Gunnar Stenersen (1901–1968)
Gunnar Henrik Eckersberg Stenersen (født 20. august 1901 i Kristiania, død 10. mai 1968 i Oslo) var forlagsdirektør, og NS-politiker undrer krigen.
Bakgrunn
Han var sønn av forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1866–1948) og Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930), og var bror til blant andre offiseren Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951) og kunstsamleren Rolf Stenersen (1899-1978).
Han vokste opp med familien i andre etasje i Hansteens gate 4, men familien flyttet da han var 15 år i 1916 til en nybygget, staselig villa i Nobels gate 43, tegnet av Kristen Rivertz.
Han tok examen artium på latinlinjen på Vestheim skole i 1921. Han tok deretter handelsutdannelse før han i 1925 begynte i farens virksomhet J.M. Stenersens forlag fra 1892 som kontorsjef og prokurist.
Han ble gift med Gerd Holmboe (1913–1989). De fikk barna Johan Henrik Holmboe Stenersen (1936–2002), forlagsdirektør og forretningsmann, og Karin Holmboe Stenersen (1939–2012), forfatter.
Virke
Utover på 1930-tallet måtte Johan Martin Stenersen trekke seg mer tilbake av helsemessige årsaker, og den daglige driften av forlaget ble overtatt av Gunnar Stenersen.
Han hadde blitt medlem av Nasjonal Samling (NS) i 1935 og som fornyet medlemsskapet høsten 1940. Dette skulle imidlertid ha medført visse problemer, da han var en høygrads frimurer og skulle da i henhold til NS' regler ha tre års karantene. Men Vidkun Quisling innvilget dispensasjon fra dette.
Under andre verdenskrig underla han forlaget et samarbeid med NS med et spesielt ansvar for å utgi norske oversettelser av tyske bøker, blant annet Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, Min kamp.
Forlaget endret under krigen, 1. juli 1941, navn til Gunnar Stenersens Forlag og utga nazistisk propagandalitteratur og ble i 1943 ble overtatt av det nyetablerte Centralforlaget. Gunnar Stenersen var også medlem av Kulturtinget og kommissarisk leder av Den Norske Forleggerforening, hvor han hadde vært varamedlem til styret siden 1935.
Forlaget var det eneste av de etablerte forlagene som helt og fullt tilpasset seg NS-myndighetene og den tyske okkupasjonsmakten og forlaget ble regnet som et av NS-forlagene sammen med Blix Forlag, Atlantic forlag, Viking forlag, Kamban forlag og Centralforlaget.
Da freden kom ble Gunnar Stenersen varetektfengslet og familieforlaget overtatt av broren Rolf som slik reddet det fra likvidering. Gunnar Stenersen ble løslatt fra varetekt i 1946. Han ble sommeren 1948 dømt til fem års tvangsarbeid og inndraging av kr 200 000, et beløp han bestred i rettstvister utover på 1950-tallet. Etter at han ble løslatt, drev han igjen familieforlaget og brorens nystartede Kunstforlaget, men han hadde ingen eierandel i disse virksomhetene. Det kom etter hvert til ettslig tvist mellom brødrene Rolf og Gunnar, som sistnevnte tapte. Han døde året etter.
Han er gravlagt i en familiegrav på Vestre gravlund.
Kilder og litteratur
- Studentene fra 1921, s. 303. Utg. Bokkomiteen for studentene 1921. Bergen. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk krigsleksikon 1940-45, s. 399. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oppføring hos gravplassetaten
- Søbye, Espen. Rolf Stenersen : en biografi, særlig s. 284 (landssvikdommen), og ss. 333–341. Utg. Oktober. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gunnar Henrik Eckersberg Stenersen i Historisk befolkningsregister