassane.

Eg ville derfor gjerne ha ei forklaring på kvifor gardar, men ikkje husmannsplassar, skal kategoriserast etter kommune? --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 09:07 (CEST)

Slik det er no, så blir husmannsplassane sorterte både under «Garder i X kommune» (og dermed under Lesja kommune i dette fallet) og under «Husmannsplasser». Eg er heilt einig i at husmannsplassar i heile Noreg blir ein alt for vid kategori i lengda. Vi kan nok trygt opprette «Husmannsplasser i Oppland», så blir det i alle fall litt lettare å finne dei att i kategoritreet. Eit anna problem er at svært mange husmannsplassnamn så vel som matrikkel-/namnegardsnamn går att fleire stader i landet. Derfor kan det vera lurt å bruke namn som «(Gard) i Lesja» eller «(Husmannsplass (under Gard)) i Lesja». -- Olve Utne 22. okt 2008 kl. 10:11 (CEST)

Olves forklaring stemmer med mi, men eg kan leggje til litt: Husmannsplassar vil ofte bli omtalde i samleartiklar for ein gard, eller dei har med tida fått eit eige gardsnummer. Dei vil difor hamne både i kategoriane for husmannsplassar og gardar. I standen for å ha to kategoriar for same område kan vi nytte dynamiske lister for å hente dei ut. Kategorisering på fylkesnivå kan vi som Olve seier trygt gjere, men systemet blir meir fleksibelt om vi held oss der i staden for å bruke kommunenivå på plassane. Om det visar seg at det blir svært mange artiklar i ein kommune er det ikkje noko problem å lage ein kategori seinare. Eg kan nemne at eg har oppretta Garder i Lesja, så no blir dei lista opp der. Vi kan i malen som nyttast for å hente gards- og bruksnummer og leggje inn ei linje for type, der det kan stå til dømes husmannsplass, prestegard, herregard osb. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 10:30 (CEST)

OK. Da har eg lagt inn den andre plassen under Brandlie, som aldri vart skyldsett. Den kan pr definisjon ikkje leggast inn som gard under Lesja, og eg må altså inn enten via husmannsplassar i fylket eller den garden han låg under. Eg vil nok tru det vil bli behov for ein kategori husmannsplassar i kommunen, t.d. for skulebruk.

Vi må nok sjå nærare på dette. Kategoriane skal på den eine sida vere så presise som mogleg, og på den andre sida vere gode for lesarane å finne fram i; dei to tinga er det ikkje alltid så lett å kombinere. Ein moglegheit er å leggje inn plassen i artikkelen om garden han lå under, slik det ofte er gjort i bygdebøker. Sjå til dømes på nokre av artiklane Olve har skrive som ligg på Garder i Aure. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 13:05 (CEST)

Denne saken kan nok bli vrien ja; det rinner meg i hu at Harry Mære har skrevet om plassene på Leira i Sparbu - de var lagt dit - såvidt jeg minns - uten at de egentlig "lå under gården". Se Årbok 1978 : Nord Trøndelag Historielag s.106 - og "serien" hans fortsetter i fleire bind framover. Men sjølsagt; noen må legge inn disse plassene for at problemet oppstår. --Gunnar E. Kristiansen 22. okt 2008 kl. 13:20 (CEST)

Eg har sett raskt på løysinga i Aure, og det kan vere ok for dei fleste plassane, men slett ikkje alle. I Lesja - og sikkert i mange andre bygder - vart det rydda plassar i sameiger eller bygdeålmenningar. Desse vart enten skyldsette med eigne gardsnr (tilsv.) eller nedlagde og borte. Eg trur m.a. behovet t.d. for å bruke ein slik wiki i skulen i ei bygd krev gode kategoriseringar slik at elevane finn fram til det dei treng. Husmannsvesenet er truleg eit godt døme. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 13:47 (CEST)

Ser Lesja kommune er lagt inn som kategori under den umatrikulerte plassen. men å liste ut alle dei 250-300 plassane i Lesja som artikkel under kommunen alfabetisk etter namnet saman med alt anne, trur eg ikkje er særleg heldig. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 13:51 (CEST)

Det er ei kortvarig løysing inntil vi finn ut korleis vi skal gjere dette. Vi må mellom anna sjå på oppsettet for gardstabellane så dei fungerer godt. Vi må óg ta omsyn til at mange lesarar ikkje har skilnaden mellom plass og gard klart for seg; du nemner bruk i skulen, og eg trur dei fleste elevar tenkjer på alt som garder. Når vi sett dette opp mot at vi må ha kategoriar som er fagleg korrekte kan det vere best å skunde seg langsamt og bruke nokre få dagar på å få dette på plass. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. okt 2008 kl. 15:02 (CEST)

