Breenmoen nordre (Kongsvinger gnr. 77/15)
| Breenmoen nordre | |
|---|---|
| |
| Nordre Breenmoen nærmest. Bak Tørmoen nye og gamle skole. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Moen |
| Først nevnt: | Ca. 1825 |
| Utskilt: | 1927 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 77/15 |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
_kart_1800.jpg)
Breenmoen nordre er en tidligere husmannsplass under Breen på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune, og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger langs Tuskinvegen og 500 m sør for garden Hynnen, og plassen er avmerket på kart fra år 1800. Rydningsmann her kan ha vært Kjeld Olsen fra Rud, født 1750. Han ble i 1781 gift med Olea Jonsdatter fra Skara i Grue. De fikk Olea i 1783 på Rud, og da hun døde to år senere hadde de etablert seg på Breenmoen. Der kom Kirsti til verden i 1789. Kjeld døde dette året, og enka ble gift med neste bruker.
Ole Andersen fra Nes i Grue ble i 1793 gift med enka på Breenmoen, Olea Jonsdatter. De fikk fire barn før Olea døde 1801: Jon 1793, døde 7 år gammel, Ole i 1795, Berthe i 1798, hun døde året etter, og til slutt Syver i 1801 som døde like etter fødselen. Ved tellingen 1801 var Ole 48 år og husmann med jord på Nordre Breenmoen. Han bodde på plassen sammen med sønnen Ole – som oppgis å være 8 år. Ole Andersen hadde to brødre, Hans og Anders, som en tid bodde på Søndre Breenmoen.
Johannes Eriksen, født 1792 og husmannssønn fra Rudsmoen (Søndre Breenmoen), ble den nye brukeren på plassen. Han giftet seg i 1819. Kona var husmannsdatter fra Svartbråten under Solberg, Lisbet Thomasdatter, født 1795. De fikk seks barn: Erik i 1822, Maren i 1825, Karen i 1827, Eli i 1830, Torsten i 1833 og Jon i 1836. Erik døde i 1829 – vel 7 år gammel. Året før døde bestefaren Erik Jonsen på plassen – 63 år gammel, mens enka hans, Kari Evensdatter døde på Breenmoen i 1834 – 78 år gammel. Johannes Eriksen døde som husmann i 1839 – 46 år gammel. Det ble en svigersønn som overtok plassen.
Karl Magnussen, født 1826 i Sverige var først gift med Karen Johannesdatter, og fra 1858 med søsteren Maren Johannesdatter. Ved tellingen 1865 er Karl er 40 år og oppført som husmann. Kona Maren er 41 år, og de bor sammen med fem sønner – hvorav Maren er mor til de tre yngste: Julius 11 år, Karelius 9 år, Martin 6 år, Karl 5 år og Emil 3 år. Hele familien emigrerer til USA. I 1870 reiser Karl og Maren til Milwaukee i Wisconsin sammen med seks barn: Julius, Karelius, Martin, Karl, Emil og Lauritz som er født 1868. Det kommer nye folk på plassen.
Nordre Breenmoen var en nokså stor plass. I 1865 hadde den 3 kuer, 7 sauer og 1 gris. Det ble satt 2,5 tønner poteter, mens avlingen besto av noe rug, litt bygg, noe blandkorn, 1,5 tønne havre og litt erter. I 1875 var plassen ubebodd. Det var heller ingen som brukte plassen ved tellingen 1891, men et par år senere kom en ny bruker.
Halvor Olsen (senere kalt Holt), født 1862 i Grue er sagmester og jordbrukende husmann på plassen ved tellingen 1900. Kona Berthea Martinsdatter, født samme år, er også tremenning, og de bor sammen med sju barn: Ole Marius født i 1884, Julius i 1887, Håkon Johan i 1889, Birger i 1892, Petter i 1895, Margit i 1897 og Ottar er født år 1900. Ved tellingen 1910 har familien flyttet til Holt, og plassen står igjen ubebodd dette året.
I 1913 fikk sønnen Ole Halvorsen husmannskontrakt, men ved tellingen 1920 er det Karl Kareliussen fra Søndre Breenmoen som har overtatt som husmann. Han var gift med Agnes Hansdatter, født 1883 fra Kveiland i Grue. Ved tellingen 1910 var familien bosatt på garden Årnes. De bor nå sammen med Paula født 1906 i Grue, Hilda født 1908, Sigurd 1909 og Alf i 1911.Plassen ble utskilt i 1927 med skjøte til Karl K. Moen. Han står også som eier i 1950:
| 15 | Moen nordre | 0 mark 52 øre | Karl K. Moen |
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.