Eg har ingen motforestillingar mot å prøve seg fram og skunde seg langsamt - for all del. Men eg tvilar likevel på om skuleelevar eller andre assosierer nokre attgrodde steinmurar i ein skogkant med dagens gardsbruk. Husmannshistoria har vore neglisjert i mange lokalhistoriske samanhengar og det har til og med vore oppfatta som belastande å ha slik slektsbakgrunn - derfor meiner i alle fall eg det er viktig å få ho fram også her. Ser derfor fram til at de finn på ei praktisk løysing som fangar opp kompleksiteten i kategorien. --Arnfinn Kjelland 22. okt 2008 kl. 15:39 (CEST)

Kategori på Hurtigruta

Disse kategoriene er lagt til; Ferjesamband | Etableringer i 1893 Etableringer i 1893 kan jeg godta, men ferjesamband?? HVa med «Rutegående skip» el.l.?--Gunnar E. Kristiansen 26. okt 2008 kl. 20:49 (CET)

Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Jeg har mange interesser på det lokalhistoriske området og de fleste faller helt klart innenfor det lokalhistoriewiki.no arbeider med. Jeg går ut fra at det i utgangspunktet omfatter Norge og norske territorier. Men vi nordmenn er et farende folk som også har slått seg ned i fjerne strøk, som i antarktiske områder (f.eks. Grytviken), i Amerika (norske bosetninger, aviser m.v.) og nå i moderne tider i f.eks. Libanon og Afghanistan der det har oppstått norske miljøer som har eksistert over kortere og lengre tid. I hvilken grad faller disse områdenes historie inn under denne wikien? Emigranthistorie bør kanskje veies opp mot «ekspedisjonsperioder»? Jeg har nemlig skrevet en del om den norske delen av Unifil på Norsk Wikipedia. Mye av dette blir detaljinformasjon som jeg synes strekker Wikipedias strikk ganske langt; f.eks. som norsk kultur i Unifil – et tema som nok har interesse for flere utover de vel 21.000 nordmenn som har Unifil-bakgrunn. Kan dette være noe som med fordel kan flyttes over til denne wikien og utvides her? Jan S. Krogh (Jakro64) 25. okt 2008 kl. 12:25 (CEST)

Det må da være relevant med en underkategori i Kategori:Demografi både innenfor Kategori:Migrasjon og andre kategorier selv om dette kommer på siden av wikien for øvrig. Mange artikler her omhandler generelle temaer på siden av det lokale og det historiske. Det sentrale for leksikonet er at artikkelen gis en lokalhistorisk vinkling og dermed gir et bidrag til det totale bildet. --Svein Askheim (SOA) 25. okt 2008 kl. 13:18 (CEST)

Stoff fra Wikipedia

Det foregår en diskusjon på Tinget på Wikipedia om gjenbruk av stoff derfra, og da spesielt om vårt gjenbruk. Vi har forsøkt å få til løsninger som gjør det mulig å gjenbruke stoff fra Wikipedia, men slik det ser ut nå virker det nesten umulig å få til i praksis. Vi kan importere artikler fra Wikipedia med hele historikken, men selv det er problematisk dersom det er sammentreff mellom et brukernavn på Wikipedia og et brukernavn her, og de tilhører to forskjellige personer. Når de begynner å snakke om at man til og med må beholde stubbmerking fra Wikipedia legges det opp til at det ikke er mulig å få til dette uten at det blir enormt med merarbeid.

Inntil dette eventuelt blir avklart foreslår jeg følgende:

Kun stoff fra Wikipedia der man selv er eneste bidragsyter importeres hit, under forutsetning av at det lisensieres under vår dobbeltlisens og at dette klargjøres i redigeringsforklaringen/på diskusjonssiden. Hvis man selv har startet en artikkel på Wikipedia, kan man ta den nyeste versjon der man selv er eneste bidragsyter, evt. luke ut bidrag fra andre og bare importere egne revideringer. Hvis andre brukere her har skrevet artikkelen på Wikipedia bør den brukeren oppfordres til å flytte over slik at stoffet kan relisensieres.
Stoff fra Wikipedia som ligger her nå må gjennomgås, og det kan se ut til at en betydelig andel av det må slettes.
Wikipedia kan være en fin kilde; da kan det skrives en artikkel som er tilpasset vår profil, og Wikipedia oppgis som kilde på linje med andre kilder. Det er da en fordel å bruke permanent lenke til den versjonen man bruker som kilde.

Det er synd at dette blir mer komplisert enn vi hadde håpet på, men vi kan ikke bryte lisensbetingelser, og så lenge ting er såpass uklart er det nok nødvendig å inntil videre konkludere med at stoff fra Wikipedia ikke kan gjenbrukes såfremt man ikke som bidragsyter der selv sitter på rettighetene. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. nov 2008 kl. 20:00 (CET)

Det virker overilt å kutte ut å importere stoff fra Wikipedia på grunn av utsagnene til én enkelt bruker på Wikipedia, spesielt når denne brukeren gjennom lang tid har vist at han er i utakt med mesteparten av Wikipedia-samfunnet med sine tolkninger av diverse lisenser. Påstander om at stubbmarkeringer er «disclaimers» i GFDL-forstand minner mer om FUD enn om en reell bekymring, og kan nok tas med stor ro. Hver gang Jeblad kommer med utspill av denne typen (enten det nå dreier seg om at bilder av personer visstnok er tillatt på Wikipedia men ikke på Commons, at en stubb-merking skal være en «Warranty Disclaimer» som ment i GFDL-teksten eller hva det nå skal være) pleier jeg å tenke som følger: Har denne problemstillingen blitt diskutert på engelsk Wikipedia (der antallet brukere som bryr seg om [og ikke minst har bedre kunnskaper i] slike saker er mange hundre ganger større enn på de norske Wikipedia-utgavene)? Hvis svaret er at Jeblad har oppdaget noe som ingen andre har tenkt på, så konkluderer jeg alltid med at man trygt kan ignorere det han snakker om.

Holder lokalhistoriewiki seg til det som er skrevet i engelsk Wikipedia sin Wikipedia:REUSE er man nok på trygg grunn. Hadde denne hatt store hull og mangler ville det nok ha blitt oppdaget for lenge siden. --Kjetil Ree (Kjetil r) 3. nov 2008 kl. 20:54 (CET)

Problemet er at lisensspørsmålet skaper stor slitasje her. Det dreier seg ikke om en bruker, men også om den holdningen flere viser, at man ikke er interessert i å komme med noe konkret om hvilke artikler det gjelder her, men heller vil ta det opp på Wikipedia. Så lenge det er slik har vi ingen reell mulighet til å ordne opp når noen finner noe galt (og vi vet fra Wikipedia at man ikke finner alle feil selv, folk må si fra), og vi kan regne med at det blir åpnet nye slike diskusjonstråder der wikien henges ut. Inntil nowiki får klargjort hva som gjelder virker det i praksis umulig å gjenbruke materiale derfra. Jeg er også uenig i flere av tolkningene, og har forholdt meg til WP:REUSE som sier at en lenke vil være nok (de nevner tilfeller hvor det ikke nødvendigvis er nok, hvis historikk slettes, men det er vanskelig å se for seg tilfeller hvor det skjer). Men så lenge det ikke er avklart på norsk Wikipedia hvilke krav som gjelder virker det umulig å bruke det uten at vi pådrar oss negativ oppmerksomhet. Gevinsten ved å hente ting direkte inn, når det meste uansett må skrives om, virker veldig liten i forhold til det ekstraarbeidet som ligger der. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. nov 2008 kl. 21:24 (CET)

Jeg er ikke godt hjemme i lisensspörsmål, men at dette sliter stemmer. Jeg begynner bli lei av slike spill, og skjønner ikke helt hvorfor folk ikke kan si ifra når de finner at ting mangler. NLI kan mailes. Når det meste likevel må skrives mer eller mindre helt om er det like greit å ta den jobben og kreditere Wikipedia som en blant flere kilder. Desto mer om man skal drive gjetteleker om hva som ikke er merket. Siri Johannessen (Siri J) 3. nov 2008 kl. 21:52 (CET)

Du har selvsagt gode argumenter her, og når man føler at slike ting tar for mye krefter er det helt kurant å gjøre en vurdering om det virkelig er verdt det. Forhåpentligvis blir ting mye lettere når Wikipedia (kanskje) går over til en mer hensiktsmessig lisens. --Kjetil Ree (Kjetil r) 3. nov 2008 kl. 22:14 (CET)

Jeg ser nå at det har kommet en ny versjon av GFDL (i dag faktisk!) som tilbyr overgang til CC-BY-SA. [3] Jeg har ikke sett på detaljene ennå, men det ser ut som også lokalhistoriewiki kan omlisensiere GFDL-stoffet sitt til en Creative Commons-lisens, slik at alt dette GFDL-tullet kan omgås. Forhåpentligvis går også Wikipedia over til den nye lisensen, selv om dette ikke er avgjort ennå. --Kjetil Ree (Kjetil r) 3. nov 2008 kl. 22:14 (CET)

For å svare på Kjetils utspill, «Warranty Disclaimer» er alle ansvarsavskjæringer. Det er mulig å starte en diskusjon om hvor de starter og hvor de stopper, men at det kan defineres at noen av Wikipedias maler er innenfor definisjonen av en slik er nokså klart. At det deretter er nokså håpløst å definere hvor grensa går nedad er også ganske klart. En stubbmerking er et ekstremeksempel, men hvis vedkommende vil prøve å definere hvor grensa går så er jeg lutter øre.

Når det gjelder WP:REUSE så tror jeg det enkleste er å vise til at denne forutsetter en tolking av et «kollektivt forfatterskap». Noe slikt finnes ikke i GFDL. Det beste er nok å forholde seg til lisensen, enn både min tolking av den og andres, den er imidlertid nokså klar. En del brukere prøver å få en overgang til en alternativ lisens, men jeg har ingen tro på at det er gjennomførbart. Åndsverk er knyttet til de enkelte forfatterne, ikke til "Wikipedia". Et lisensskifte forutsetter ikke at nettsamfunnet sier ja til et lisensskifte, det forutsetter at forfatterne sier ja til relisensiering av sine verk. Åndsverksloven har her en åpning, men det forutsetter at en av hovedforfatterne sier ja til en relisensiering. Å påvise hovedforfattere er svært vanskelig. Denne wikien bruker bidragstelling for å skape en slags look alike men dette er ikke tilstrekkelig for å påvise hovedforfattere.

Jeg har tro på at problematikken rundt kreditering har løsninger, flere andre aktører diskuterer forskjellige løsninger. Såvidt jeg vet finnes det i alle fall fem aktuelle løsninger, det eneste som ikke er en løsning er å stikke hodet i sanden å påstå at problemet ikke finnes. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2008 kl. 22:32 (CET)

Hvis du mener at relisensieringen til CC-BY-SA ikke kan gjøres av nettsamfunnet bør du nok snarest ta kontakt med Wikimedia Foundation og Free Software Foundation og fortelle dem hvorfor, for disse aktørene hevder at det er mulig, og da har de vel oversett noe vesentlig? --Kjetil Ree (Kjetil r) 3. nov 2008 kl. 22:40 (CET)

Som jeg har sagt før så har jeg tro på at det finnes løsninger, men de består neppe i å påstå at det ikke er noen problemer.

Problemet med Åndsverksloven og manglende kreditering er velkjent, og undertegnede var ikke førstemann til å påvise det problemet. Problemet med opt out er diskutert med WM Foundation, og de mener at relisensieringen er gjennomførbar uten at dette skal skape problemer – selv om det kan være en del som ikke ønsker å akseptere en slik ensidig relisensiering. Kollektiv kreditering tror jeg er mye vanskeligere. Hvis alt går etter planen skal jeg ta det opp med en som kan mer om det i løpet av uka. Dette er uansett ikke riktig sted for denne diskusjonen.

En av løsningene på problemet med kreditering av forfattere kommer sannsynligvis til å bli laget, men det er ikke klart når og av hvem. Inntil det finnes en bedre løsning så tror jeg det enkleste er å gjøre som nettstedet allerede gjør, legge på en mal og lenke til artikkelen på Wikipedia. Jeg tror at en ekstra lenke som går til historikken er ønskelig, akseptabel kreditering for de fleste på Wikipedia, selv om den ikke er helt i samsvar med GFDL.

Det er også flere som ser på løsninger for å påvise opphavsrettsbrudd. Slike løsninger har to effekter, den opplagte er å finne slike brudd, men også en sekundær nemlig å nøste opp i lovlig bruk av materiale. Kanskje kan noen av disse løsningene brukes for å nøste opp hvilken artikler på denne wikien som stammer fra hvilken artikler på andre wikier. Muligens er CorenSearchBot [4] den som er best egnet for dere, selv om den vil feile der artikler er bearbeidet. Steget videre med identifisering av hvor i historikken det er overført stoff mellom wikiartikler er langt vanskeligere, men virker løsbart. — John Erling Blad (Jeblad) 5. nov 2008 kl. 02:30 (CET)

Inntil Jeblad har blitt enig med Foundation'ene ser det for meg ut til at det mest praktiske for lokalhistoriewikien vil være 1) slutte å bruke krefter på denne diskusjonen 2) kutte ut bruk av artikler fra Wikipedia annet enn som kilder. Dette er mer advokatmat enn noe for legfolk. Siri Johannessen (Siri J) 3. nov 2008 kl. 23:12 (CET)

Kommentar: Vi får bare bruke og behandle Wikipedia som en hvilken som helst annen kilde inntil dette er avklart. Wikipedia har jo ikke egenforskning så vi kan bruke samme kilde som wikipedias bidragsytere har brukt i sine artikler. Alt som ligger på wikipedia skal kunne hentes fra andre steder, det er vel bare bilder og illustrasjoner som vi trenger. Der er lisenser også betydelig enklere. --Harry Wad 3. nov 2008 kl. 22:48 (CET)

Ja, bilder og illustrasjoner er det enkelt å håndtere – bilder fra Commons er nok de som er enklest å laste opp her, det er langt vanskeligere med bilder man har liggende i skuffen. Så det er ingen grunn til å slutte å bruke det rikholdige lageret med bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. nov 2008 kl. 23:08 (CET)

Veldig fint om vi alle kan gå på bildejakt i skuffer og skap. De finnes sikkert masse gamle bilder i de fleste familier, sikkert mye som kan brukes her inne også. --Harry Wad 3. nov 2008 kl. 23:17 (CET)

Ja, men er det ikke det som er noe av vitsen da; å bruke egne eller slekt og venners godt arkiverte bilder - enten de lå i skoeske eller skuffer og skap? For oss som ikke er helt inne i terminologien; lisenser o.l. blir deler av denne debatten både slitsom - og skremmende. Nå finner jeg imidlertid at man er kommet til at "det enkle oftest er det beste". Og ang kildehenvisninger; alle kilder skal oppgis, lærte jeg - og da gjelder det vel her og? Enkelt og greit det og synes --Gunnar E. Kristiansen 4. nov 2008 kl. 10:06 (CET)

Lisensdiskusjoner og gjentatt uthengning av lokalhistoriewiki i Wikipedia-miljøet, skaper stor slitasje og tar fokus, energi og optimistme bort fra det vi virkelig vil, nemlig å skape god lokalhistorie. Det er trist at to så gode prosjekter som Wikipedia og lokalhistoriewiki.no skal bruke krefter på å motarbeide hverandre fremfor å utfylle hverandre. Heldigvis er mange både i Wikipedia-miljøet og utenfor positive til lokalhistoriewikien, og vi skal verken la oss knekke eller skremme av slikt som dette, men heller vise at vi tar kritikken alvorlig gjennom handling. lokalhistoriewiki.no har selvsagt ingen interesse av å skjule sine kilder, og det må det ikke sås tvil om verken i Wikipedia-miljøet eller i andre sammenhenger. Vi vil heller ikke bryte lisenser. Jeg går derfor inn at vi, slik Chris foreslår i sine tre punkter (3. nov 2008 kl. 20:00), fra nå av stanser import av stoff fra Wikipedia som vi ikke selv har opphavsrett til. Dessuten at vi går gjennom allerede importerte artikler og sletter det som er nødvendig. --Marianne Wiig 4. nov 2008 kl. 11:04 (CET)

Innlegget ditt har blitt sett på bokmålswikipedia. Det er leit at dette ble konklusjonen, men slik det er nå tror jeg det er et klokt valg. Det som er hentet over får sjekkes og vinkles og det som ikke hører hjemme må ryddes bort. Det vil uansett gi lokalhistoriewikien en klarere profil og muligens unngå mistolkninger om at den bare er den ørtende Wikipedia-klonen. Om jeg har sett rett, holder dere på NLI allerede på med slik rydding :) Siri Johannessen (Siri J) 4. nov 2008 kl. 13:08 (CET)

Huff, uttrykte meg ille bombastisk her - mente si at jeg er trist for konklusjonen men enig i handlingsplanen din... Siri Johannessen (Siri J) 4. nov 2008 kl. 14:21 (CET)

Jeg foreslår at det lages en underseksjon på denne tråden for de som ønsker å klargjøre at de gir NLI en mer eller mindre veldefinert utsettelse på å løse problemet med kreditering av forfattere. Det her er et problem som er vanskelig å nøste opp i på kort tid. For min egen del mener jeg at dette er greit for artikler i hovedrommet. Jeg skal se om jeg kan lage en oversikt over hvilken artikler på nliwikien som også finnes på wikipedia, det vil forenkle gjennomgangen en del. — John Erling Blad (Jeblad) 5. nov 2008 kl. 02:38 (CET)

Ovenstående oversikter er på ingen måte å oppfatte som utfyllende, det er oppføringer der tittel på denne wikien treffer i enten bokmsutgaven eller nynorskutgaven av Wikipedia. Artikler med {{Wikipedia}} er fjernet da det er antatt at disse er korrekt merket. Det betyr at i settene kan det være artikler med lik tittel men ulikt innhold, som derfor ikke er merket, det kan være artikler med lik tittel og innhold som har divergert over tid, og det kan være artikler med lik tittel og likt innhold – både i bokmåls og nynorskutgaven. — John Erling Blad (Jeblad) 5. nov 2008 kl. 05:12 (CET)

Titler på artikler om steder, personer og historiske hendelser vil stort sett være de samme på Wikipedia og lokalhistoriewiki, så det sier ikke nødvendigvis så mye om opphavet, men det kan være en grei liste å gå ut fra hvis vi stryker ting derfra etterhvert som det er klarert. Vi har også noen tilfeller der artikler har sammenfallende tema men forskjellig tittel fordi vi har et Norgesfokus; artikkelen her om andre verdenskrig var hentet fra «Norge under andre verdenskrig» på Wikipedia (den er nå slettet og erstattet av annen artikkel som er under arbeid). Det er også et antall artikler som enten er forfattet av en av våre brukere på Wikipedia og dermed relisensiert hit. Endel mindre artikler minner sterkt om Wikipediaartikler fordi det kun er basisinformasjon som er med og de er skrevet ut fra samme kilde; der begge wikier bare har et par-tre setninger er det vanskelig å avgjøre om det er kopiert eller om det er sammenfall av andre grunner. Det greieste er kanskje at de som har hentet stoff fra Wikipedia på et eller annet tidspunkt forsøker å få gjennom sine egne bidrag først; da vil mye forsvinne uten at man trenger å gjette på opphav. Når man sjekker artikler man ikke har lagt inn selv er det viktig å sjekke første versjon, siden det kan ha skjedd store forandringer. Chris Nyborg (Cnyborg) 5. nov 2008 kl. 10:24 (CET)

Kjempefint at du har lagd disse listene, John Erling! De er veldig greie utgangspunkter for å få avdekket artikler som er hentet inn uten kildeangivelse eller lisensmal. Selv om felles tittel, som Chris sier, ikke nødvendigvis betyr felles opphav, så vil jeg si at alle monner drar i jakten på artikler som vi ikke kan være bekjent av å la bli stående slik de står idag. Samtidig vil jeg absolutt støtte oppfordringen til Chris om å gå gjennom artikler man selv har hentet inn fra Wikipedia. --Marianne Wiig 5. nov 2008 kl. 11:02 (CET)

Fra en annen diskusjon er det kjent at artikler under et gitt nivå ikke nødvendigvis kan representere et opphavsrettslig beskyttet verk, men at en samling slike kan være det. Hvor disse grensene går er i høyeste grad diffust. Det er også klart at det er fremstillingen som er beskyttet og ikke opplysningene, så lenge det ikke er snakk om en database. I et par verktøy for å påvise opphavsrettsbrudd er det operert med en grense på tre til fem setninger innenfor et bidrag før det reises spørsmål om det er et opphavsrettsbrudd, hvorvidt dette er en "riktig" antakelse kan jeg ikke si, men det vil gjøre at stubber under dette nivået vil passere i disse systemene. Noen slik sjekk er ikke kjørt mot artikler hos dere, men det er vel grunn til å anta at en del lokalgeografiske artikler ville bli påvist som uaktuelle. Slike artikler, og personartikler, vil gjerne havne på samme tittel noe som ikke representerer et opphavsrettslig brudd i seg selv, men kan gjøre det vanskeligere å påvise om det har forekommet et slikt brudd for «tittelen er jo lik».

Forøvrig er automatisert påvisning av opphavsrettsbrudd svært komplisert, men det er utvilsomt at dere kan ha nytte av slike verktøy – på lik linje med en del andre aktører. Det er i alle fall to forskjellige hovedtyper av tilnærminger til problemet, hvor den ene tar utgangspunkt i forskjellige former for redigeringsavstand mellom tekstene og hvor den andre tar utgangspunkt entrofi der tekstene er sammenfallende. Mellom disse finnes det varianter. Hva som er riktig tilnærming er vanskelig å si. Sett opp en løsning, for eksempel CorenSearchBot [5], for derved å få en viss kontroll på import av slike artikler.

Det er også viktig at en fanger opp slike problemer når de oppstår, og starter en prosess for å løse dem, for dermed å utnytte de mulighetene som finnes for ansvarsavskjæring. Det er ikke slik at denne wikien har spesielt mye problemartikler, denne wikien er bare en av flere som har fått denne typen problemer. Problemet blir ikke mindre av at tolkingen av kravene til kreditering i aktuelle lisenser, lover og involverte nettsamfunn har endret seg betydelig over et par år. Spesielt kan nevnes kollektiv vs individuell kreditering, krav til identifisering av lisens ved kreditering, krav til identifisering av forlegger, diskusjoner om Wikipedia er å oppfatte som en forlegger, diskusjoner om stoff på wikier er publisert av nettstedet eller av opplaster, og så videre.

Jeg regner med at dette blir løst, selv om det kan ta noe tid, så lykke til med oppryddingen! — John Erling Blad (Jeblad) 5. nov 2008 kl. 12:41 (CET)

Ser at mye har skjedd med listene. Er det animo for at jeg skal lage revisjon uten de som er sjekket? (Beholde de gamle for referanse) Siri Johannessen (Siri J) 5. nov 2008 kl. 22:54 (CET)

Midt oppe i denne diskusjonen har jeg skrevet min første artikkel her, som jeg har lagt inn både her og på Wikipedia. Versjonene er helt like, med unntak av noen lenker og en tilpasset kategori, og jeg er eneste forfatter. Jeg har opplyst dette på diskusjonssidene til artikkelen både her og på Wikipedia, så jeg håper det er tydelig at det ikke dreier seg om kopiering fra det ene eller andre stedet. Blue Elf [] 6. nov 2008 kl. 18:48 (CET)

Et lite innspill som gjelder dette med artikler både på Wilkipedia og her. Jeg fikk denne rettingen idag: "Redigeringssammendrag: Tydelig at artikkelen er basert på artikkelen

med samme navn på bokmålswiki og ikke de oppgitte kildene." Dette er helt korrekt, men begge artiklene er skrevet av meg. Jeg har oppgitt kildene mer som veiledende. for dem som evt skulle ønske å lese mer. Det som står i artikkelen er mer eller mindre fra mitt eget hode i og med at artikkelen er om plassen jeg bor på. Er det slik at jeg ikke kan føre opp kilder på denne måten? Anne Brit Borgen 10. nov 2008 kl. 18:02 (CET)

Når en artikkel er skrevet av deg begge steder oppdager vi det normalt, hvis du har redigert innlogget, men den som merket artikkelen i dette tilfellet (fant den i historikken og sjekket selv) hadde ikke helt fått med seg det. Flott at du gikk inn og fjernet det; i listen er den forklart med "samme forfatter", så der er alt i orden. Vi prøver å begrense merking og sletting til det vi må ta, men hvis noe skulle gå med i dragsuget er det bare å endre tilbake – skulle noe ha blitt unødig slettet kan en administrator gjenopprette artikkelen. Chris Nyborg (Cnyborg) 10. nov 2008 kl. 22:43 (CET)

NS-medlemmer som kategori?

Hei

Ser at det nå begynner å bli en del artikler om sentrale personer fra andre verdenskrig, også NS-topper. Disse, bl.a. Bjørn Østring, er imidlertid noe uheldig katgorisert som "NS-medlemmer". Er det ikke bedre å heller kalle kategorien "NS-politikere" eller noe liknende, da tusenvis av nordmenn var medlemmer av partiet? Få av disse er verdige en artikkel på wikien, og dessuten kan kategorinavnet "NS-medlemmer" lett oppfattes som uthenging av forholdsvis uskyldige personer.

--Trond Nygård (Kallrustad) 6. nov 2008 kl. 12:06 (CET)

Min magefølelse er: NS-politikere: ja; anonyme NS-medlemmer: nei. Og da slutter den enkle delen av saken. Når det gjelder profilerte NS-medlemmer uten formelle politiske verv, men med offentlig uttrykte NS-synspunkter, så er jeg ikke sikker på hva som er best. Og hva med f.eks. avisredaktører med NS-medlemsskap? Hmm..... -- Olve Utne 6. nov 2008 kl. 13:47 (CET)

Her er det en glipp fra min side, det skulle vært NS-politikere i utgangspunktet. Offentlig uttrykte synspunkter er ikke nok til å kategorisere med partinavn, synes jeg, mens Østring var ungdomsleder og dermed hadde et sentralt verv. Har slettet kategorien NS-medlemmer. Chris Nyborg (Cnyborg) 6. nov 2008 kl. 14:52 (CET)

Slettede artikler

Er det mulig at vi kan få en liste over disse? Antagelig bør de fleste opprettes på nytt med andre kilder og referanser. --Harry Wad 10. nov 2008 kl. 16:23 (CET)

På det stadiet hvor vi er nå blir de liggende som røde lenker på /Titler som er felles med begge utgavene - original. Når vi tar de som er merket med {{Wikipedia}} får vi lage en oversikt over de som slettes, det skulle ikke være noe stort problem å ordne det. Chris Nyborg (Cnyborg) 10. nov 2008 kl. 16:51 (CET)

Du finner dem på Spesial:Logg/delete. Et grovt anslag er at rundt 8% av artikkelmassen blir berørt, eller noe over 20% av det som er på felleslista. — John Erling Blad (Jeblad) 11. nov 2008 kl. 08:25 (CET)

Det ser ut til å være en god del mindre enn 20% på lista som blir berørt. En sammenligning av innhold gir et dårlig bilde, f.eks. er praktisk talt alle artikler av Kallrustad også lagt inn på Wikipedia (der under brukernavnet Mattin, som er samme person), en stor andel av AnBors artikler er også lagt inn der, materiale har blitt kopiert inn på Wikipedia av wikipedianere (f.eks. artiklene om folketellinger) og Olve og jeg har hentet inn en del av det vi har skrevet (da i mange tilfeller "rene" versjoner fra før andre bidro til dem). Jeg vil tro at vi havner på nærmere halvparten av dette anslaget. Chris Nyborg (Cnyborg) 11. nov 2008 kl. 09:27 (CET)

Tallet på noe over 20% kommer fra antall slettede (var ca 70, er 91 for øyeblikket) og hvor mange artikler som er overstrøket så langt (~350 artikler). Tallet justeres til ca 8% på grunn av at omfanget til lista (~1450 artikler) er vesentlig mindre enn det totale antall artikler (4103 artikler). Antall slettede er dermed nokså begrenset, og tilsvarer vel noe mer enn oppryddingen i Harrty Potter på Wikipedia. — John Erling Blad (Jeblad) 11. nov 2008 kl. 15:34 (CET)

Ikke alt som er slettet har med Wikipedia å gjøre, har du tatt høyde for det? Siri Johannessen (Siri J) 11. nov 2008 kl. 16:13 (CET)

Par dager til å lista er tom, imponerende! — John Erling Blad (Jeblad) 18. nov 2008 kl. 12:52 (CET)

Hehe, takk for komplimentet (sender det videre til resten av gjengen) - er hardtjobbende folk her ;) Regnet på det, og det er under 20% igjen av den opprinnelige listen nå. Siri Johannessen (Siri J) 18. nov 2008 kl. 13:12 (CET)

Nå er hele listen faktisk gjennomgått. Hurra! Og det har skjedd i løpet av bare litt over to uker. Takk for strålende innsats til alle som har bidratt! Dere er en fantastisk dugnadsgjeng! :) --Marianne Wiig 20. nov 2008 kl. 20:42 (CET)

Dette var litt som å vaske bak kjøleskapet. En del styr og noe ubehag, men det føles veldig godt når det er gjort. Vi har med dette fått en veldig grundig gjennomgang av artikkelmassen; mer enn en fjerdedel (og alle de som det er mest sannsynlig at var hentet fra Wikipedia) er sjekket og andelen som måtte slettes var ikke stor. Mange av de som ble slettet er allerede erstattet, og de nye artiklene er mer tilpasset til vår profil. Vi ser også at det er veldig mange artikler som er skrevet for lokalhistoriewiki; vi er ikke bare en kopi av ting man kan finne ellers på nettet. Med den fokus dette har satt på problematikken vil det være lettere å ha slikt i tankene når vi går gjennom revisjoner, slik at vi holder vår sti ren. Det har med andre ord kommet mye positivt ut av dette for vår del. Chris Nyborg (Cnyborg) 20. nov 2008 kl. 20:55 (CET)

Artikler om kommuner

I en rekke sammenhenger er kommunen et sentralt begrep. I den betegnelsen er også navnet på det opprinnelige sognet som er interessant i forhold til kirkebøker, folketellinger etc. Navnet på svært mange tidligere kommuner fungerer i dag som stedsnavn i nåværende kommuner. Ytterligere endringer vil sannsynligvis komme. Uavhengig av dette siste, mener jeg at denne wikien vil være tjent med at alle kommuneartikler gjennomført opprettes med tittelen «x kommune». zero (Zero) 22. nov 2008 kl. 21:23 (CET)

Jeg er i prinsippet enig. I praksis er situasjonen dog den at mange av disse artiklene per i dag først og fremst er om stedet med samme navn som en tidligere kommune, og at kommunebiten bare tilfeldigvis nevnes. Vi vil i slike tilfeller uansett kunne trenge to artikler, en på stedsnavnet og en på stedsnavn kommune – og det kan vi dele opp etterhvert. Hvis en artikkel primært er om den tidligere kommunen synes jeg det virker helt greit å flytte den, og kategorien for tidligere kommune bør selvsagt ligge på den rene kommuneartikkelen når den er opprettet; inntil da virker det praktisk å la den ligge på artikkelen om stedet. En måte å sørge for at mest mulig havner rett på best mulig tittel kan være å endre lenker i Liste over tidligere norske kommuner, slik at vi har lenker klare på kommunene. Jeg mener også det er noen unntak, de små bykommunene som bare dekker et tettsted slik som Son og Hølen. De var bare små enklaver i Såner kommune, og å skille ut kommunestoffet i egen artikel blir kunstig. Det blir noe annet med landkommunene, som omfatter flere steder. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:10 (CET)

Legger til litt: Vardal er et greit eksempel på en artikkel som primært omtaler kommunen, og som derfor godt kan flyttes til Vardal kommune (NB! disse lenkene vil nok i løpet av kort tid bli misvisende i forhold til eksempelet). På den andre siden finner man Strømsgodset, som sier veldig lite om kommunen og som derfor bør ligge som en artikkel om stedet Strømsgodset. Chris Nyborg (Cnyborg) 22. nov 2008 kl. 23:16 (CET)

Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Innhold

Utseende på infobokser

Artikler fra Wikipedia

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Hjelpesider

Endrede menyer

Grenseløs kirkeboks?

Fylkesportalene

Jubileer

Notis på forsiden

NN gård

Kriterier for artikler om lokalhistorikere

Landsdelar på forsidene

Mal:Commons

Endring i Mal:Wikipedia

Konfirmasjon(er), gravferd(er)?

Lokalhistoriske gåter

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

æøå-problemet

Røde lenker

Lisensbrudd

Begivenheter - fødsel og død

Kategori Husmannsplassar

Kategori på Hurtigruta

Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Stoff fra Wikipedia

NS-medlemmer som kategori?

Slettede artikler

Artikler om kommuner

Navigasjonsmeny

Lokalhistoriewiki:Diskusjonsforum

Utseende på infobokser

Artikler fra Wikipedia

Nye seksjoner i diskusjonsforumet øverst?

Hjelpesider

Endrede menyer

Grenseløs kirkeboks?

Fylkesportalene

Jubileer

Notis på forsiden

NN gård

Kriterier for artikler om lokalhistorikere

Landsdelar på forsidene

Mal:Commons

Endring i Mal:Wikipedia

Konfirmasjon(er), gravferd(er)?

Lokalhistoriske gåter

Kvalitetsmerking og utvalg til forsider

æøå-problemet

Røde lenker

Lisensbrudd

Begivenheter - fødsel og død

Kategori Husmannsplassar

Kategori på Hurtigruta

Geografisk og kulturelt dekningsområde for lokalhistoriewikien

Stoff fra Wikipedia

NS-medlemmer som kategori?

Slettede artikler

Artikler om kommuner

Navigasjonsmeny

Søk